HOVSOS10420 Metoder og arenaer i sosialt arbeid (Vår 2022)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad
Emneansvarlig:
Hoger Amin Karadaki
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Innhold

  • Grunnleggende forståelse for hva metode er og metodisk sosialt arbeid
  • Sentral psykologikunnskap og -teorier som er av betydning for sosialfaglig arbeid
  • Innføring i ulike arenaer i sosialt arbeid.
  • Anvende kunnskaper innen kommunikasjon, forebyggende arbeid, nettverkskartlegging og konflikthåndtering
  • Sosialt arbeid på individ, gruppe, samfunnsnivå
  • Empowerment-brukermedvirkning
  • Motiverende intervju
  • Flerkulturelt perspektiv i sosialt arbeid og interkulturell kommunikasjon
  • Sosiogram og nettverkskartlegging
  • Forebyggende arbeid

Studentens læringsutbytte ved bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten:

  • har kunnskap om ulike psykologiske teorier
  • har kunnskap om hvordan helsemessige, sosiale og sosioøkonomiske utfordringer har konsekvenser for den enkelte og pårørende, og særskilt om barn som pårørende
  • har kunnskap om sosialt arbeids teorigrunnlag og metoder som retter seg mot individer, familier, grupper og samfunn
  • har kunnskap om hvordan sosial klasse, utenforskap, marginalisering og diskriminering påvirker folkehelse og levekår
  • har kunnskap om forebygging og forstår samspillet mellom helseutfordringer og sosiale problemer på individ-, familie- og samfunnsnivå
  • har innsikt i etiske problemstillinger og kan håndtere etiske dilemma i yrkesrollen og i møte med mennesker
  • har kunnskap om grunnleggende begreper og prosesser relatert til innvandrere og minoriteter
  • har kunnskap om forhold som bidrar til ulikhet, og kan fremme sosial rettferdighet sammen med mennesker i utsatte posisjoner

Ferdigheter

Kandidaten kan:

  • beherske aktuelle metoder for kartlegging, dokumentasjon, analyse og beslutningstaking
  • reflektere over risiko og konflikt og hvordan håndtere konflikt og redusere faren for uønskede hendelser
  • anvende faglig kunnskap om relasjon og kommunikasjon i veiledning, motivasjon og systematisk endringsarbeid

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

(Vurdering av oppnådd læringsutbytte skjer generelt gjennom studentens deltakelse i undervisningens ulike former, vurdering av de ulike arbeidskravene og gjennom eksamen.)

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Individuell skriftlig oppgave på inntil 2000 ord. Tilbakemelding gis av veileder.
  • Gjennomført ferdighetstrening i kommunikasjon.
  • Gjennomført 3 timer gruppeveiledning

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, muntlig eksamen
  • Varighet: ca. 40 minutter.
  • Ingen hjelpemidler tillatt.
  • Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov.

Litteratur

Litteraturlista er sist gjennomgått 04.12.2020

Dahl, Øyvind (2011). Møte mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8.

DeJong, P. og I. K. Berg (2005). Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 82-05-33932-5. (56 s) (Denne boka kommer sannsynligvis igjen i emne 201 11)

  • Kap 1: Fra problemløsning til løsingsskaping (s 11-23)
  • Kap 2: Løsningsskaping: de grunnleggende ferdighetene (s 24-31)
  • Kap 3: Kunsten å ikke vite (s 32-66)

Ellingsen, I. T. (red), I. Levin (red), B.Berg (red) og L.C. Kleppe (red) (2015): Sosialt arbeid. En grunnbok. Oslo - Universitetsforlaget (173 s)

  • Kap 9: Sosialfaglig kompetanse
  • Kap 10: Tverrprofesjonelt samarbeid i sosialt arbeid
  • Kap 11: Skjønnsutøvelse i velferdsorganisasjoner
  • Kap 12: Erfaringsbasert kunnskap og refleksiv praksis
  • Kap 13: Evidensbasert sosialt arbeid
  • Kap 14: Risikohåndtering i sosialt arbeid
  • Kap 15: Sosiale forskjeller, avvik og samfunn
  • Kap 16: velferd og migrasjon- sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn
  • Kap 17: barnevernets utfordringer i møte med media
  • Kap 18: velferdsteknologi i sosialt arbeid- muligheter og utfordringer
  • Kap 19: internasjonalt sosialt arbeid i globaliserings tid
  • Kap 20: utfordringer for sosialt arbeid i dag.

Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 978-82-05-41223-1.

  • Kap 8: Kultur og kommunikasjon
  • Kap 10: Familiens mange roller
  • Kap 11: Kjønn, roller og autoritet

Gundersen, Knut og Moynahan, luke (2006): nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN 8205302413

  • Kap 1: Generelt om nettverksarbeid
  • Kap 2: Individfokusert nettverksarbeid
  • Kap 3: Nettverkskartlegging
  • Kap 4: Nettverkets struktur
  • Kap 7: Ulike deler av nettverket

Hutchinson, G. S. & S. Oltedal (2017). Praksisteorier i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget (215 sider)

Skau, G. M. (2017). Gode fagfolk vokser: personlig kompetanse i arbeid med mennesker, (178 s). (5. utg.). Oslo: Cappelen akademisk ISBN978-82-02-35014-7. Hele boka

Tøssebro, Jan (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: universitetsforlaget ISBN 9788215014227. Hele boka

 

Psykologi for sosialt arbeid

Askeland, G.A. (2011) Teorigrunnlaget for kritisk refleksjon, i Askeland, G.A. (red.) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.

Bennett, P. (2011). Abnormal and Clinical Psychology. Berkshire, GBR: McGraw-Hill Education ISBN 978-0-33523915-3 (Kapittel 1, 26 sider) finnes som e-bok

Broberg, A., Almquist, K. & Tjus, T. (2006). Klinisk barnepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-0305-5 (Kapittel 1, 9 sider)

Del Busso, L. (2013) Barnet som person i verden: opplevelse og forståelse i barnevernet. i Skærbæk, E. og Lillemoen, L. (Red.) Verdi og verdighet: etikk i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Fischer, A. H., & A. S. R. Manstead (2008). Social functions of emotion, I: M. Lewis, J. Haviland, & L. Feldman Barrett, ed. I: Handbook of emotions (3rd ed.). New York: Guilford Press ISBN 978-15-9385-650-2 finnes også som e-bok

Gausel, N. (2011). The importance of emotions in social work: Thematic directions from a national conference. European Journal of Social Work. Vol. 14, nr. 2, s. 287-291 DOI: 10.1080/13691457.2011.578347 (5 sider)

Gausel, N., & C. W. Leach (2011). Concern for self-image and social-image in the management of moral failure: Rethinking shame. European Journal of Social Psychology, Vol. 41, nr. 4, s. 468-478. DOI: 10.1002/ejsp.803 (11 sider)

Gulbrandsen, L.M. (2017 eller 2006) Oppvekst og Psykologisk Utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 5, 6, 7

Major, B., & L. O'Brien (2005). The social psychology of stigma. Annual Review of Psychology. Vol. 56, s. 393-421 DOI: 10.1146/annurev.psych.56.091103.070137

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 14. okt. 2026 07:36:37