HOVAKU10321 Fordypning i akuttsykepleie, vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (Vår 2022)

• HOVAKU10121 Grunnleggende akuttsykepleie (30 studiepoeng)
• HOVAKU10221 Akuttsykepleiefaglig handlingskmpetanse og helseteknologi (30 studiepoeng)

• Akuttsykepleie til sårbare og komplekse pasientgrupper, inkludert

- suicidale pasienter

- voldtekt

- mishandling

- akuttsykepleie til nyfødte, barn og ungdom

• Akuttsykepleierens ansvar og rolle i forhold til sentrale samarbeidspartnere utenfor akuttmottaket, inkludert barnevern  
• Kompenserende hjelp ved svikt i vitale funksjoner 
• Traumatologi
• Katastrofeberedskap
• Akuttsykepleie ved organdonasjon
• Verdig død
• Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode
• Forbedrings-, innovasjons- og endringsprosesser
• Brukermedvirkning i forskning

Kunnskap

• har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere ustabile og komplekse pasienters behov for akuttsykepleie, samt om mulige tiltak og forebygging av komplikasjoner
• har avansert kunnskap om kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor akuttsykepleierens fagområde, med utgangspunkt i akuttsykepleiens historie, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt brukermedvirkning.
• har avansert kunnskap om akuttsykepleie til spesielt sårbare pasientgrupper, inkludert nyfødte, barn og ungdom
• har inngående kunnskap om akuttsykepleie ved organdonasjon og donorpasientens pårørende
• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk
• har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser
• har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid

Ferdigheter

• kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur og anvende denne til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen akuttsykepleie
• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori innen akuttmedisin og arbeide selvstendig i utførelsen av akuttsykepleie i samarbeid med ansvarlig lege
• kan analysere, vise sammenhenger og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig akuttsykepleie 
• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av akuttsykepleie og jobbe selvstendig med problemløsing
• kan analysere aktuell forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kritisk vurdere og legge til rette for anvendelse av denne kunnskapen
• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid
• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for selvstendig å kunne identifisere, tolke og vurdere pasientens helsestatus, kliniske problemstillinger, reaksjoner og behov
• kan gjennomføre og overvåke akuttmedisinsk behandling i samarbeid med annet helsepersonell, observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper
• kan selvstendig planlegge og gjennomføre akuttsykepleie og delegert medisinsk behandling til akutt, kritisk, kronisk syke og/eller skadde pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase og ta selvstendige beslutninger i akuttsituasjoner

Generell kompetanse

• kan analysere og kritisk vurdere eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til kunnskapsbasert akuttsykepleiepraksis
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner og handle raskt og etisk og juridisk forsvarlig i samhandling med teamet, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å formidle forståelse og respekt for ulike menneskelige reaksjoner i forbindelse med akutt og kritisk sykdom og død
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor akuttsykepleie, både med spesialister og allmennheten og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer
• kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen
• Godkjent prosjektbeskrivelse for deleksamen 2

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen

Deleksamen 1:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått

Deleksamen 2:

• Fordypningsoppgave. Skriftlig hjemmeoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 2 studenter.
• Omfang: Inntil 7000 ord.
• Karakterregel A-F.
• Oppgavens tittel angis på karakterutskrift.

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Deleksamen 1: Ekstern og intern sensor

Deleksamen 2: Ekstern og intern sensor

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe
• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteraturlista vil revideres før semesterstart og angis med dato for siste revisjon.

Arntzen, E. (2014). Ledelse og kvalitet i helsetjenesten. Arbeidsglede og orden i eget hus. Oslo: Gyldendal Akademisk. (26 s.)

• Kap. 6: Kvalitet i tre dimensjoner
• Kap. 14: Pasientsikkerhet
• Kap.15: Avviksbehandling og forbedringsarbeid
• Kap. 22: Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten

Berg-Johnsen, J., Bakke, S. J. Spontane intrakraniale blødninger. I: Gjerstad, L., Helseth, E., Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (17 s.)

Brostad, F. (2015). Årsaker til økt blødningstendens. I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (5 s.)

Craven, P., Cinar, O., Madsen, T. (2013). Patient anxiety may influence the efficacy of ED pain management. American Journal of Emergency Medicine, 31(2): 313-318. (5 s.)

Cypress, B.S. (2014). The emergency department. Experiences of patients, families, and their nurses. Advanced Emergency Nursing Journal, 36(2): 164-176. (12 s.)

Dahl, T., Johannessen, T. (2015). Aortaaneurismer. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (12 s.)

Dahl, A., Aare, T. F., Loge, J. H. (red.) (2014). Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (47 s.)

• Kapittel 10: Psykosar i somatisk medisin
• Kapittel 13: Rusmidler og somatisk helse

Dalland, O.(2017). Metode og oppgaveskriving for studenter (6.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (267 s.)

Damkliang, J., Considine, J., Kent, B., Street, M. (2015). Using an evidence-based care bundle to improve initial emergency nursing management of patients with severe traumatic brain injury. Journal of Clinical Nursing , 24: 3365-3373. (9 s.)

Decker, K., Lee, S., Morphet, J. (2015). The experiences of emergency nurses in providing end-of-life care to patients in the emergency department. Australasian Emergency Nursing, 18: 68-74. (7 s.)

Dellinger, R. P. et al. (2013). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of severe sepsis and septic shock: 2012. Critical Care Medicine , 41(2): 580-637. (57 s.)

Edna, T. H., Forssell, H. (2015). Akutt blindtarmsbetennelse. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret) (10 s.)

Eide, H. og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. 3. utg. (20 s.)

Eliasson, T., Thorsen, O. (2014). Organiske årsaker til psykiske symptom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Forsgärde, E.S., Atterbring, M.F., Elmqvist, C. (2016). Powerlessness: Dissatisfied patients` and relatives` experience of their emergency department visit. International Emergency Nursing, 25: 32-36. (5 s.)

Frihagen, F., Rogmark, C. (2015). Hoftebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (13 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, alvorlige og moderate. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Gerdin, B. (2013). Brannskader, mindre. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (14 s.)

Grenne, B., Johannessen, T. (2014). Abdominaltraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Grenne, B., Johannessen, T., Swedberg, K. (2013). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (11 s.)

Gilardi, S., Guglielmetti, C., Pravettoni, G. (2014). Interprofessional team dynamics and information flow management in emergency departments. Journal of Advanced Nursing , 70(6): 1299-1309. (10 s.)

Haugen, J.E. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus (3.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (320 s.)

Hellman, P., Johannessen, T. (2016). Miltskade. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Johannessen, T. (2016). Prosedyre ved mistanke om nakkebrudd. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T. (2015). Akuttbehandling av stort traume i sykehus. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Johannessen, T. (2014). Thoraxtraume. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Johannessen, T., Wahlin, Y. B. (2014). Tann- og kjeveskader. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Johannessen, T. og Wanger, L. (2013). Skader i hud og bløtdeler. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (5 s.)

Johannessen, T. og Wingstrand, H. (2016). Muskellosjesyndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2016). Akutte magesmerter hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (10 s.)

Krogh, K. Ø. (2015). Falsk krupp. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Shaken baby syndrom. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø., Johannessen, T. (2015). Pustevansker, hvesing, hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Krogh, K. Ø. (2014). Vurdering og behandling av dehydrering hos barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (7 s.)

Kunnskapssenteret/ senter for kunnskapsbasert praksis. Nettkurs i kunnskapsbasert praksis: www.kunnskapsbasertpraksis.no

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. 3. utg.

Lindegaard, K. F., Sorteberg, W. (2014). Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. (6. utg.). Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (5 s.)

Løge, I. (2015). Akutt astma, barn. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Løge, I. (2015). Drukning og nestendrukning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i medisinsk for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. 4. utg. (120 s.)

Melbye, H. og Johannessen, T. (2015). Epiglottitt, akutt. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (4 s.)

Mebazaa, A. et al. (2015). Recommendations on pre-hospital & early hospital management of acute heart failure: a consensus paper from the Heart Failure Association of the European Society of Cardiology, the European Society of Emergency Medicine and the Academic Emergency Medicine. European Journal of Heart Failure, 17: 544-58. (13 s.)

Nikolau, N. I. et al. (2015). European Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2015 Section 8. Initial management of acute coronary syndromes. Resuscitation, 95: 264-277. (13 s)

Norsk nevrologisk forening (2016). Veileder i akuttnevrologi. (tilgjengelig via helsebiblioteket.no) (65 s.)

• Akutt hjerneslag
• Hodeskader
• Hyper akutt hodepine
• Subarachnoidalblødning
• Dødskriterier/prosedyrer ved organdonasjon

Paulsen, T. H. (2016). Delirium, forvirringstilstand. Norsk elektronisk legehåndbok . Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (9 s.)

Reinar, L. M., Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121 (9.s.)

Scott, B. M., Considine, J., Botti, M. (2015). Unreported clinical deterioration in emergency department patients: a point prevalence study. Australasian Emergency Nursing Journal, 18: 33-41. (8 s.)

Singer, M., et al. (2016). The third international consensus definitions for sepsis and septic shock (sepsis-3). JAMA, 315(8): 801-810. (9 s.)

Spigset, O. og Hulting, J. (2015). Akutt legemiddelforgiftning. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (8 s.)

Stubberud, D.-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet. Sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal. (176 s.)

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget.

Transplantasjonslova (2015). Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev av 5. juli 2017 nr. 25. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25

Villumsen N.K., Jakobsen, A., Skjærbræk C. (2017) Akutbogen - for læger og sygeplejersker. København: Munksgaard. (452 s.)

Wallgren, U. M., Antonsson, V. E., Castrén, M. K., Kurland, L. (2016). Longer time to antibiotics and higher mortality among septic patients with non-specific presentations - a cross sectional study of emergency department patients indicating that a screening tool may improve identification. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine, 24: 1. (10 s.)