Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Jörg W. Kirchhoff
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

HSSPL30120 Sykepleie- forskning og samfunn (Høst 2021–Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sykepleie, heltid, alle klasser.

Absolutte forkunnskaper

Bestått samtlige emner i 1. og 2. studieår. 

Undervisningssemester

5. og 6. semester: Sen høst og tidlig vår. Emnet avsluttes med eksamen i januar.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • gjøre rede for sentrale prinsipper for forskning
  • gjøre rede for sykepleie som profesjon og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid
  • gjøre rede for pasienters og sykepleieres handlinger ved hjelp av samfunnsvitenskapelig teori
  • gjøre rede for organisatoriske og juridiske rammer for utøvelsen av sykepleie
  • gjøre rede for helse, sykdom og utviklingen av helsetjenesten i et samfunnsvitenskapelig perspektiv

Ferdigheter

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • søke, kritisk vurdere og anvende relevante forskningsresultater
  • drøfte sykepleiefaglige problemstillinger ved hjelp av relevant sykepleievitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teori
  • reflektere kritisk over egen og andres yrkesutøvelse ved hjelp av forskningsbasert kunnskap

Generell kompetanse

Studenten skal ved avsluttet emne kunne :

  • formidle muntlig og skriftlig, drøfte faglige problemstillinger knyttet til utøvelsen av sykepleie
  • vurdere mulighetene og begrensningene for tverrfaglig samarbeid under yrkesutøvelsen

Innhold

(nummereringen refererer til rammeplanens hovedemner)

1)

 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

  • Sykepleiens utvikling - i et historisk perspektiv
  • Samarbeid med andre yrkesgrupper

Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 

  • Sykepleiens forskningsfelt
  • Forskning og fagutvikling i praksis

Vitenskapsteori og forskningsmetode

Forskningsprosessen: 

  • Vitenskapsteori 
  • Design og validitet 
  • Datainnsamling 
  • Bearbeiding av data 
  • Litteratursøk

Etikk 

  • Forskning i et etisk perspektiv

2)

 Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten  

  • Helse, sykdom, og sykepleie i et samfunnsperspektiv 

4)

Sosiologi og sosialantropologi

  • Roller og identitet 
  • Ulike perspektiver på sykdom
  • Medikalisering
  • Betydningen av sosial ulikhet for helse og sykdom
  • Sosiale nettverk og nettverksmobilisering i sykepleie
  • Pasienters identitet og pasientkulturen
  • Makt / avmakt i pasientrollen
  • Organisasjoner som ramme for sykepleien
  • Profesjonssosiologi

Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

  • Velferdsstaten som ramme for sykepleie
  • Moderniseringen av helsevesenet
  • Prioriteringer og mål for helsetjenesten
  • Helsepolitikk
  • Profesjoner og profesjonaliseringen i helsetjenesten
  • Brukermedvirkning i et kritisk perspektiv
  • Levekår og helse
  • Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse       

Undervisnings- og læringsformer

Arbeidsformene består av formidlingsundervisning, seminar, bruk av ikt, arbeid med oppgaver, diskusjoner i seminargruppe, deltakelse i diskusjonsfora, workshops og selvstudier

Arbeidsomfang

Studieåret består av 40 uker. En forventer at en heltidsstudent arbeider omtrent 40 timer per uke med sine studier. 15 studiepoeng tilsvarer da et arbeidsomfang på ca 400 timer.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • En test i vitenskapsteori og forskningsmetode. Testen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenten har tre forsøk.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Godkjent arbeidskrav er gyldig i ett og et halvt år.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: 2 uker.

Karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering v/referansegruppe
  • Sluttevaluering v/ elektronisk spørreskjema i LMS

Resultatene behandles i:

  • Lærergruppe
  • Programmøte

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.06.2021

Bjørk, I.T. & Solhaug, M. (2008). Fagutvikling og forskning i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe.. Kap. 2-3, Kap. 8

Fyrand, L. (2016). Sosialt nettverk: teori og praksis. Oslo: Tano. Kap. 2-3 og 5.

Halvorsen, K., Stjernø, S. & Øverbye, E. (2016). Innføring i helse- og sosialpolitikk (6. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-5 og 10-11. Ingstad, K. (2013). Sosiologi i sykepleie og helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2, 3 og 6-9

Ingstad, K. (2019). Organisasjon og ledelse i helsefag og sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4-6

Ingstad, K. (2021). Sosiologi i helsefag og sykepleie. 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2-5, 7-9 og 11-12

Jacobsen, D. I. (2010). Forståelse, beskrivelse og forklaring: innføring i metode for helse- og sosialfagene. (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 1-12 (hele boka).

Mathisen, J. (2006). Sykepleiehistorie: ideer - mennesker - muligheter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 5.

Molven, O. (2015). Helse og jus - en innføring for helsepersonell. (8. utg.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap. 16

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og Helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. S. 273 - 287 Ressursprioritering i helsetjenesten.

Tjora, A. (Red.). (2008). Den moderne pasienten. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 9: 157-172.

Selvvalgt litteratur, dvs. minimum fire vitenskapelige artikler som knytter tematikken i emnet til utøvelsen av sykepleie (vurderes i hjemmeoppgaven).

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2022 00:16:50