Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Ragnhild Fugletveit
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng).

Anbefalte forkunnskaper

HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

  • har inngående kunnskap om behovet for å drive praksisbasert forskning knyttet til samordning innen helse- og velferdssektoren              
  • har avansert kunnskap om ulike perspektiver og forhold som virker inn på samordning av helse- og velferdstjenester (modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud) 
  • har avansert kunnskap om forskningstilnærminger og kunnskapsstatus for samordning av tjenester

Ferdigheter

  • kan analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samordning, samarbeid og helhet
  • kan planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak
  • kan sammenfatte av forskning på konkret forskningsfelt ved hjelp av litteratursøk

Generell kompetanse

  • kan anvende ulike teoretiske tilnærminger til å forstå samordning av helse og velferdstjenester i praksis
  • skal ha kompetanse til å vurdere tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

Innhold

  • Forskningsbasert kunnskap - ulike perspektiver
  • Ulike perspektiver på praksisbasert forskning
  • Eksempler på tiltak for samordning av helse- og velferdstjenester
  • Eksempler på hvordan mål om samordning for et helhetlig tjenestetilbud kan organiseres

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres som 4 samlinger à 3 dagers varighet i studiets andre semester. Undervisnings-/læringsform er dialogbasert undervisning, arbeid i grupper og selvstudium. Det forventes at studentene for en stor del bidrar med eksempler fra egen praksis.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Utkast til tema og problemstilling, etter nærmere kriterier
  • Tilbakemelding på medstudenters utkast, etter nærmere kriterier
  • Utkast til sammendrag av forskning i forskningsfeltet, etter nærmere kriterier
  • Selvvalgt pensum, etter nærmere kriterier

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier.

Karakterregel: A - F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Evaluering av emnet

  • Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.
  • Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.2021

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community. Organization Science, 19(2) 359-376.

Agger, A., & Damgaard, B. (2018). Interactive Policy Processes: A Challenge for Street-Level Bureaucrats. Scandinavian Journal of Public Administration, 22(3):89-108.

Andersson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A., & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation - an international literature review. International journal of integrated care, 11, Oct.-Dec. PMCID: PMC3225240.

Andreassen, T. A. (2019). Tilnærminger i forskning om samordning og samarbeid. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.) Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 2. 23 sider. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(01), 24-36.

Bergschöld, J. M. (2016). Domesticating homecare services: vehicle route solver displaced. Nordic Journal of Science and Technology Studies, 4(2), 41-53. doi:10.5324/njsts.v4i2.2184.

Brattheim, B. J., Hellesø, R., & Melby, L. (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Forskning nr 1, 2016; 11: 26-33 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56830.

Breimo, J.P., Sandvin, J., Lo, C & Anhøj, C. H. (2021). Bekymret eller ikke bekymret – er det spørsmålet? En analyse av bekymringsmeldingens betydning for samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenesteytende instanser. Tidsskrift for samfunnsforskning, 62(2), s. 192–202.

Breit, E. & Andreassen, T., A. (2021) Organisatoriske blikk på samarbeid i velferdstjenester. Tidsskrift for velferdsforskning 2021 s. 7-20.

Breit, E., Fossestøl, K. & Pedersen, E. (2019). Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell. En analyse av satsingen «Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor». Tidsskrift for velferdsforskning, 3(22) s. 184-197.

Gjellebæk, Camilla; Svensson, Ann; Bjørkquist, Catharina; Fladeby, Nina & Grundén, Kerstin (2020). Management challenges for future digitalization of healthcare services. Futures: The journal of policy, planning and futures studies. ISSN 0016-3287. 124 . doi: 10.1016/j.futures.2020.102636

Gjellebæk, Camilla (2020). Factors influencing employees' engagement in work-integrated learning, In INTED2020 Proceedings. IATED. ISBN 978-84-09-17939-8. 14th International Technology, Education and Development Conference. s 5943 – 5947

Grødem, Anne Skevik; Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret. Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale; Terum, Lars Inge (Red.). Trygd i aktiveringens tid. Kapittel 15. s. 294-310. Gyldendal Akademisk.

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196.

Hansen, Gunnar Vold; Fugletveit, Ragnhild & Arvesen, Petter (2015). What Works? Flexibility as a Work - Participation Strategy for People with Addiction and Mental Health Problems. Nordic Journal of Social Research. ISSN 1892-2783. 6, s 135- 148-

Hansen, G V (2013): Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(02), 129-137.

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014): Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(01).

Høgsgaard, D. (2016). Det muliges kunst. Om betingelserne for det tværsektoriellesamarbejde i et New Public Management-orienteret sundhedsvæsen. Tidsskrift for arbejdsliv.3(18).64-80

Kassah, B. L. L. & Tønnesen, A. (2016). Samhandling i kommunale helse- og omsorgstjenester - en studie av hjemmesykepleieres erfaringer. Tidsskrift for velferdsforskning, 4(19). 342-358.

Leseth, A., & Tellmann, S. (2018). Hvordan lese kvalitativ forskning? (2. utg. ed.) (Kap. 1 & 2, s. 11-32). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Lo, C., Waldahl, R.H. & Antonsen, Y. (2019). Tverrfaglig, sammenkoblet og allestedsnærværende – om implementering av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester. Nordisk Välfärdsforskning, 4 (1), 9-19.

Pedersen, L., M., L. (2021). Samarbeid som arbeid: Betydningen av tid. Tidsskrift for velferdsforskning, 24(1), s. 49–61. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2021-01-05 

Skrove, G. K., Bachmann, K., & Aarseth, T. (2016). Integrated care pathways - A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination, 19(1-2), 20-28. doi: 10.1177/2053434516649777.

Soggiu, A. & Biong, S. (2017). Samarbeid noen dør med: Om sosialarbeidereserfaringer med klienter som dør i overdose Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4(14 ), S.302-314.

Sørensen, E. & Jacob Torfing, J. (2017). Metagoverning Collaborative Innovation in Governance Networks. American Review of Public Administration, 2017, Vol. 47(7) 826-839.

Thunus, S., & Schoenaers, F. (2012). When policy makers consult professional groups in public policy formation: Transversal consultation in the Belgian Mental Health Sector. Policy and Society, 31(2), 145-158. doi:10.1016/j.polsoc.2012.04.004

Tufte, P. A. (2018) Hvordan lese kvantitativ forskning? Cappelen Damm akademiske. Kap. 1-3 og kap. 10.

Vabø, M. (2019). Tverrprofesjonelt samarbeid i ulike styringskontekster. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.). Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 4. 20 sider.

Vik, E. (2018) Helseprofesjoners samhandling - en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(02). s. 119-147.

Vik, K. (2018). Hverdagsrehabilitering og tverrfaglig samarbeid; en empirisk studie i fire norske kommuner. Tidsskrift for omsorgsforskning. 01(04). s. 6-15.

Walker, C. H., & Thunus, S. (2020). Meeting boundaries: Exploring the faces of social inclusion beyond mental health systems. Social Inclusion, 8(1), 214-224. doi:10.17645/si.v8i1.2193.

Ødegård, A. & Willumsen, E. (2011) Felles innsats eller solospill? - En kvalitativ studie om tjenesteyteres samarbeid omkring barn og unge. Tidsskriftet Norges Barnevern 04(88).

 

Studentene velger i tillegg valgfritt pensum etter nærmere beskrivelse.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 21. jan. 2022 22:16:50