HOVMFEL40521 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (Høst 2021)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 10
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlige:
-
- Vigdis Abrahamsen Grøndahl
- Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Absolutte forkunnskaper
Undervisningssemester
Innhold
- Vitenskapsteori
- Forskningsprosessen
- Ulike forskningsmetoder og metodologiske prinsipper
- Forskningsetiske perspektiver
- Forbedrings-, innovasjons- og endringsprosesser
- Brukermedvirkning i forskning
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Kandidaten
- har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk
- har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
- har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid
Ferdigheter
Kandidaten
- kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid
Generell kompetanse
Kandidaten
- kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid
Undervisnings- og læringsformer
Arbeidsomfang
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Eksamen
Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe
Varighet: Fire dager (96 timer)
Eksamen avlegges i gruppe på inntil 3 studenter.
Omfang: Inntil 2500 ord.
Karakterregel A-F.
Sensorordning
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Underveisevaluering ved referansegruppe
- Sluttevaluering
Resultatene behandles i programutvalg.
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 06.06.2021
Aveyard, H. (2019). Doing a literature review in health and social care. McGraw-Hill/Open University Press.
Braun, V. & Clarke, V. (2006) Using thematic analysis in psychology, Qualitative Research in Psychology, 3:2, 77-101, DOI: 10.1191/1478088706qp063oa
De nasjonale forskningsetiske komiteene. Regional forskningsetisk komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. https://www.etikkom.no/FBIB/Praktisk/Forskningsetiske-enheter/Regionale-komiteer-for-medisinsk-og-helsefaglig-forskningsetikk/.
Foldnes, N., Grønneberg, S., Hermansen, G.H. (2018). Statistikk og dataanalyse: en moderne innføring. Oslo, Cappelen Damm akademisk, ISBN: 978-82-02-51268-2.
Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse education today, 24(2), 105-112.
Kvale, S., & Brinkman, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal akademisk.
Malterud K, Elvbakken KT. (2020). Patients participating as co-researchers in health research: A systematic review of outcomes and experiences. Scandinavian of Journal Public Health. Aug;48(6):617-628. doi: 10.1177/1403494819863514. Epub 2019 Jul 18. PMID: 31319762.
Reinar, L.M., & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3); 238-246.
Pallant, J. (2020). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS. Routledge. Kap. 2, 3, 4, 6, 11, 16, 17.
Polit, D.F., & Beck, C.T. (red.). (2017). Nursing resarch: generating and assessing evidence for nursing practice. (10th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer Health.