HOVAKU10321 Fordypning i akuttsykepleie, vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Akuttsykepleie

Absolutte forkunnskaper

Bestått følgende emner:

• HOVAKU10121 Grunnleggende akuttsykepleie (30 studiepoeng)

• HOVAKU10221 Akuttsykepleiefaglig handlingskmpetanse og helseteknologi (30 studiepoeng)

Undervisningssemester

3. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere ustabile og komplekse pasienters behov for akuttsykepleie, samt om mulige tiltak og forebygging av komplikasjoner

• har avansert kunnskap om kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor akuttsykepleierens fagområde, med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt brukermedvirkning.

• har avansert kunnskap om akuttsykepleie til spesielt sårbare pasientgrupper, inkludert nyfødte, barn og ungdom

• har inngående kunnskap om akuttsykepleie ved organdonasjon og donorpasientens pårørende

• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk

• har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser

• har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid

Ferdigheter

• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur og anvende denne til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori innen akuttmedisin og arbeide selvstendig i utførelsen av akuttsykepleie i samarbeid med ansvarlig lege

• kan analysere, vise sammenhenger og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig akuttsykepleie 

• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av akuttsykepleie og jobbe selvstendig med problemløsing

• kan analysere aktuell forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kritisk vurdere og legge til rette for anvendelse av denne kunnskapen

• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid

• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for selvstendig å kunne identifisere, tolke og vurdere pasientens helsestatus, kliniske problemstillinger, reaksjoner og behov

• kan gjennomføre og overvåke akuttmedisinsk behandling i samarbeid med annet helsepersonell, observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper

• kan selvstendig planlegge og gjennomføre akuttsykepleie og delegert medisinsk behandling til akutt, kritisk, kronisk syke og/eller skadde pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner

Generell kompetanse

• kan analysere og kritisk vurdere eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til kunnskapsbasert akuttsykepleiepraksis

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner og handle raskt og etisk og juridisk forsvarlig i samhandling med teamet, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død

• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor akuttsykepleie, både med spesialister og allmennheten og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer

• kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid

 

Innhold

• Akuttsykepleie til sårbare og komplekse pasientgrupper, inkludert

- suicidale pasienter

- voldtekt

- mishandling

- akuttsykepleie til nyfødte, barn og ungdom

• Akuttsykepleierens ansvar og rolle i forhold til sentrale samarbeidspartnere utenfor akuttmottaket, inkludert barnevern  

• Kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner 

• Traumatologi

• Katastrofeberedskap

• Akuttsykepleie ved organdonasjon

• Verdig død

• Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode

• Forbedrings-, innovasjons- og endringsprosesser

• Brukermedvirkning i forskning

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Godkjent prosjektbeskrivelse for deleksamen 2

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen

Eksamen

Deleksamen 1:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått

Deleksamen 2:

• Fordypningsoppgave. Skriftlig hjemmeoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 2 studenter.

• Omfang: Inntil 7000 ord.

• Karakterregel A-F.

• Oppgavens tittel angis på karakterutskrift.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: Ekstern og intern sensor

Deleksamen 2: Ekstern og intern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista vil revideres før semesterstart og angis med dato for siste revisjon.

Arntzen, E. (2014). Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

• Kap. 6: Kvalitet i tre dimensjoner

• Kap. 14: Pasientsikkerhet

• Kap.15: Avviksbehandling og forbedringsarbeid

• Kap. 22: Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

Berg-Johnsen, J., Bakke, S. J. Spontane intrakraniale blødninger. I: Gjerstad, L., Helseth, E., Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (17 s.)

Brostad, F. (2015). Årsaker til økt blødningstendens. I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (5 s.)

Craven, P., Cinar, O., Madsen, T. (2013). Patient anxiety may influence the efficacy of ED pain management. American Journal of Emergency Medicine, 31(2): 313-318. (5 s.)

Cypress, B.S. (2014). The emergency department. Experiences of patients, families, and their nurses. Advanced Emergency Nursing Journal, 36(2): 164-176. (12 s.)

Dahl, T., Johannessen, T. (2015). Aortaaneurismer. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (12 s.)

Dahl, A., Aare, T. F., Loge, J. H. (red.) (2014). Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (47 s.)

• Kapittel 10: Psykosar i somatisk medisin

• Kapittel 13: Rusmidler og somatisk helse

Dalland, O.(2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (267 s.)

Damkliang, J., Considine, J., Kent, B., Street, M. (2015). Using an evidence-based care bundle to improve initial emergency nursing management of patients with severe traumatic brain injury. Journal of Clinical Nursing , 24: 3365-3373. (9 s.)

Decker, K., Lee, S., Morphet, J. (2015). The experiences of emergency nurses in providing end-of-life care to patients in the emergency department. Australasian Emergency Nursing, 18: 68-74. (7 s.)

Dellinger, R. P. et al. (2013). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of severe sepsis and septic shock: 2012. Critical Care Medicine , 41(2): 580-637. (57 s.)

Edna, T. H., Forssell, H. (2015). Akutt blindtarmsbetennelse. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (10 s.)

Eide, H. og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 3. utg. (20 s.)

Eliasson, T., Thorsen, O. (2014). Organiske årsaker til psykiske symptom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Forsgärde, E.S., Atterbring, M.F., Elmqvist, C. (2016). Powerlessness: Dissatisfied patients` and relatives` experience of their emergency department visit. International Emergency Nursing, 25: 32-36. (5 s.)

Frihagen, F., Rogmark, C. (2015). Hoftebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (13 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, alvorlige og moderate. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, mindre. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Grenne, B., Johannessen, T. (2014). Abdominaltraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2013). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (11 s.)

Gilardi, S., Guglielmetti, C., Pravettoni, G. (2014). Interprofessional team dynamics and information flow management in emergency departments. Journal of Advanced Nursing , 70(6): 1299-1309. (10 s.)

Haugen, J.E. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (320 s.)

Hellman, P., Johannessen, T. (2016). Miltskade. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Johannessen, T. (2016). Prosedyre ved mistanke om nakkebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T. (2015). Akuttbehandling av stort traume i sykehus. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T. (2014). Thoraxtraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Johannessen, T., Wahlin, Y. B. (2014). Tann- og kjeveskader. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Johannessen, T. og Wanger, L. (2013). Skader i hud og bløtdeler. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Johannessen, T. og Wingstrand, H. (2016). Muskellosjesyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2016). Akutte magesmerter hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Krogh, K. Ø. (2015). Falsk krupp. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Shaken baby syndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Pustevansker, hvesing, hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2014). Vurdering og behandling av dehydrering hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. 3. utg.

Lindegaard, K. F., Sorteberg, W. (2014). Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. (6. utg.). Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (5 s.)

Løge, I. (2015). Akutt astma, barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Løge, I. (2015). Drukning og nestendrukning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i medisinsk for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. 4. utg. (120 s.)

Melbye, H. og Johannessen, T. (2015). Epiglottitt, akutt. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Mebazaa, A. et al. (2015). Recommendations on pre-hospital & early hospital management of acute heart failure: a consensus paper from the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology, the European Society of Emergency Medicine and the Academic Emergency Medicine. European Journal of Heart Failure, 17: 544-58. (13 s.)

Nikolau, N. I. et al. (2015). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 Section 8. Initial management of acute coronary syndromes. Resuscitation, 95: 264-277. (13 s)

Norsk nevrologisk forening (2016). Veileder i akuttnevrologi. (tilgjengelig via helsebiblioteket.no) (65 s.)

• Akutt hjerneslag

• Hodeskader

• Hyper akutt hodepine

• Subarachnoidalblødning

• Dødskriterier/prosedyrer ved organdonasjon

Paulsen, T. H. (2016). Delirium, forvirringstilstand. Norsk elektronisk legehåndbok . Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (9 s.)

Reinar, L. M., Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121 (9.s.)

Scott, B. M., Considine, J., Botti, M. (2015). Unreported clinical deterioration in emergency department patients: a point prevalence study. Australasian Emergency Nursing Journal, 18: 33-41. (8 s.)

Singer, M., et al. (2016). The third international consensus definitions for sepsis and septic shock (sepsis-3). JAMA, 315(8): 801-810. (9 s.)

Spigset, O. og Hulting, J. (2015). Akutt legemiddelforgiftning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Stubberud, D.-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal. (176 s.)

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.

Transplantasjonslova (2015). Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev av 5. juli 2017 nr. 25. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25

Villumsen N.K., Jakobsen, A., Skjærbræk C. (2017) Akutbogen - for læger og sygeplejersker. København: Munksgaard. (452 s.)

Wallgren, U. M., Antonsson, V. E., Castrén, M. K., Kurland, L. (2016). Longer time to antibiotics and higher mortality among septic patients with non-specific presentations - a cross sectional study of emergency department patients indicating that a screening tool may improve identification. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 24: 1. (10 s.)