HOVMFEL40321 Avansert handlingskompetanse og helseteknologi i klinisk sykepleie (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Obligatorisk emne i Masterstudium i klinisk sykepleie – alle studieretninger

• Studenter med direkte opptak til masteremnet gjennom følgende studietilbud:

- Akuttgeriatri, handlingskompetanse og helseteknologi (masteremner, 15 studiepoeng)

- Psykisk helse, rus, avhengighet, handlingskompetanse og helseteknologi (masteremner, 15 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Undervisningssemester

Mastergradsstudenter: 2. semester (vår)

Øvrige: vårsemester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning i arbeid med tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser

• har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger

• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap

• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk

• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv

• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger

• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere yrkesutøvelsen i lys av relevante etiske teorier og prinsipper

• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning

• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse

• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres

• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende

• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet

Innhold

• Helseteknologi

• Digitale verktøy (kommunikasjon, diagnostikk, Metavision)

• Tverrfaglig samarbeid

• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)

• Strukturerte kommunikasjonsverktøy

• Helsepedagogikk

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

• Lover og forskrifter som regulerer bruk av teknologi

• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og lovverk

• Pasientsikkerhet

• Tjenesteforbedring og innovasjonsprosesser

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

280 timers arbeidsomfang.

Praksis

Det er ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• En (1) skriftlig oppgave, individuelt eller i gruppe. En gruppe kan bestå av maksimum to studenter. Tema: pasientsikkerhet. Omfang: Inntil 1500 ord

• Deltagelse på seminar, og fremlegg av gruppearbeid. Tema: etikk, juss og kommunikasjon.

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Arbeidskravene må være godkjent for å få emnet bestått.

Eksamen

Det er ingen avsluttende eksamen i emnet. Emnet vurderes til bestått når alle arbeidskrav er godkjent.

Sensorordning

Det er ingen avsluttende eksamen i emnet.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.09.2020

Almutairi, A.F. (2015). Moving forward towards a positive ethical healthcare climate in a multicultural context. J Nurs Care, 4; 307-311.

Bodin, K., Rungsun, R., Verapong, V. (2019). Comparison of the accuracy of three early warning scores with SOFA score for predicting mortality in adult sepsis and septic shock patients admitted to intensive care unit. Heart Lung, 8(3).

Børslett, E.H.A, Heilmann, G., Lillemoen, L., & Pedersen, R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk.

Botnan, R., Hemstad, P. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten har hjertearytmier (Kapittel 8). I: Stubberud, D.-G. (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Brekke, L. (2019). Diagnostikk av leversykdommer (Kapittel 24). I: Hagve, T.A., Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Bøckmann, K., & Kjellevold, A. (2015). Pårørende i helse- og omsorgstjenesten. En klinisk og juridisk innføring. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget.

Eriksen, T. H., & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Feller-Kopman, D.J., Schwartzstein, R.M. (2017). The evaluation, diagnosis and treatment of the adult patient with acute hypercapnic respiratory failure. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/the-evaluation-diagnosis-and-treatment-of-the-adult-patient-with-acute-hypercapnic-respiratory-failure.  

Flottorp, S., Aakhus, E. (2013). Implementeringsforskning: vitenskap for forbedring av praksis. Norsk Epidemiologi, 23(2), 187-196.

Franck, L. S., Wray, J., Gay, C., Dearmun, A. K., Lee, K., & Cooper, B. A. (2015). Predictors of parent post-traumatic stress symptoms after child hospitalization on general pediatric wards: a prospective cohort study. Int J Nursing Stud, 52(1), 10–21.

Fure, B., Lauvrak, V., Arentz-Hansen, H., Skår, Å., Ormstad, S.S., Vang, V.J., Frønsdal, K.B. (2013). Metodevurderinger: kunnskapsbasert beslutningsstøtte på overordnet nivå i helsetjenesten. Norsk Epidemiologi, 23(2), 165-169.

Colwell, C. (2019) Initial evaluation and management of shock in adult trauma. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/initial-evaluation-of-shock-in-the-adult-trauma-patient-and-management-of-non-hemorrhagic-shock.  

Goldberg, E., & Chopra, S. (2019). Acute liver failure in adults: management and prognosis. https://www.uptodate.com/contents/acute-liver-failure-in-adults-management-and-prognosis.

Grenne, B., Johannessen, T., & Swedberg, K. (2018). Akutt lungeødem. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Grenne, B., Løge, I. (2015). Kardiogent sjokk. Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell (LOV-1999-07-02-64). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64 

Helsedirektoratet. (2010). Helsepersonells taushetsplikt. Vern av pasientens integritet i helsepersonells samtaler med pasienten. Rundskriv 15-6/2010. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-vern-av-pasientens-integritet-i-helsepersonells-samtaler-med-pasienten/Publikasjoner/helsepersonells-taushetsplikt-.pdf.  

Helsedirektoratet. (2012). KOLS. Nasjonal faglig retningslinje og veileder for forebygging, diagnostisering og oppfølging. www.helsedirektoratet.no.

Hofmann, B. (2010). Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Rapport 2010. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret. Notat. www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/10287

Justis- og beredskapsdepartementet (2014). Forskrift omhåndtering av medisinsk utstyr. . FOR-2013-11-29-1373. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-11-29-1373.

Molven, O. (2019). Helse og jus. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS. (9.utg.).

Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (LOV-1999-07-02-63). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient

Rhodes, A. et al (2017). Surviving sepsis campaign: international guidelines for management of sepsis and septic shock: 2016. Crit Care Med, 45(3); 486-552.

Spesialisthelsetjenesteloven (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten (LOV-1999-07-02-61). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61?q=spesialisthelsetjenesten

Stokland, O. og Bendz, B. (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. (3.utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 1,2,3.

Stubberud, D. G. (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap 1,2,3,5,6).

Statens strålevern. (2018). Veileder om medisinsk bruk av røntgen- og MR-apparatu. Veileder til forskrift om strålevern og bruk av stråling. https://www.dsa.no/publikasjon/veileder-5-veileder-om-medisinsk-bruk-av-roentgen-og-mr-apparatur-underlagt-godkjenning.pdf.Stubberud,

D.G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet: sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal (Kap 1-6).

Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. (2012). Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/utvikling-av-kunnskapsbaserte-retningslinjer.