HOVVPL10120 Vernepleierprofesjon, dannelse og kunnskap (Høst 2026)

• Hva er forskning og vitenskapelig metode. Vurdering av vitenskapelig kvalitet: validitet, reliabilitet, gyldighet, pålitelighet og refleksivitet.
• Akademisk skriving, plagiering, referanseteknikk, APA.
• Hva er etikk, konsekvensetikk, pliktetikk, dydsetikk, rettferdighet og rettigheter, menneskesyn. Anvendt etikk, etisk refleksjon, etiske dilemmaer i tjenesteutøvelse. Yrkesetiske retningslinjer, forståelse for etisk ansvarlighet.
• Selvbestemmelse jf. CRPD og Kap 9a i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Positiv og negativ frihet, definisjoner på selvbestemmelse.
• Personsentrert helse- og miljøarbeid
• Makt/avmakt, paternalisme, norm, normalitet og avvik, marginalisering, autonomi, stigmatisering, stempling, stigma, segregering.
• Funksjonshemming, funksjonsnedsettelse, forståelse for hvordan ideologier og holdninger påvirker funksjonsnedsattes muligheter og levevilkår.
• Menneskesyn. Menneskerettigheter og CRPD. GAP-modellen og forståelse av konsekvenser av samfunnsskapte barrierer.
• Vernepleieren som profesjon, vernepleiernes kjerneroller. Samfunnsoppdraget, forskrift om vernepleierutdanningen, historien til vernepleierutdanningen.
• Faglig skjønn. Stor- og liten grad av frihet ved faglig skjønn. Sjekklister og arbeidsmodeller.
• Grunnleggende kommunikasjonsteori.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om forskningsmetode
• har kunnskap om validitet og reliabilitet (kvantitativ metode) og refleksitivitet, gyldighet og pålitelighet (kvalitativ metode)
• har kunnskap om ulike etiske teorier, verdioppfatninger og menneskesyn
• har kunnskap om menneskerettighetene og konvensjonen for rettigheter for mennesker med funksjonshemminger (CRPD)
• har kunnskap om rettssikkerhet, personvern og taushetsplikt
• har kjennskap til samfunnsskapte barrierer
• har kunnskap om inkludering, likestilling, livskvalitet, levekår og diskriminering
• har kunnskap om selvbestemmelse og positiv og negativ frihet
• har kunnskap om vernepleierens profesjon, ulike roller, arbeidsområde og kompetanse
• har kunnskap om vernepleierens samfunnsoppdrag og fagområdets historie
• har kunnskap om kognitiv funksjonsnedsettelse og utviklingsforstyrrelse
• har kunnskap om forutsetninger for og utfordringer relatert til faglig skjønn
• har kunnskap om yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om akademiske standarder og skriving
• kan finne, vurdere og henvise til fagstoff ved søk etter relevant empiri og teori
• kan reflektere over begrepene brukerperspektiv og brukermedvirkning

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan egen atferd påvirkes av og påvirker andre

Emnet undervises gjennom forelesninger, seminarer og veiledning.

Veiledning foregår i basisgrupper der gruppene diskuterer ulike forhåndsbestemte temaer. Det forutsettes at deltakerne i forkant av veiledningen tilegner seg kunnskap om temaet gjennom lesing og deltagelse i undervisning.

Vernepleieprogrammet er et heltidsstudium hvor det forventes en gjennomsnittlig arbeidsinnsats på 400 timer ved 15 studiepoengs emner.

Studieprogrammet legger til rette for undervisning i gjennomsnitt 10-11 timer per uke. Det forventes at studenten bruker cirka 30 timer per uke på individuelle og gruppebaserte oppgaver knyttet til læringsutbyttene i semesteret, inkludert arbeidskrav og selvstudier.

• Oppmøte og deltagelse i Etikkdebatt (varighet 8 timer)
• Oppmøte og deltagelse i Profesjonsetisk trening (varighet 8 timer)
• Levere skisse til casebasert hjemmeoppgave (maks 1500 ord, utlevert case)
• Casebasert hjemmeoppgave (maks 2000 ord, utlevert case)

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent før man kan fremstille seg til deleksamen 2.

Det er to deleksamener i emnet:

Deleksamen 1 (vekting: 1/3): Mappeeksamen: 4 digitale flervalgstester á 30 minutter. Total skåre på flervalgstestene slås sammen og utgjør karakteren i deleksamen 1.

Deleksamen 2 (vekting 2/3): 4 timer individuell skriftlig skoleeksamen (ingen hjelpemidler tillatt). Skoleeksamen tar utgangspunkt i utlevert caseoppgave og tester studentens evne til å anvende kursets teori på et praktisk eksempel.

Karakterregel A-F benyttes for begge deleksamener. Begge deleksamener må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis én samlet karakter i emnet etter karakterregel A-F.

Deleksamen 1: Ved ikke bestått resultat må hele deleksamen gjennomføres på nytt innen gitte rammer.

Deleksamen 2: Ved ikke bestått resultat må eksamen gjennomføres på nytt etter gjeldende forskrift.