HSSPL30120 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2021–Vår 2022)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Jörg Werner Kirchhoff
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- 1 år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Absolutte forkunnskaper
Undervisningssemester
Innhold
(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)
1)
Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk
- Sykepleiens utvikling - i et historisk perspektiv
- Samarbeid med andre yrkesgrupper
Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie
- Sykepleiens forskningsfelt
- Forskning og fagutvikling i praksis
Vitenskapsteori og forskningsmetode
Forskningsprosessen:
- Vitenskapsteori
- Design og validitet
- Datainnsamling
- Bearbeiding av data
- Litteratursøk
Etikk
- Forskning i et etisk perspektiv
2)
Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten
- Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv
4)
Sosiologi og sosialantropologi
- Roller og identitet
- Ulike perspektiver på sykdom
- Medikalisering
- Betydningen av sosial ulikhet for helse og sykdom
- Sosiale nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
- Pasienters identitet og pasientkulturen
- Makt / avmakt i pasientrollen
- Organisasjoner som ramme for sykepleien
- Profesjonssosiologi
Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk
- Velferdsstaten som ramme for sykepleie
- Moderniseringen av helsevesenet
- Prioriteringer og mål for helsetjenesten
- Helsepolitikk
- Profesjoner og profesjonaliseringen i helsetjenesten
- Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
- Levekår og helse
- Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Studenten skal ved avsluttet emne kunne :
- gjøre rede for sentrale prinsipper for forskning
- gjøre rede for sykepleie som profesjon og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
- gjøre rede for pasienters og sykepleieres handlinger ved hjelp av samfunnsvitenskapelig teori
- gjøre rede for organisatoriske og juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
- gjøre rede for helse, sykdom og utviklingen av helsetjenesten i et samfunnsvitenskapelig perspektiv
Ferdigheter
Studenten skal ved avsluttet emne kunne :
- søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
- drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
- reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap
Generell kompetanse
Studenten skal ved avsluttet emne kunne :
- formidle muntlig og skriftlig, drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
- vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen
Undervisnings- og læringsformer
Arbeidsomfang
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
- En test i vitenskapsteori og forskningsmetode. Testen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.
Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett og et halvt år.
Eksamen
Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: 2 uker.
Karakterregel A-F.
Sensorordning
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- Underveisevaluering v/referansegruppe
- Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i LMS
Resultatene behandles i:
- Lærergruppe
- Programmøte
Litteratur
Litteraturlista er sist oppdatert 02.06.2021
Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe.. Kap. 2-3, Kap. 8
Fyrand, L. (2016). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. Kap. 2-3 og 5.
Halvorsen, K., Stjernø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5 og 10-11. Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 og 6-9
Ingstad, K. (2019). Organisasjon og ledelse i helsefag og sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4-6
Ingstad, K. (2021). Sosiologi i helsefag og sykepleie. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2-5, 7-9 og 11-12
Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-12 (hele boka).
Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 5.
Molven, O. (2015). Helse og jus - en innføring for helsepersonell. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 16
Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og Helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 273 - 287 Ressursprioritering i helsetjenesten.
Tjora, A. (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 9: 157-172.
Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven).