LMUNOR10417 NOR104 Litteraturhistorie og litteraturformidling (5-10) (Vår 2021)

• masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10
• undervisningsfag (90 studiepoeng) i kombinasjon med Profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 5-10
• undervisningsfag (60 studiepoeng) i kombinasjon med Matematikk eller Engelsk som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 5-10

• Bestått praksisperioder i 1. studieår
• Bestått NOR101 (5-10)

• tekstlesing i et litteraturteoretisk og kulturhistorisk perspektiv
• tolking og analyse av skjønnlitterære og sammensatte tekster
• didaktikk knyttet til skjønnlitteratur og sammensatte tekster
• litteraturformidling på tvers av medier

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskaper om ulike litteraturteoretiske perspektiver
• har litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i nordisk fiksjonslitteratur og sakprosa
• har innsikt i den faglige debatten om litterær kanon, dannelse og literacy
• har utvidede kunnskaper om ulike sjanger og medium og innsikt i hvordan elever fra 5.-10. trinn utvikler kunnskaper om disse.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan tolke skjønnlitterære tekster
• kan sette sentrale nordiske tekster inn i en historisk, kulturhistorisk og sosial kontekst
• kan veilede elever i litteraturforståelse
• kan legge til rette for litteraturundervisning i ungdomsskolen
• kan uttrykke seg korrekt og være stø i både bokmål og nynorsk rettskrivning

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i norskfagets idégrunnlag og historie
• har innsikt i nyere norskfaglig forskning
• har et kritisk blikk på norskfagets innhold
• har forståelse for norskfagets plass i skolens samfunnsoppdrag og kan se faget i et større dannelsesperspektiv
• kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i samfunnet

Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskningsbasert kunnskap. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet mot emnets læringsutbytte.

Digitale arbeidsmåter i emnet er blant anna:

Innføring i andre digitale undervisningsverktøy smartbøker / digitale bøker og andre digitale medium, videreutvikling av tekstbehandling med tanke på større tekstmengder og sitat-/referanseteknikk, videreutvikling av presentasjonsverktøy  til forskningsformidling. Studentene skal kjenne lover, regler og retningslinjer om opphavsrett og behandling av elevers. foresattes og kollegaers personopplysninger.

Det er tre uker praksis i 4. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

NOR104 har hovedansvar for praksis.

1. En individuell fagtekst. Tema kan hentes fra alle deler av fagstoffet.
2. Analyse og bruk av læremidler i praksisklassen. Muntlig presentasjon (jf. Plan for praksis).
3. Deltaking på profesjonsdager.
4. Praksisrapport etter mal (jf. Plan for praksis)
5. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis).

Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Sluttvurdering i emnet består av to deleksamener:

Deleksamen 1. Individuell hjemmeeksamen over tre dager av fagartikkeltypen med et kritisk, reflekterende og analytisk innhold knyttet til en eller flere av tekstene i studiet.
Karakterregel: A-F.

Deleksamen 2. Individuell skriftlig eksamen på fire timer der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff fra pensumet.
Tillatte hjelpemidler: ordbok/ordliste, både bokmål og nynorsk samt Kunnskapsløftet generell del og læreplanen for norsk.
Karakterregel: A-F.

Målformen på de to deleksamenene er valgfri, men en må besvares på nynorsk og en på bokmål. Ved vurdering teller de to deleksamenene likt, og begge må være bestått for å få karakter i emnet (A-F).

Litteraturlista er sist oppdatert 25. november 2020.

Teori
Andersen, Per Thomas (2012). Norsk litteraturhistorie (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (utdrag, ca. 350 sider)

Andersen, Per Thomas, Gitte Mose & Thorstein Norheim (2012): Litterær analyse - en innføring; Oslo: Pax forlag (utdrag ca. 158 sider)

Nordstoga, Sveinung & Kirsten L. Kruse (red.) (2014). Den moglege sjølvoverskridinga. Norskfaget som danningsfag. Oslo: Abstrakt forlag. (219 sider)

Skjønnlitterære primærtekster
Tekstene som er merket med asterisk (*) er tilgjengelige som gratis e-bøker.

Norrøn litteratur: Snorre Sturlason: Edda: kapitlene «Prolog» og «Her begynner Gylves synkverving» (*)
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (*)
H.C. Andersen: 4 eventyr (NB: skal leses på dansk)
Bjørnstjerne Bjørnson: Synnøve Solbakken (*)
Alexander Kielland: 5 noveller:
- Fra Novelletter (1879): «Visne blader» og «Ballstemning»
- Fra Nye Novelletter (1880): «Torvmyr» og «En Apekatt»
- Fra To Novelletter fra Danmark (1882): «Karen»
Henrik Ibsen: Vildanden (*)
Amalie Skram: Lucie (*)
Knut Hamsun: Sult (*)
August Strindberg: Fröken Julie (*) (NB: skal leses på svensk)
Karen Blixen: To fortællinger (NB: skal leses på dansk)
Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor (*)
Johan Borgen: Lillelord (*)
Tarjei Vesaas: Is-slottet (*)
Dag Solstad: Genanse og verdighet (*)
Per Olof Enquist: Kapten Nemos bibliotek (NB: skal leses på svensk)

Diktkompendium
Et utvalg på ca. 30 dikt fra barokken til i dag. Carl Michael Bellman, Henrik Wergeland, Sigbjørn Obstfelder, Olaf Bull, Karin Boye, Rolf Jacobsen, Tarjei Vesaas, Alf Prøysen, Olav. H. Hauge og minst ett dansk dikt skal være representert.