LUMNOR40217 Vitskapsteori og forskingsmetode (Vår 2020)

Obligatorisk emne i Masterstudium i norsk i skolen (120 studiepoeng) (heiltid og deltid).

Masterstudentar som har greidd tre studieår i 4-årig grunnskolelærarutdanning (GLU), etter rammeplan av 2010, kan søke om å få emnet innpassa som fjerde studieår og del av vitnemålsgrunnlaget for GLU etter nærare retningslinjer.

I dette emnet skal studentane lære om vitskapsteori og forskingsmetode, med vekt på nordiske og didaktiske tradisjonar. Det skal også førebu dei på gjennomføring av eit sjølvstendig forskingsprosjekt i samband med masteroppgåva. Kjeldekritikk er eit sentralt tema. Studentane skal få trening i å vurdere relevant forskingslitteratur, ulike typar datamateriale, og teoretiske og metodiske val relevante for skole- og klasseromsforsking. Det blir lagt opp til viktige etiske diskusjonar, der blant anna forsking på eigen arbeidsplass og bruk av barn og unge som informantar vil vere tema.

I samarbeid med biblioteket vil det bli undervist i referanseteknikk og avansert litteratursøk.

Kunnskap
Kandidaten

• har god oversikt over vitskaplege problemstillingar, forskingsteoriar og metodar i norskfaglege og norskdidaktiske spørsmål
• har kjennskap til ulike kunnskapssyn, og korleis dei påverkar forskingsprosessar
• har god kunnskap om ulike metodar for innsamling og analyse av empiriske data
• har kunnskap om forskingsetiske problemstillingar

Ferdigheiter
Kandidaten

• kan vurdere ulike metodar som er relevante for norskdidaktiske, språklege og litteraturteoretiske forskingsspørsmål
• kan analysere og vurdere kritisk alternative forskingsdesign
• kan ta stilling til forskingsetiske spørsmål og dilemma

Generell kompetanse
Kandidaten

• har kunnskapar og ferdigheiter til å kunne gjennomføre forskingsprosjekt på ein profesjonell og vitskapleg måte
• har akademisk skriveferdigheit og sjangerforståing
• kan utvise forskingsetisk dømmekraft

• Forelesingar og seminar
• Diskusjonar og presentasjonar i grupper og i plenum
• Praktisk oppgåveløysing, aleine og i grupper
• Sjølvstudium og kollokviegrupper

Det er ikkje knytt praksis til studiet.

Masterstudentar som vil ha emnet innpassa som del av siste år i 4-årig grunnskolelærarutdanning (GLU), skal ha praksis i samsvar med rammeplanen for GLU.

1. Individuell, munnleg presentasjon med drøfting av relevant faglitteratur for medstudentar og lærar
2. Etikk: Case-studium i gruppe, drøfta opp mot forskingsetiske retningslinjer, dokumentert med refleksjonsnotat. Målform: bokmål

Studenten vil få tilbakemelding frå faglærar og/eller medstudentar på arbeidskrava.

Arbeidskrava må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen.

Individuell, skriftleg heimeeksamen, 5 dagar

Studentane får utdelt eksamensoppgåve fem dagar før innleveringsfristen. Eksamenssvaret skal vere på ca. 6 sider. Litteraturliste og innhaldsliste kjem i tillegg. Målform: bokmål.

Karakterregel: A-F.

Litteratur - oppdatert 17.12.2019

Claudi, Mads B. (2013). Litteraturteori. Bergen: Fagbokforlaget. (281 sider)

Kjørup, Søren (2014): Menneskevidenskaberne 2. Roskilde Universitetsforlag. Elektronisk tilgjengelig:
https://www.saxo.com/dk/menneskevidenskaberne-2_soeren-kjoerup_epub_9788778674562 (218 sider)

Thurén, Torsten (2009) Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal norsk forlag (ikke kapittel 14 og 15) (175 sider).

Artiklar og enkeltkapittel
Aakvaag, Gunnar C. (2012) Moderne sosiologisk teori. Otta: Abstrakt forlag. Kapittel 6: Pierre Bourdieu: En konfliktteoretisk analyse. Side 148-171. (23 sider)

Axelsson, Marcus (2019). "That it is possible to overcome the differences between ‘them’ and ‘us’". En Membership Categorization Analysis-studie av fredspristalen 2012. I Språk och interaktion 5:1. (18 sider)

Barthes, Roland (1991 [1968]): 'Virkelighetseffekten ' i Kittang, Atle (m. fl) (red.) Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (7 sider)

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). (44 sider)
https://www.etikkom.no/globalassets/documents/publikasjoner-som-pdf/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi-2006.pdf
Flewitt, Rosie, Regine Hampel, Mirjam Hauck & Lesley Lancaster (2014). What are multimodal data and transcription? i Jewitt, Carey (red.). The Routledge handbook of multimodal analysis (2nd edition). London: Routledge. (s. 44-59) (16 sider)

Freeman, Melissa et al. (2007): Standards of Evidence in Qualitative Research: An Incitement to Discourse. I: Educational Researcher 36:1. S. 25-32. (16 sider)

Joffe, Helene & Yardley, Lucy (2004): Content and thematic analysis. In D.F. Marks & L. Yardley (eds.), Research methods for clinical and health psychology. London: Sage. (5 sider)

Johannessen, Janne B. (2003). Innsamling av språklige data: Informanter, introspeksjon og korpus. I Johannessen, Janne B. (red.) På språkjakt. Problemer og utfordringer i språkvitenskapelig datainnsamling. Oslo: Unipub. (s. 133-171) (39 sider)

Karlsson, Anna-Malin (2010). I textanalysens utmarker? Om att intressera sig för vad texter gör (och hur de gör det). I Byrman, Gunilla, Anna Gustafsson & Henrik Rahm (red.). Svensson och svenskan. Med sinnen känsliga för språk. Lund: Henrik Rahm. (s. 162-174) (13 sider)

Kjørup, Søren (1996) 'Humaniora' i Menneskevidenskaberne. Problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori. Roskilde universitetsforlag (72 sider)

Labov, William (1979). Sociolinguistic patterns. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. (kap. 8 'The study of language in its social context') (s. 183-259) (77 sider)

Lindström, Anna. 2000: Om konsten att spela in naturligt førekommande interaktion. Erfarenheter från inspelningar i hemtjænsten. I: Gunilla Byrman, Magnus Levin & Hans Lindquist (utg.), Korpusar i forskning och undervisning. ASLA:s skriftserie 13. S. 182-191. (9 sider)

Malterud, Kirsti. 2001: Qualitative research: standards, challenges and guidelines. I The Lancet 358. S. 483-488. (8 sider) Mæhlum, Brit (2011). Det ureine språket. Forsøk på en kultursemiotisk og vitenskapsteoretisk analyse. Maal og Minne 103/1. (s. 1-31) (31 sider)

Sjklovskij, Viktor B. (2003 [1916]): 'Kunsten som grep' oversatt av Sigurd Fasting, i Atle Kittang m.fl (red.): Moderne litteraturteori. Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

Sundqvist, Pia; Wikström, Peter; Sandlund, Erica & Nyroos, Lina (2018). The teacher as examiner of L2 oral tests: A challenge to standardization. Language Testing. (21 sider)

Sollid, Hilde (2002). Om observatørens paradoks. Målbryting nr. 6. (s. 175-190) (16 sider)

Winther Jørgensen og Louise Phillips (1999) 'Det diskursanalytiske felt' kap. 1 i Diskursanalyse som teori og metode. Roskilde Univeristetsforlag. (25 sider)