Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Hilde Sofie Fjeld
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

LMBPED10117 PED101 Ledelse av og tilrettelegging for elevenes læring (1-7) (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter i Grunnskolelærerutdanning 1-7 (300 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperiode i 1. studieår.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om skolen og læreens mandat og hvordan skolens styringsdokumenter legger premissene for opplæringen

  • har kunnskap om læring generelt og begynneropplæring spesielt, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevenes kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling

  • har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og varierte arbeids- og vurderingsformer, og digitale verktøy som støtte fr vurdering og læring.

  • har kunnskap om grunnleggende ferdigheter og hvordan disse kan fremme elevenes begynneropplæring og videre læring

  • har kunnskap om klasseledelse og om hvordan praktiske, digitaltskapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring

  • har kunnskap om etiske perspektiver knyttet til samspill på ulike læringsarenaer

Ferdigheter
Kandidaten

  • kan anvende gjeldende læreplaner for å sikre progresjon i elevenes opplæring

  • kan samarbeide med medstudenter om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og begrunne didaktiske valg

  • kan anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for elever

Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elever med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk

  • Kan bidra til elevenes utvikling av digital dømmekraft og bevissthet om ders ansvar og rett til delaktighet

  • kan bygge relasjoner til og mellom elevene, involvere dem i utviklingen av læringsmiljøet og legge til rette for et trygt faglig og psykososialt miljø

  • kan kritisk reflektere over egen didaktiske kompetanse, ledelseskompetanse og profesjonsetiske dilemmaer

Innhold

Studenten vil gjennom dette emnet få kunnskap om skolens mandat slik det er formulert i opplæringslovens formålsparagraf. Skolens styringsdokument er et viktig arbeidsredskap for læreren, og studenten vil få kunnskap om læreplaners oppbygging og innhold.

Læring er et gjennomgående begrep i dette emnet, og studenten skal få kunnskap om ulike læringsteorier og læringsstrategier samt hvordan denne kunnskapen bidrar til å forstå elevenes læring. Tilpasset opplæring for alle elever og skolens vektlegging av de fem grunnleggende ferdighetene er også sentrale begrep. Det gis en innføringen i didaktisk kompetanse, og denne vektlegger varierte arbeidsmetoder, esteitske læreprosesser og vurdering for og av læring.

Klasseledelse og hvordan teknologirike omgivelser, læringsmiljøet og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring er også sentralt i dette emnet. I tillegg skal studenten gjøres kjent med lærerprofesjonens etiske plattform slik at innholdet i denne kan bli et hjelpemiddel i studentens refleksjoner rundt egen og andre studenter og læreres profesjonsutøvelse.

Arbeid knyttet til mangfold, identitet og ledelse av skapende kunnskapsprosesser med fokus på kropp i rom (KROM) vil også være tema i dette emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, rollespill, gruppearbeid og ulike bilde- og tekstproduksjoner. Ikke alle temaene kan behandles i forelesninger eller seminar, og studenten må derfor beregne selvstudium innenfor enkelte temaområder.

For at studenten skal få trening i arbeidsmåter som brukes i lærerarbeidet samt utvikle sin profesjonsidentitet, vil det legges opp til at studenten får øvelse i å planlegge, gjennomføre og vurdere aktiviteter både individuelt og i grupper. Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting, kritisk refleksjon og estetisk kompetanse.

Studenten vil gjennom artikkelseminarer få øvelse i å lese vitenskapelige artikler. Gjennom arbeidskrav og veiledning skal studenten utvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Iht. rammeplanen skal religion, livssyn og etikk (RLE) med et omfang tilsvarende 15 studiepoeng være integrert i faget pedagogikk og elevkunnskap. I dette emnet utgjør RLE-komponenten tilsvarende 2 studiepoeng. Læringsutbyttebeskrivelser knyttet til RLE-komponenten i emnet er kursivert.

Praksis

Det er tre uker praksis i 3. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. Minimum 80 % deltakelse på undervisning
  2. En individuell, skriftlig akademisk tekst som skal relateres til ett av temaene i emnet. Omfang 1500 ord.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen, 5 timer Alle skriftlige hjelpemidler tillatt. Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En ekstern og en intern sensor.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av de ulike arbeidsformene, pensumlitteratur og egen læringsaktivitet (EVA3).

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 4. juni 2019.

Christensen, H. & Thoresen, K.E. (2016). Jeg skal bli lærer! Utvikling av profesjonskompetanse. Oslo: Universitetsforlaget. (129 s.)

Ertesvåg, S.K. (2014). Kartlegging og utvikling av lærers klasseledelse. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (13 s.)*

Ertesvåg, S.K. (2014). Klasseledelse – teoretisk perspektiv. I Stray, J.H. & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s.)*

Fiskum, T.A., Gulaker, D. & Andersen, H.P. (red.). (2018). Den engasjerte eleven: Undrende, utforskende og aktiviserende undervisning i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2 og 3. (54 s)
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/35

Fjeld, H. (under utgivelse). Styring av utdanning. Skolepolitikk og styringsdokumenter. I Fjeld, H., Æsøy, K.O. & Dybvikstrand, T.S. (Red.). Den gode lærer. Oslo: Universitetsforlaget. (5 s.)*

Fosse, B.O., Rødnes, K.A. & Brevik, L.M. (2015). Betydningen av å bruke fagbegreper. Bedre skole, 2/15. (4 s.)*

Hafnor, J.F. (2019). Konteksten, rommene, rammene. Formidling av kunst i skolen gjennom Den kulturelle skolesekken i Østfold. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (Red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget* (17 s.)

Helle, L. (2017). Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbokforlaget. (168 s.)

Hoff-Jenssen, R., Bjerke, M.O. & Afdal, H.W. Begynneropplæring med og uten fag (under utgivelse). (Ca. 20s).

Imsen, G. (2017) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3-7, 10 og 11 (238 s)

Imsen, G. (2016) Lærerens verden. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 13 (s. 439-457) (18 s.)*

Karlsen, K.H. & Bjørnstad, G.B. (2019). Kunstpedagogiske møter i lærerutdanningen. En studie av lærerstudenters oppfatning av dansekunstprosjektet KROM på tvers i grunnskolelærerutdanningen. I K.H. Karlsen & G.B. Bjørnstad (red.). Skaperglede, engasjement og utforskertrang. Nye perspektiver på estetiske- & tverrfaglige undervisningsmetoder som redskap i pedagogisk virksomhet. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 123-142) (19 s.) *

Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen – et verktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(4). (14 s.)

Mosvold, R. & F. O. Ohnstad (2016). Profesjonsetiske perspektiver på læreres omtaler av elever. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(1), 26–36. (10 s.)

Nesse, C.W. & Myhre, C. (2013). Først trodde jeg det bare ville se ut som søppel, men så ble det kunst! I S.B. Hommersand & M. Bakken (Red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)*

Nordahl, T (2012) Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk (52 s.)

Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget (147 s.)

Ohnstad, F. O. (2014). Lærerprofesjonens etiske plattform – og hvordan lærerutdanningen kan bruke den. Bedre skole, 2, 50–57. (7 s.)

Palm, K., Andreasen, A. & Michalesen E. (2018) Den viktige begynneropplæringen Aktuelle fagområder og kritiske perspektiver. I K. Palm & E. Michaelsen (red) Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget*(s. 13-28, 15s) *

Schjetne, E., Afdal, H., Johannesen, N., Anker, T. & Afdal, G. () Publisert (2016, 20.05). «Det profesjonsetiske språket som alt finnes i barnehagen, må bli mer synlig». Untdanningsnytt.no.
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/mai/profesjonsetisk-refleksjon-i-barnehagen/ (6 s.)

Skovholt, K. (2016). Grunnleggende ferdigheter. I Stray, J.E & Wittek, L. (Red.). Pedagogikk – en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.)*

Slemmen, T. (2015). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (150 s.)

Svenkerud, S. K. Klette & F. Hertzberg (2012). Opplæring i muntlige ferdigheter. Nordic Studies in Education, 32(1), 35–49. (10 s.)

Traavik, H. (2009). Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I H. Traavik, O. Hallås & A. Ørvig (Red.). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)*

Vingdal, I.M (2018) Lærande kropp i endring. I K. Palm & E. Michaelsen (red) Den viktige begynneropplæringen. En forskningsbasert tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget*(s. 33-52, s. 19) *

Antall sider: 1165

Offentlige dokumenter
Forskrift til opplæringslova. (2006). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61?q=opplæringslova

Kunnskapsdepartementet (2006). Kunnskapsløftet, LK06. http://www.udir.no/

Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag - Fordyping - Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet (Meld. St. 28 (2015-2016)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf

Utdanningsforbundet. (2012). Lærerprofesjonens etiske plattform.
http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Profesjonsetikk/Lærerprof_etiske_plattform_297x460_uBleed_3110.pdf


Sider fra Utdanningsdirektoratet:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/vurdering/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/klasseledelse/

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 15. des. 2019 16:04:44