Fakta om emnet

Studiepoeng:
5
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Ann Karin Helgesen
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HOVMAKS41121 Akutte tilstander hos den geriatriske pasienten (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

  • Valgemne i Masterstudium i klinisk sykepleie - studieretning Avansert klinisk allmennsykepleie

  • Obligatorisk emne for studenter i følgende studietilbud: Akuttgeriatri, handlingskompetanse og helseteknologi (masteremner, 15 studiepoeng)

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Undervisningssemester

Mastergradsstudenter: 2. semester (vår)

Øvrige: vårsemester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

  • har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer med spesielt fokus på akutt syke eldre pasienter og personer med demens

  • har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte med fokus på akutt syke eldre pasienter og personer med demens

  • har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang med spesielt fokus på akutt syke eldre pasienter og personer med demens

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante sykepleiefaglige tiltak med spesielt fokus på akutt syke eldre pasienter og personer med demens

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner hos den geriatriske pasienten for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med andre faggrupper

 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan anvende kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for involvering i beslutninger som omhandler pasienten, vise forståelse for kompleksiteten i brukermedvirkning og kunne bidra til økt brukermedvirkning i tjenestene med spesielt fokus på akutt syke eldre pasienter og personer med demens

Innhold

  • Akutte tilstander hos den geriatriske pasienten

  • Polyfarmasi og multimorbiditet

  • Demens, delir og depresjon

  • Eldre innvandrere i kommunehelsetjenesten

  • Eldre psykisk utviklingshemmede i kommunehelsetjenesten

  • Sårbarhet (frailty/fragility)

  • Kjønnsperspektivet

  • Personsentrert praksis og teknologi

  • Kritiske perspektiver på teknologi

  • Pasient-/brukermedvirkning

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

140 timers arbeidsinnsats.

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Ingen

Eksamen

Hjemmeoppgave, individuelt eller i gruppe.

Omfang: Inntil 2000 ord.

Gruppa kan bestå av inntil 2 studenter.

Eksamen tar utgangspunkt i case utlevert i begynnelsen av emnet. Besvarelsen skal ha form som en teoretisk artikkel klar for innsendelse til fagfelles tidsskrift.

Karakterregel: A-F

Sensorordning

To interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.09.2020

Akrour, R., & Verloo, H. (2017). An observational study of community health care nurses’ knowledge about delirium. Nursing: Res Rev, 7, 29.

Bellelli, G., Morandi, A., Davis, D. H., Mazzola, P., Turco, R., Gentile, S., . . . Torpilliesi, T. (2014). Validation of the 4AT, a new instrument for rapid delirium screening: a study in 234 hospitalised older people. Age Ageing, 43(4), 496-502.

Bing-Jonsson, P. C., Foss, C., & Bjørk, I. T. (2016). The competence gap in community care: Imbalance between expected and actual nursing staff competence. Nordic J Nurs Res, 36(1), 27-37.

Campbell-Furtick, M., Moore, B., Overton, T., Laureano Phillips, J., Simon, K., Gandhi, R., Shafi, S. (2016). Post-trauma mortality increase at age 60: a cutoff for defining elderly? Am J Surg, 212(4), 781-785.

Clegg, A., & Young, J. B. (2010). Which medications to avoid in people at risk of delirium: a systematic review. Age Ageing, 40(1), 23-29.

De, J., & Wand, A. P. (2015). Delirium screening: a systematic review of delirium screening tools in hospitalized patients. Gerontologist, 55(6), 1079-1099.

Engedal, K & Tveito, M. (2019). Alderspsykiatri. Aldring og helse akademisk.

Fuller, V. (2016). Delirium recall–an integrative review. J Clin Nurs, 25(11-12), 1515-1527.

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbekk, A. (2018). Disease-specific clinical pathways – are they feasible in primary care? A mixed-methods study. Scand J Prim Health Care, 36(2), 152-160.

Halvorsrud, L., Hoel, K. A., & Granas, A. G. (2017). Tverrprofesjonelle legemiddelgjennomganger i hjemmebaserte tjenester. Geriatrisk Sykepleie, 9(2), 8-15. Retrieved from https://sykepleien.no/sites/default/files/gs_2017_2.pdf

Helgesen, A. K., Larsson, M., & Athlin, E. (2014). Patient participation in special care units for persons with dementia: A losing principle? Nursing Ethics, 21(1), 108-118.

Helgesen, A. K., Fagerli, L. B., & Grøndahl, V. A. (2019). Healthcare staff's experiences of implementing one to one contact in nursing homes. Nursing Ethics, 0969733019857775.

I trygge hender. (2019). Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. https://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/innsatsomr%C3%A5der/tidlig-oppdagelse-av-forverret-tilstand.

Kojima, G. (2015). Prevalence of frailty in nursing homes: a systematic review and meta-analysis. J Am Medical Directors Assoc, 16(11), 940-945.

Lindquist, L. A., & Dresden, S. M. (2019). Geriatric Emergencies: A Case-Based Approach to Improving Acute Care.

Pickard, S. (2014). Frail bodies: geriatric medicine and the constitution of the fourth age. Sociol Health Illness, 36(4), 549-563.

Pickard, S. (2018). Health, illness and frailty in old age: a phenomenological exploration. J Aging Stud, 47, 24-31.

Pecanac, K., Wyman, M., Kind, A., & Voils, C. (2018). Treatment decision making involving patients with dementia in acute care: A scoping review. Patient Educ Couns, 101(11), 1884-1891. doi:10.1016/j.pec.2018.06.017

Sammy, I., Lecky, F., Sutton, A., Leaviss, J., & O’cathain, A. (2016). Factors affecting mortality in older trauma patients—A systematic review and meta-analysis. Injury, 47(6), 1170-1183. doi:10.1016/j.injury.2016.02.027

Suzman, R., Beard, J. R., Boerma, T., & Chatterji, S. (2015). Health in an ageing world-what do we know? Lancet, 385(9967), 484-486.

Wyller, T. B. (2015). Geriatri : en medisinsk lærebok (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 10. aug. 2022 09:16:53