LMBSAM10217 SAM102 Geografi og samfunnsfaglige metoder (1-7) (Vår 2027)

Livsgrunnlag og kultur er to viktige forutsetninger for ulike befolkningsgruppers eksistensgrunnlag og livsmestring. Samfunnsfaget skal belyse minoritets- og majoritetsutfordringer i relasjon til de endringsprosesser som finner sted i Norge og verden. Kjerneelementene i samfunnsfag inneholder perspektiver på hvordan elevene i skolen skal forstå geografiske, historiske og nåtidens forhold for menneskers livsgrunnlag, også i fremtiden. Dette emnet vil ha fokus på kjerneelementene bærekraftig utvikling, identitetsutvikling og felleskap og undring og utforsking.

Som skolefag skal geografi hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og ellers i verden. Geografifaget belyser bla. bærekraftig utvikling, kulturelt mangfold, og klima og landskap. Dette er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon, refleksjon og ekskursjon. Studentene får opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart og kritisk bruk av varierte kilder. Studentene vil arbeidet med refleksjon over faglige og utforskende arbeidsmetoder.

Emnet omfatter følgende, og er i samsvar med grunnskolens læreplan i samfunnsfag:

• Vær, klima og landskapsendringer
• Befolkningsgeografi og bærekraft
• Urbefolkning, minoriteter og livsvilkår
• Utforskende metoder i samfunnsfag med vekt på begynneropplæring

Vær, klima og landskapsendringer er velegnede temaer til å fremme innsikt i forholdet mellom mennesker og sine omgivelser. Undervisningen drøfter hvordan de menneskelige forhold påvirker i stadig større grad de samfunnsmessige og naturgeografiske prosesser. Studentene lærer å tolke landskap og analysere prosesser som fører frem til de landformerne vi i dag omgir oss med, og som er vesentlig for befolkningens aktivitet og livnæring på jorden. Studentene får bla. innsikt i temaer som biodiversitet og matsikkerhet, konsekvenser av klimaendringer og naturkatastrofer. Undervisningen analyserer endringsprosesser på ulike skala, både i et individuelt og strukturelt nivå.

Befolkningsgeografi og bærekraft tar for seg befolkningsutviklingen i Norge og verden. Forholdet mellom befolkningsvekst og tilgang til ressurser diskuteres ved hjelp av ulike teorier i fortid og samtid. Tilgang til ressurser som land, mat, kunnskap og nye teknologiske løsninger frembringer ulike syn og kritiske analyser i befolkningsgeografien, spesielt i lys av bærekraftig utvikling og livsmestring blant fattige og rikere segmenter i verdens befolkning. Endringer i befolkningssammensetning som bla. har ført til økt sentralisering og byutvikling vil bli drøftet i lys av bærekraftige perspektiver.

Urbefolkning, minoriteter og livsvilkår er et tema som diskuterer hvordan mennesker påvirker landskap og klima, og de konsekvensene dette har for deres livsvilkår, i Norge og verden. Det er spesielt søkelys på endringer i tid og rom. Studentene vil få innsikt i hvordan makt, økonomi, miljø og sosiale forhold setter premisser for tilgang til ressurser og livskvalitet.

Utforskende metoder i samfunnsfag innebærer at studentene blir kjent med ulike undervisningsmetoder og tilnærminger til vitenskapelige tenkemåter i klasserommet og i uteskolen. Kartkompetanse og innsikt i naturmessige forhold er viktig for utvikling av elevenes livsmestring og orientering i romlige omgivelser livet igjennom. Samfunnsfagets tverrfaglige temaer og kjerneelementer står sentralt i dette arbeidet, herunder med et spesielt blikk på bærekraftige samfunn.. Studentene får innsikt i bærekraftsdidaktikk, dybdelæring, vurdering og tilpasset opplæring i samfunnsfag.

Begynneropplæringen gjør studentene kjent med et mangfold av arbeidsmåter i samfunnsfagundervisning for elever på trinn 1-7. Studentene får innsikt i samfunnsfagsdidaktikk og forskning som retter seg spesielt mot elevenes første skoleår. Betydningen av historier, lek og kreativitet blir vektlagt som utgangspunkt for læring og danning. Geografifaget vil bidra med innsikt i å kunne orientere seg i nærmiljøet gjennom ekskursjoner, kart- og romforståelse.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om samfunnsfag og geografi som skolefag, dens historie og egenart.
• har kunnskap om bruk av ulike digitale kilder i samfunnsfagene, kan vurdere disse kritisk og anvende dem hensiktsmessig i undervisning.
• har kunnskap om lokale og globale værfenomener.
• har kunnskap om endringer i værmessige forhold og hvordan dette påvirker menneskers samspill mellomressurser og bærekraftig utvikling
• har forståelse for hvordan ulike natur- og samfunns prosesser har formet natur og samfunn over tid.
• har innsikt i ressursenes betydning for bærekraft, livsmestring og folkehelse.
• har kunnskap i kartografisk forståelse i tid og rom
• har kunnskap om nasjonal og global befolkningsutvikling i tid og rom
• har kunnskap om urbefolkninger, spesielt samenes livsvilkår, og hvordan endringer i ressurser påvirker disse
• har kunnskap om samspill, dilemmaer og spenninger mellom ulike typer ressursbruk i en lokal- og global sammenheng.
• har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper og tenkemåter for å forstå bærekraftige sammenhenger og samfunnsutvikling over tid.
• har kunnskap om, og forstår konsekvenser av, ulik befolkningssammensetning og befolkningspolitikk, også blant urbefolkning, minoriteter og samer
• har kunnskap om bruk av uteskole i undervisning og utforskende ekskursjonsdidaktikk
• har kunnskap i betydningen av tilpasset opplæring i skolen

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og vurdere varierte samfunnsfaglige og geografiske undervisningsmetoder og læremidler.
• kan utvikle en analytisk forståelse av læreplaner og hva som fremmer utforsking, dybdekompetanse og kritisk tenkning
• kan bruke utforskende metoder til å arbeide med kompetanseutvikling og læringsstrategier
• har kompetanse til å kritisk analysere forholdene mellom mennesker og det fysiske miljø i ulik skala.
• kan kritisk vurdere samfunnsdebatter i lys av målene om en bærekraftig samfunnsutvikling
• har observasjonskompetanse til å anvende i skolen og i samfunnet
• har kompetanse i å ta i bruk kartografi og uteskole som forståelse for elevenes romlige orientering
• kan tilrettelegge for tilpassede kompetanseutviklende aktiviteter, vurdering for læring og varierte vurderingsmåter i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegger arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.
• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling.
• kan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid med bærekraftig utvikling i skolen.
• har innsikt i, og kan tilrettelegge for, betydningen av etiske og kritiske vurderinger i samfunnsutviklingen.
• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og digitale kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål.
• kan tilrettelegge for tilpassede kompetanseutviklende aktiviteter og vurderingsmåter rettet spesielt mot småskoletrinnene
• kan tilrettelegge for deltakende, kreativ og elevaktiv læring med vekt på begynneropplæring
• har innsikt i barns forståelse av faget

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• muntlig framlegg og refleksjon
• refleksjon over praksis
• gruppearbeid
• utforskende øvelser/analyser
• heldagsekskursjon
• samarbeidslæring og vurderingsarbeid

Det er tre uker praksis i 4. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7)

SAM102 har ansvar for praksisperioden og tlknyttede arbeidskrav; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Obligatorisk oppmøte 80 % i undervisningen
• Deltakelse på heldagsekskursjon, inkludert obligatorisk for- og etterarbeid
• Deltakelse på "Begynneropplæring"; 80 % fremmøte
• Individuelt arbeidskrav der studenten drøfter sammenhenger i samfunnsforhold og naturen
• Deltakelse på profesjonsdager

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Muntlig eksamen i gruppe med varighet på ca. 30-40 minutter. Kandidatene deles inn i grupper på 2-3 personer. Det blir gitt ett døgn forberedelsestid der kandidatene tildeles en problemstilling de skal drøfte sammen under eksamineringen. Deretter åpnes det for spørsmål/fordypning fra sensorene.

Det gis individuelle karakterer innenfor gruppene etter karakterregel A-F.