MBVA405 Barnevernsarbeid som tverrprofesjonell psykososial praksis (Høst 2025)

Emnet gir studentene mulighet til å tilegne seg avansert kunnskap om teorier og praksiser knyttet til tverrprofesjonelt barnevernsarbeid med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner. Det legges særlig vekt på profesjonenes roller og ansvarsområder, og hvordan psykososiale tilnærmingsmåter kan bidra til å utvikle og styrke det tverrprofesjonelle barnevernsarbeidet som innovativ praksis.

Sentrale temaer:

• Tverrprofesjonelle samarbeidsformer
• Psykososiale teorier som kan bidra til å fremme utsatte barn, unge og familiers livsmestring og koordinering av tverrprofesjonelt samarbeid i komplekse situasjoner
• Psykososiale belastninger i familien og i barn og unges nærmiljø
• Psykososiale praksiser, basert på helhetstenkning, refleksivitet, transdisiplinære og narrative tilnærmingsmåter
• Profesjon og tillit
• Barnevernsarbeid som miljøterapi og familiearbeid
• Innovasjon og fagutvikling i barnevern og barnevernsarbeid

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om profesjonenes roller og ansvarsområder i barnevernsarbeidet
• har inngående kunnskap om psykososiale teorier og forståelsesmåter med relevans for tverrprofesjonelt barnevernsarbeid, og hvordan disse kan anvendes i praksis
• har avansert kunnskap om hvordan barn, unge og familiers hverdagsliv og levekår innvirker på livsmestring og møtet med ulike profesjonsutøvere i barnevernsarbeidet
• har inngående kunnskap om barnevernsarbeid som innovativ praksis med særlig fokus på miljøterapi og familiearbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike problemområder, forståelsesmåter og metoder i tverrprofesjonelt barnevernsarbeid
• kan analysere på en inngående måte hva som hemmer og fremmer samarbeid på tvers av profesjoner
• kan reflektere selvstendig over hvordan barn, unge og familiers deltakelse og medvirkning kan utgjøre en ressurs i det tverrprofesjonelle barnevernsarbeidet
• kan anvende psykososiale forståelsesmåter og metoder i tverrprofesjonelt arbeid med utsatte barn, unge og familier, både på individ og gruppenivå
• kan analysere og forholde seg kritisk til begrepet barnets beste, og hvordan dette hensyn kan anvendes i tverrprofesjonelt barnevernsarbeid
• kan anvende ulike metoder i miljøterapi og familiearbeid
• kan bruke relevante metoder for å planlegge og evaluere et avgrenset fagutviklings- eller innovasjonsprosjekt innen barnevern
• kan bruke forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap i fagutviklings- og innovasjonsarbeid innen barnevern

Generell kompetanse

Studenten

• kan koordinere tverrprofesjonelt samarbeid i komplekse situasjoner sammen med barn, unge og foreldre
• kan reflektere over og kritisk analysere ulike psykososiale forståelsesmåter og metoder i barnevernsarbeidet, som fremmer eller hemmer betingelser for samarbeid på tvers av profesjoner/etater og med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• kan utøve tverrprofesjonelt barnevernsarbeid i møte med utsatte barn, unge og deres familier i og utenfor institusjon
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å gjennomføre innovasjonsprosjekter i samarbeid med barn, unge og familier
• kan gjennomføre fagutviklings- og innovasjonsprosesser som involverer barn, unge og familier og reflektere over ulike faglige og etiske aspekter ved brukerinvolvering i slike prosesser

Emnet er samlingsbasert, med totalt 9 undervisningsdager (á 6 timer), og organiseres med tre samlinger á tre dagers varighet per samling. Det er obligatorisk oppmøte på samlingene.

Fleksible læringsformer danner grunnlaget både for enkelte forelesninger/samlingsdager, og det arbeidet som foregår i gruppene mellom samlingene.

Som undervisnings-/læringsform er studentaktive læringsprinsipper lagt til grunn, og undervisningen gis som forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Emnet er organisert med 4 ukers sammenhengende praksis.

Praksisperioden har en varighet på 4 uker.

Tilstedeværelse på praksisplassen er minimum 15 timer per uke. Dette for at studentene kan arbeide med problemstillinger som tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte. Studentene skal ha fokus på å knytte erfaringer fra praksis til teori. Studentene må derfor være fristilt fra øvrige arbeidsoppgaver, og sammen med veileder ved høgskolen, selv kunne beslutte hvilke arenaer og møteplasser som kan være fruktbare for observasjon og praksisutøvelse. Dette må foregå i dialog med praksisstedet, som nødvendigvis har endelig beslutningsmyndighet for hvilke møter og arenaer som studenten kan delta på. Høgskolens veiledere bistår i dialog med praksisstedet, i forkant, og underveis i praksisperioden.

Ansatte ved høgskolen har hovedansvar for veiledning av studenten, i dialog med kontaktperson ved praksisstedet.

• Minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudiene
• Minimum 80 % tilstedeværelse på fysiske samlinger på høgskolen
• Fremlegg av individuell oppgave i seminar. Nærmere retningslinjer for oppgaven gis i læringsplatform

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Ved ikke bestått eksamen har kandidaten anledning til å omarbeide semesteroppgaven én gang.

Ved ønske om forbedring av bestått karakter, må kandidaten levere semesteroppgave med ny problemstilling, og tidligst ved neste ordinær eksamensgjennomføring.