SFT42109 Litteratur i undervisningen II (Høst 2012)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Fremmedspråk i skolen.

Undervisningssemester

3. semester, høst.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAPER:

Studentene

- Har videreutviklet det grunnlaget som ble lagt i Litteratur i undervisningen I.

- Har innsikt i det litteraturdidaktiske kunnskapsfeltet både når det gjelder tekstutvalg, arbeidsmetoder og kommunikasjonspotensialet i litterære tekster.

- Har kjennskap til sentrale litteraturteoretiske temaer og metoder, bl.a. kjønn og flerkulturalitet

- Kjenner til et bredt utvalg barne- og ungdomslitteratur, og har kunnskaper om bruk av film og IKT i sammenheng med litteratur.

- Har økt kunnskap om tyskspråklig barne- og ungdomslitteratur og kan definere de litterære tekstenes didaktiske potensiale.

FERDIGHETER:

Studentene

- Kan omsette de litterære tekstenes didaktiske potensiale i konkrete undervisningsopplegg.

- Kan finne frem til relevante medie- og IKT-ressurser som kan brukes i undervisningen.

GENERELL KOMPETANSE:

Studentene

- Har blitt seg bevisst sammenhengen mellom litterære/litteraturdidaktisk teori og praktisk klasseromsundervisning.

Innhold

Den innledende teoretiske delen omhandler sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

Mens studentene i Litteratur i undervisningen 1 har trent på å vurdere og velge aktuelle tekster, er fokuset i dette kurset på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter. Studentene skal også arbeide med å integrere andre medier, f.eks. film, i undervisningen. Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Undervisnings- og læringsformer

De fysiske samlingene prioriterer forelesning/seminar og gruppearbeid. Gjennom forelesning/seminar presenteres og problematiseres hovedlinjene i emnet; gjennom gruppearbeid settes studentaktiv læring i fokus for å utfordre studentenes kritiske sans og selvstendighet samt motivere dem til videre arbeid i mellomperiodene.

Aktiv bruk av bibliotekressurser inngår. I mellomperiodene legges det vekt på samlæring og individuell læring.

Metoder som f.eks. wiki, blogg eller chat skal legge til rette for faglig diskusjon i mellomperiodene; den individuelle oppfølgingen oppfylles gjennom underveisveiledning (jf. vurdering).

Noe av fellespensumet er på skandinaviske språk. For øvrig er undervisningsspråket tysk.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studenten skal skrive minst 3 innlegg (1-2 sider hver) i nettdiskusjoner om problemrelaterte temaer.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Semesteroppgave og eventuelt en muntlig prøve

Semesteroppgaven er et didaktisk opplegg for bruk av barne- og ungdomslitteratur i klasserommet. Undervisningsopplegget skal ha en teoretisk fundering.
Arbeidet skrives på tysk, og skal ha et omfang på ca. 10-12 sider.
Tema for oppgaven skal godkjennes av faglærer. Det gis underveisveiledning.
For semesteroppgaven forutsettes bibliografi og adekvat noteapparat. Ved vurderingen legges det vekt både på refleksjonsnivå, kunnskapsnivå og språklige ferdigheter.

Studenten KAN ble tatt ut til en muntlig prøve. I prøven (ca. 25 minutter) kan kandidaten bli bedt om å gi en kort presentasjon (10 minutter) av semesteroppgaven hvor sammenhengen mellom teoretisk fundering og praksis står sentralt.
Resten av prøven vies diskusjon av ulike aspekter ved pensum.

Det brukes karakterskala A-F på semesteroppgaven. Den eventuelle muntlige prøve kan virke justerende opp eller ned ett trinn på karakterskala A-F og det settes til slutt en samlet karakter i emnet.

Evaluering av emnet

Det gjennomføres skriftlig midtsemester- og sluttevaluering.

Litteratur

Primærlitteratur:

Studentene velger 10 tekster, 2 filmer og 2 nettsteder eller andre elektroniske ressurser på målspråket (fordelingen kan endres etter nærmere avtale med faglærer). Utvalget skal gjenspeile mangfoldet i barne- og ungdomslitteraturen, inkludert billedbøker, og ulike alders- og målgrupper skal være representert.

Utvalget skal godkjennes av faglærer.

Teoretisk pensum[1]

Felles pensum:

Møller, Hans Henrik/Poulsen, Henrik/Steffensen, Bo. Litteraturundervisning. Mellem analyse og oplevelse. Frederiksberg: Samfundslitteratur, 2010.

Språkspesifikt pensum

Utvalgte kapitler fra følgende basisbøker:[4]

Lange, Günter (red.). Taschenbuch der Kinder- und Jugendliteratur. Baltmannsweiler: Schneider-Verlag Hohengehren, 2005, 2 bd.

Paefgen, Elisabeth. Einführung in die Literaturdidaktik. Stuttgart: Metzler, 1999.

Wild, Reiner. Geschichte der deutschen Kinder- und Jugendliteratur. 3. vollständig überarbeitete und erw. Aufl. Stuttgart: Metzler, 2008.

Artikler/kapitler i andre bøker:[5]

Dolle-Weinkauff, Bernd. 'Computerspiele - eine neue Form des Erzählens? Zur Verwandlung kinderliterarischer Szenarien in multimediale Angebote". I: Henner Barthel (red.): Aus 'Wundertüte' und 'Zauberkasten': über die Kunst des Umgangs mit Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 2000 (s. 537-552).

Gansel, Carsten. 'Jugendliteratur und jugendkultureller Wandel.' I: Ewers, Hans-Heino (red.). Jugendkultur im Adoleszenzroman. Jugendliteratur der 80er und 90er Jahre zwischen Moderne und Postmoderne.Weinheim, München: Juventa, 1997 (s. 13-42).

Gansel, Carsten. Moderne Kinder- und Jugendliteratur. Vorschläge für einen kompetenzorientierten Unterricht. 4., überarb. Aufl. Berlin: Cornelsen Scriptor, 2010.

Hegele, Irmtraut. 'Bilderbücher in der integrierten Fremdsprachenarbeit in der Grundschule.' Henner Barthel (red.): Aus 'Wundertüte' und 'Zauberkasten': über die Kunst des Umgangs mit Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 2000 (s. 505-519).

Koppensteiner, Jürgen. Literatur im DaF-Unterricht. Eine Einführung in produktiv-kreative Techniken. Wien: öbv&hpt Verlag, 2001.

O'Sullivan, Emer & Rösler, Dietmar. "Fremdsprachenlernen und Kinder- und Jugendliteratur. Eine kritische Bestandaufnahme". I: Zeitschrift für Fremdsprachenforschung 13 (2002) h. 1, s.63-111.

Cornelia Rosebrock. 'Die Lesekultur Jugendlicher zwischen Moderne und Postmoderne'. Ewers, Hans-Heino (red.). Jugendkultur im Adoleszenzroman. Jugendliteratur der 80er und 90er Jahre zwischen Moderne und Postmoderne.Weinheim, München: Juventa, 1997 (s. 239-263).

Referanselitteratur:

Abraham, Ulf; Kepser, Matthis. Literaturdidaktik Deutsch. Berlin: Erich Schmidt, 2005.

Bogdal, Klaus-Michael; Korte, Hermann (red.). Grundzüge der Literaturdidaktik. München: dtv, 2003.

Ewers, Hans-Heino (red.). Jugendkultur im Adoleszenzroman. Jugendliteratur der 80er und 90er Jahre zwischen Moderne und Postmoderne.Weinheim, München: Juventa, 1997.

Ewers, Hans-Heino. Literatur für Kinder und Jugendliche. Eine Einführung. München: Fink, 2000.

Gansel, Carsten; Keiner, Sabine (red.). Zwischen Märchen und modernen Welten. Kinder- und Jugendliteratur im Literaturunterricht. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 1998.

Hurrelmann, Betinna; Richter, Karin. Kinderliteratur im Unterricht. Theorien und Modelle zur Kinder- und Jugendliteratur im pädagogisch-didaktischen Kontext. Weinheim, München: Juventa, 2004.

Kaminski, Winfred. Einführung in die Kinder- und Jugendliteratur. Literarische Phantasie und gesellschaftliche Wirklichkeit. Weinheim, München: Juventa, 1998.

Steffensen, Bo. Når børn læser fiktion: grundlaget for den nye litteraturpædagogik. København: Akademisk forlag, 2005 (311 s.)

---

[1] Flere pensumbøker og -artikler brukes både i Litteratur i undervisningen I og II.

[2] Basisbøkene i engelsk brukes både i Litteratur i undervisningen I og II.

[3] En del artikler samles i eget kurskompendium som er felles for Litteratur i undervisningen I og II.

[4] Disse basisbøkene brukes både i Litteratur i undervisningen I og II.

[5] En del artikler samles i et eget kurskompendium som er felles for Litteratur i undervisningen I og 11.