LMUNOR10421 NOR104 Litteraturhistorie og litteraturformidling (5-10) (Vår 2026)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig fakultet:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Camilla Häbler
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger norsk som

  • masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10
  • undervisningsfag (90 studiepoeng) i kombinasjon med Profesjonsrettet pedagogikk som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 5-10
  • undervisningsfag (60 studiepoeng) i kombinasjon med Matematikk eller Engelsk som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 5-10

Absolutte forkunnskaper

Bestått NOR101 (5-10)

Undervisningssemester

4. semester (vår)

Innhold

NOR104 er konsentrert om disse fagområdene:

  • tekstlesing i et litteraturteoretisk og kulturhistorisk perspektiv
  • tolking og analyse av skjønnlitterære og sammensatte tekster
  • didaktikk knyttet til skjønnlitteratur og sammensatte tekster
  • litteraturformidling på tvers av medier

Studentens læringsutbytte ved bestått emne

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskaper om ulike litteraturteoretiske perspektiver
  • har litteraturhistorisk oversikt og kunnskaper om sentrale verk i nordisk fiksjonslitteratur og sakprosa
  • har innsikt i den faglige debatten om litterær kanon, dannelse og literacy
  • har utvidede kunnskaper om ulike sjanger og medium og innsikt i hvordan elever fra 5.-10. trinn utvikler kunnskaper om disse.

Ferdigheter

Studenten

  • kan tolke skjønnlitterære tekster
  • kan sette sentrale nordiske tekster inn i en historisk, kulturhistorisk og sosial kontekst
  • kan veilede elever i litteraturforståelse
  • kan legge til rette for litteraturundervisning i ungdomsskolen
  • kan uttrykke seg korrekt og være stø i både bokmål og nynorsk rettskrivning

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i norskfagets idégrunnlag og historie
  • har innsikt i nyere norskfaglig forskning
  • har et kritisk blikk på norskfagets innhold
  • har forståelse for norskfagets plass i skolens samfunnsoppdrag og kan se faget i et større dannelsesperspektiv
  • kan rettlede elever i arbeidet med tekster slik at de kan utvikle seg selv, skaffe seg kunnskap og forberede seg for aktiv deltaking i samfunnet

Undervisnings- og læringsformer

Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i basisgrupper og individuelt arbeid, og lærestoffet skal bygge på anerkjent forskningsbasert kunnskap. I lærerutdanninga spiller dessuten praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet mot emnets læringsutbytte.

Digitale arbeidsmåter i emnet er blant anna: Innføring i andre digitale undervisningsverktøy smartbøker / digitale bøker og andre digitale medium, videreutvikling av tekstbehandling med tanke på større tekstmengder og sitat-/referanseteknikk, videreutvikling av presentasjonsverktøy til forskningsformidling. Studentene skal kjenne lover, regler og retningslinjer om opphavsrett og behandling av elevers. foresattes og kollegaers personopplysninger.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 4. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

Fagpulje 2 har hovedansvar for praksis.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  1. En individuell fagtekst. Tema kan hentes fra alle deler av fagstoffet.
  2. Obligatorisk deltakelse i undervisninga. Minimum 80 % oppmøte
  3. Analyse og bruk av læremidler i praksisklassen. Muntlig presentasjon (jf. Plan for praksis).

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten et nytt forsøk, med unntak av arbeidskravet Obligatorisk deltakelse i undervisninga.

Eksamen

Sluttvurdering i emnet består av to deleksamener:

Deleksamen 1. Individuell hjemmeeksamen over tre dager av fagartikkeltypen med et kritisk, reflekterende og analytisk innhold knyttet til en eller flere av tekstene i studiet. Karakterregel: A-F.

Deleksamen 2. Individuell skriftlig eksamen på fire timer der studenten blir prøvd i kunnskapsstoff fra pensumet. Tillatte hjelpemidler: ordbok/ordliste, både bokmål og nynorsk samt Kunnskapsløftet generell del og læreplanen for norsk. Karakterregel: A-F.

Målformen på de to deleksamenene er valgfri, men en må besvares på nynorsk og en på bokmål. Ved vurdering teller de to deleksamenene likt, og begge må være bestått for å få karakter i emnet (A-F).

Sensorordning

Begge deleksamener: en intern og en ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til HiØs kvalitetssystem.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2026 Vår finner du i Leganto
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 05:28:56