SFS11118 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Høst 2018)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
10
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

  • Obligatorisk emne i Statsvitenskap årsstudium.
  • Profileringsemne i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon; profilering statsvitenskap.
  • Del av 60 studiepoengsenhet som kan inngå i Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur.
  • Valgfritt emne i Bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon.

Undervisningssemester

Statsvitenskap årsstudium: 1. semester (høst).
Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, profilering statsvitenskap: 5. semester (høst).
Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur: 1., 3. eller 5. semester (høst).
Bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon: 5. semester (høst).

Innhold

Emnet gir en innføring i grunnleggende metodelære og vitenskapsteori. Studenten lærer om forskningsprosess som består av innsamling av data, analyse av forskjellige typer data og av tolkning av konklusjoner.

Forskningsprosessen blir gjennomgått og belyst ved eksempler. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Emnet skal også gi studentene kjennskap til de mer teknisk håndverksmessige sidene ved samfunnsvitenskapelig metode.

Studentens læringsutbytte ved bestått emne

Kunnskap
Studenten har

  • god kjennskap til vitenskapsteori, og sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodologi
  • bred kunnskap om forskjellige metoder og verktøy som brukes i samfunnsvitenskapelig forskning, og styrkene og svakhetene til disse
  • innsikt i grunnleggende temaer og begreper fra samfunnsvitenskapelig forskningsmetode
  • innsikt i forskningsetiske dilemmaer og yrkesetiske utfordringer i samfunnsfagene generelt

Ferdigheter
Studenten kan

  • utforme og gjennomføre kvantitative og kvalitative undersøkelser
  • samle inn kvalitative og kvantitative data selv, og finne frem til sekundærdata der dette er mest hensiktsmessig
  • analysere både kvalitative og kvantitative innsamlede data
  • skrive akademisk, bruke god referanseteknikk
  • søke i vitenskapelige databaser og utøve kildekritikk

Generell kompetanse
Studenten har

  • generell kompetanse i å gjennomføre egne samfunnsvitenskapelige undersøkelser og vurdere eksisterende undersøkelser
  • evne til å vurdere praktiske spørsmål ut fra et prinsipielt og vitenskapsfilosofisk perspektiv
  • kompetanse innen vitenskapelig tankegang og akademisk skriving

Undervisnings- og læringsformer

Emnet består av forelesninger, og det holdes også seminarundervisning der formålet er å lære relevante statistikkprogrammer samt å arbeide med arbeidskrav og andre oppgaver. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Det er ikke obligatorisk fysisk oppmøte i dette emnet, og det vektlegges at studiet skal kunne tas som et fleksibelt emne også for studenter som ikke befinner seg i nærhet av Høgskolen i Østfold. Læringsplattform brukes aktivt for å dele all nødvendig informasjon, og det tilbys noen undervisningsopptak og muligheter for å delta på nettseminarer.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Tre innleveringsoppgaver levert til nærmere angitte frister.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen
Skriftlig eksamen, 4 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterskala A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 16. mai 2018.

Jacobsen, Dag Ingvar. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Høyskoleforlaget (404s)

Johannessen, Asbjørn. (2009). Introduksjon til SPSS. Oslo: Abstrakt forlag (171s)

Bratberg, Øivind. (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere. Oslo: Cappelen Damm (180s)

I tillegg kommer artikler i kompendium, med bidrag fra bl.a. Karl Popper, Michael Polanyi, Max Weber og Robert O. Keohane.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 14. okt. 2026 07:21:50