HOVINT10221 Intensivsykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (Høst 2021)

• • Intensivsykepleie og intensivmedisinske aspekter med svikt i vitale funksjoner:

- i lungene og respirasjonssystemet

- i hjertet og sirkulasjonssystemet

- i nyrene

- i gastrointestinaltraktus

- i hjernen og nervesystemet

- hematologisk svikt

- endokrinologisk svikt

• Avanserte systematiske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for intensivsykepleie
• Identifisering og forebygging av intensivrelaterte komplikasjoner
• Den akutt kritisk syke pasienten og dens pårørende
• Den geriatriske pasienten
• Ulike anestesiformer
• Respirator- ulike ventilasjonsmodus
• EKG
• Avansert hjerte- lungeredning
• Avansert medisinsk teknologi og strålevern
• Muligheter og problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk teknisk utstyr
• Pasientoverføring og systematiske kommunikasjonsverktøy
• Kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid
• Tverrfaglig samarbeid
• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)
• Pasientsikkerhet og pasientrettigheter
• Verdig død
• Strukturerte og digitale kommunikasjonsverktøy
• Helsepedagogikk
• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser
• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og lovverk og helhetlige pasientforløp
• Aktuelle lover og regelverk inkludert lover og forskrifter som regulerer bruk av teknologi
• Mestringsstrategier og ivaretakelse av egen helse og kollegaer
• Kulturforståelse
• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Kunnskap

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning som er relevant for intensivsykepleie
• har avansert kunnskap i å identifisere pasientens behov for intensivsykepleie, forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag hos komplekse intensivpasienter
• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor intensivsykepleierens fagområde
• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise
• har inngående kunnskap om ulike anestesiformer relatert til komplekse intensiv- og overvåkningspasienter
• har inngående kunnskap i patofysiologi og intensivmedisins behandling ved svikt i pasientens vitale funksjoner
• har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger
• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap
• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk
• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv
• har inngående kunnskap om reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og død
• har inngående kunnskap om debrifing og konflikthåndtering
• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten
• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger
• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

Ferdigheter

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig intensivsykepleie til komplekse intensivpasienter, og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper
• kan analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor intensivsykepleie
• kan analysere pasientens ressurser, og gjennomfører systematiske tiltak for å bevare, styrke eller gjenopprette disse
• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av intensivsykepleie
• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning
• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi
• kan bruke relevante metoder for å identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante intensivsykepleiefaglige tiltak
• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for å ivareta pasienter og pårørende i krise
• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter
• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer
• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå
• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom
• kan gjennomføre debrifing med kollegaer
• kan iverksette konfliktforebyggende tiltak

Generell kompetanse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av intensivsykepleie
• kan anvende relevant kommunikasjon i samhandling med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet
• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse
• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres
• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp
• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet
• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende
• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen
• Ett (1) individuelt refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i en klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1000 ord.
• Én skriftlig oppgave individuelt eller i gruppe på maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 2000 ord.
• Individuell test i EKG tolkning

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen, 5 timer.
• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.
• Karakterregel A-F.

Deleksamen 2:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteraturlista er sist oppdatert 07.06.2021.

Bakkelund, J., & Thorsen B. H. (2015). Respiratorbehandling. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Berntzen, H., Bjork, I. T., & Woien, H. (2019). "Having the compass-drawing the map": Exploring nurses' management of pain and other discomforts during use ofanalgosedation in intensive care. Nurs Open, 6(2); 453-462.

Brochard, L. og Hedenstierna, G. (2016). Ten physiologic advances that improved treatment for ARDS. Intensive Care Medicine, 42; 814-816.

Brown, D. J. A., Brugger, H., Boyd, J., & Paal, P. (2012). Accidental Hypothermia. New England Journal of Medicine, 367(20); 1930-1938.

Claesson, J., et al (2015). Scandinavian clinical practice guidelines on mechanical ventilation in adults with the acute respiratory distress syndrome. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 59; 286-297.

Clukey, L., Weyant, R.A., Roberts, M. og Henderson A. (2014). Discovery of unexpected pain in intubated and sedated patients. American Journal of Critical Care, 23; 216-20.

Cairo, J.M. (2016) Mechanical ventilation Physiological and clinical applications. 6. utgave. Elsevier. Kap 1-17.

Davidson, J. E., Jones, C., & Bienvenu, O. J. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Critical Care Medicine, 40(2); 618 –624..

Eikeland, A., Gimnes, M., & Holm, H. M. (2015). Kardiovaskulær monitorering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Fontaine, D., & Morton, P. (2018). Critical care nursing : A holistic approach (11th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (kap. 17,18, 19, 20, 21, 26, 27, 30, 32, 33, 34, 41, 44, 52, 54).

Gulbrandsen, T. (2020) Akutt pankreatitt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Gulbrandsen, T. (2020) Akutt nyreskade. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Haugdahl, H.S., et al. (2015). Underestimation of patient breathlessness by nurses and physicians during a spontaneous breathing trial. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 192(12); 1440-1448.

Haugdahl, H., Dahlberg, H., Klepstad, P., & Storli, S.L. (2017). The breath of life. Patients`experiences of breathing during and after mechanical ventilation. Intensive and Critical Care Nursing, 40; 85-93.

Khwannimit, B., Bhurayanontachai, R., & Vattanavanit, V. (2019). Comparison of the accuracy of three early warning scores with SOFA score for predicting mortality in adult sepsis and septic shock patients admitted to intensive care unit. Heart Lung, 48(3); 240-244.

Koulouras, V., Papathanakos, G., Papathanasiou, A., & Nakos, G. (2016). Efficacy of prone position in acute respiratory distress syndrome patients: a pathophysiology-based review. World Journal of Critical Care Medicine, 5(2); 121-136.

Lankisch, P. G., Apte, M., & Banks, P. A. (2015). Acute pancreatitis. Lancet, 386(9988); 85-96.

Leonardsen, A.C. (red.). (2020). Anestesisykepleie. Cappelen Dam.

Mesel, T. (2014) Når noe går galt: fortellinger om skyld, skam og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94.

Singer, P., Blaser, A. R., Berger, M. M., Alhazzani, W., Calder, P. C., Casaer, M. P., Bischoff, S. C. (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr, 38(1); 48-79.

Selim, A. A., & Ely, E. W. (2017). Delirium the under-recognised syndrome: survey of healthcare professionals' awareness and practice in the intensive care units. J Clin Nurs, 26(5-6); 813-824.

Stokland, O., & Bendz B. (red) (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. 3.utgave. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (kap. 4)

Stayt, L.C., Seers, K., & Tutton, E. (2015). Patients`experiences of technology and care in adult intensive care. Journal of Advanced Nursing, 71(9); 2051-2061.

Stubberud, D.-G. (2015). Pårørende. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Stubberud, D.-G. (2020). Sepsis. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Vincent, J. L., Shehabi, Y., Walsh, T. S., Pandharipande, P. P., Ball, J. A., Spronk, P., .Takala, J. (2016). Comfort and patient-centred care without excessive sedation: the eCASH concept. Intensive Care Med, 42(6); 962-971.