HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (Høst 2021)

• Forskningsbasert kunnskap - ulike perspektiver
• Ulike perspektiver på praksisbasert forskning
• Eksempler på tiltak for samordning av helse- og velferdstjenester
• Eksempler på hvordan mål om samordning for et helhetlig tjenestetilbud kan organiseres

Kunnskap

• har inngående kunnskap om behovet for å drive praksisbasert forskning knyttet til samordning innen helse- og velferdssektoren              
• har avansert kunnskap om ulike perspektiver og forhold som virker inn på samordning av helse- og velferdstjenester (modeller for å etablere helhetlige tjenestetilbud) 
• har avansert kunnskap om forskningstilnærminger og kunnskapsstatus for samordning av tjenester

Ferdigheter

• kan analysere ulike tiltak med sikte på å vurdere i hvilken grad disse ivaretar sentrale målsettinger som brukermedvirkning, individuell tilpasning, samordning, samarbeid og helhet
• kan planlegge, gjennomføre, evaluere og formidle tiltak
• kan sammenfatte av forskning på konkret forskningsfelt ved hjelp av litteratursøk

Generell kompetanse

• kan anvende ulike teoretiske tilnærminger til å forstå samordning av helse og velferdstjenester i praksis
• skal ha kompetanse til å vurdere tiltak på systemiske, organisatoriske og relasjonelle nivå

• Utkast til tema og problemstilling, etter nærmere kriterier
• Tilbakemelding på medstudenters utkast, etter nærmere kriterier
• Utkast til sammendrag av forskning i forskningsfeltet, etter nærmere kriterier
• Selvvalgt pensum, etter nærmere kriterier

Individuell skriftlig semesteroppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %) etter nærmere kriterier.

Karakterregel: A - F.

• Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode for evalueringen avtales mellom faglærer og studenter.
• Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.2021

Adler, P.S., Kwon, S.W., Heckscher, C. (2008). Professional Work: The Emergence of Collaborative Community. Organization Science, 19(2) 359-376.

Agger, A., & Damgaard, B. (2018). Interactive Policy Processes: A Challenge for Street-Level Bureaucrats. Scandinavian Journal of Public Administration, 22(3):89-108.

Andersson, J., Ahgren, B., Axelsson, S. B., Eriksson, A., & Axelsson, R. (2011). Organizational approaches to collaboration in vocational rehabilitation - an international literature review. International journal of integrated care, 11, Oct.-Dec. PMCID: PMC3225240.

Andreassen, T. A. (2019). Tilnærminger i forskning om samordning og samarbeid. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.) Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 2. 23 sider. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning, 2(01), 24-36.

Bergschöld, J. M. (2016). Domesticating homecare services: vehicle route solver displaced. Nordic Journal of Science and Technology Studies, 4(2), 41-53. doi:10.5324/njsts.v4i2.2184.

Brattheim, B. J., Hellesø, R., & Melby, L. (2016). Elektronisk meldingsutveksling ved utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Forskning nr 1, 2016; 11: 26-33 doi:10.4220/Sykepleienf.2016.56830.

Breimo, J.P., Sandvin, J., Lo, C & Anhøj, C. H. (2021). Bekymret eller ikke bekymret – er det spørsmålet? En analyse av bekymringsmeldingens betydning for samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenesteytende instanser. Tidsskrift for samfunnsforskning, 62(2), s. 192–202.

Breit, E. & Andreassen, T., A. (2021) Organisatoriske blikk på samarbeid i velferdstjenester. Tidsskrift for velferdsforskning 2021 s. 7-20.

Breit, E., Fossestøl, K. & Pedersen, E. (2019). Kunnskapsbasert praksis innenfor en samstyringsmodell. En analyse av satsingen «Praksis- og kunnskapsutvikling i Nav-kontor». Tidsskrift for velferdsforskning, 3(22) s. 184-197.

Gjellebæk, Camilla; Svensson, Ann; Bjørkquist, Catharina; Fladeby, Nina & Grundén, Kerstin (2020). Management challenges for future digitalization of healthcare services. Futures: The journal of policy, planning and futures studies. ISSN 0016-3287. 124 . doi: 10.1016/j.futures.2020.102636

Gjellebæk, Camilla (2020). Factors influencing employees' engagement in work-integrated learning, In INTED2020 Proceedings. IATED. ISBN 978-84-09-17939-8. 14th International Technology, Education and Development Conference. s 5943 – 5947

Grødem, Anne Skevik; Vilhena, Susana (2019). Samhandling i frontlinjen på NAV-kontoret. Bay, Ann-Helén; Hatland, Aksel; Hellevik, Tale; Terum, Lars Inge (Red.). Trygd i aktiveringens tid. Kapittel 15. s. 294-310. Gyldendal Akademisk.

Hall P. (2005). Interprofessional teamwork: Professional cultures as barriers, Journal of Interprofessional Care.(May 2005), Supplement 1, 188-196.

Hansen, Gunnar Vold; Fugletveit, Ragnhild & Arvesen, Petter (2015). What Works? Flexibility as a Work - Participation Strategy for People with Addiction and Mental Health Problems. Nordic Journal of Social Research. ISSN 1892-2783. 6, s 135- 148-

Hansen, G V (2013): Helhetlige tjenestetilbud med basis i bolig. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(02), 129-137.

Hansen, G V; Ramsdal, H (2014): Kan man skape en samarbeidskultur? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 10(01).

Høgsgaard, D. (2016). Det muliges kunst. Om betingelserne for det tværsektoriellesamarbejde i et New Public Management-orienteret sundhedsvæsen. Tidsskrift for arbejdsliv.3(18).64-80

Kassah, B. L. L. & Tønnesen, A. (2016). Samhandling i kommunale helse- og omsorgstjenester - en studie av hjemmesykepleieres erfaringer. Tidsskrift for velferdsforskning, 4(19). 342-358.

Leseth, A., & Tellmann, S. (2018). Hvordan lese kvalitativ forskning? (2. utg. ed.) (Kap. 1 & 2, s. 11-32). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Lo, C., Waldahl, R.H. & Antonsen, Y. (2019). Tverrfaglig, sammenkoblet og allestedsnærværende – om implementering av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester. Nordisk Välfärdsforskning, 4 (1), 9-19.

Pedersen, L., M., L. (2021). Samarbeid som arbeid: Betydningen av tid. Tidsskrift for velferdsforskning, 24(1), s. 49–61. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2021-01-05 

Skrove, G. K., Bachmann, K., & Aarseth, T. (2016). Integrated care pathways - A strategy towards better care coordination in municipalities? A qualitative study. International Journal of Care Coordination, 19(1-2), 20-28. doi: 10.1177/2053434516649777.

Soggiu, A. & Biong, S. (2017). Samarbeid noen dør med: Om sosialarbeidereserfaringer med klienter som dør i overdose Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 4(14 ), S.302-314.

Sørensen, E. & Jacob Torfing, J. (2017). Metagoverning Collaborative Innovation in Governance Networks. American Review of Public Administration, 2017, Vol. 47(7) 826-839.

Thunus, S., & Schoenaers, F. (2012). When policy makers consult professional groups in public policy formation: Transversal consultation in the Belgian Mental Health Sector. Policy and Society, 31(2), 145-158. doi:10.1016/j.polsoc.2012.04.004

Tufte, P. A. (2018) Hvordan lese kvantitativ forskning? Cappelen Damm akademiske. Kap. 1-3 og kap. 10.

Vabø, M. (2019). Tverrprofesjonelt samarbeid i ulike styringskontekster. I: Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (Red.). Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 4. 20 sider.

Vik, E. (2018) Helseprofesjoners samhandling - en litteraturstudie. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(02). s. 119-147.

Vik, K. (2018). Hverdagsrehabilitering og tverrfaglig samarbeid; en empirisk studie i fire norske kommuner. Tidsskrift for omsorgsforskning. 01(04). s. 6-15.

Walker, C. H., & Thunus, S. (2020). Meeting boundaries: Exploring the faces of social inclusion beyond mental health systems. Social Inclusion, 8(1), 214-224. doi:10.17645/si.v8i1.2193.

Ødegård, A. & Willumsen, E. (2011) Felles innsats eller solospill? - En kvalitativ studie om tjenesteyteres samarbeid omkring barn og unge. Tidsskriftet Norges Barnevern 04(88).

Studentene velger i tillegg valgfritt pensum etter nærmere beskrivelse.