HOVSOS10220 Velferdsrett i sosialt arbeid (Høst 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om juridisk metode og sentral lovgivning innen velferdsforvaltningen, herunder forvaltningsrett, barne- og familierett, helse- og omsorgsrett, velferd og sosiale tjenester, samt likestilling og diskriminering

• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner

• kjenner til særlige forhold knyttet til minoriteters rettigheter

• har kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltningen

• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser

• har kunnskap om samarbeid på tvers av profesjoner, etater og sektorer

• har kunnskap om samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor

• har kunnskap om forebygging og folkehelse som et samspill mellom ulike tjenester som arbeider med sosiale utfordringer og helseutfordringer på individ, familie, gruppe og samfunnsnivå

Ferdigheter

Kandidaten

• reflekterer over det profesjonelle handlingsrommet og profesjonsutøverens rolle i møte med institusjonelle og politiske krav

• kan identifisere og formidle juridiske problemstillinger muntlig og skriftlig

• kan beskrive hvordan profesjonsutøvere på ulike måter kan påvirke velferdsstatens organisering og politikk

• kan anvende bibliotekets databaser og følge akademiske retningslinjer i formidling av fagstoff

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre arbeidsoppgaver i samarbeid med andre

• kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig

Innhold

• Innføring i hvordan velferdsstaten i Norge er organisert

• Formelle politiske og organisatoriske strukturer som rammer inn profesjonsutøvelsen

• Hvordan formell makt og myndighet er fordelt

• Sosialt arbeids mandat i velferdsstaten

• Jussens betydning for profesjonsutøvelsen

• Sentrale lover og konvensjoner. I emnet framkommer også betydningen av profesjonelt skjønn og profesjonens handlingsrom som en dimensjon ved profesjonsutøvelsen

• Hvordan ulike tjenester samvirker med andre profesjoner

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig presentasjon i gruppe: 15 minutter presentasjon i gruppe av oppgave i juridiske emner. Gruppene leverer den skriftlige presentasjonen digitalt innen gitt frist. Tilbakemelding på arbeidskrav gis i seminar under presentasjonen. Ved manglende oppmøte eller ikke godkjent arbeidskrav må det leveres et notat på 1500 ord

• Gjennomført 3 timer obligatorisk gruppeveiledning. Det er krav om 80 % tilstedeværelse

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer)

Omfang: maksimalt 2000 ord.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres ved en sluttevaluering

Resultatene behandles av emneansvarlig og studieleder.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for HØST 2022 finner du i Leganto.