LMUSAM10421 SAM104 Historie, samfunnskunnskap og geografi (5-10) (Vår 2027)

I dette fordypningsemnet lærer studenten å se verdenshistorien gjennom to sentrale utviklingstrekk i moderne samfunnsutvikling, på den ene siden kampen for å skape uavhengige, demokratiske republikker, på den andre siden kampen om markeder for råvarer (kolonier) og utvikling av industriell konkurransedyktighet.

De to perspektivene anvendes for å gi et overblikk over politisk økonomi, geografi og historie i nyere tid, med vekt på hvordan det moderne internasjonale samfunnet ble formet. Emnet gir en fordypning i temaet demokratisk medborgerskap, i form av demokratisk teori, historie og moderne institusjonalisering. Studenter foretar et dypdykk i samfunnsfagdidaktikk og forberedes til fagdidaktiske diskusjoner, særlig innenfor demokrati og medborgerskap.

Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie og samfunnskunnskap. Temaene er:

• Moderne internasjonal historie
• Økonomisk geografi og globalisering
• Områdestudiet
• Samfunnsfagdidaktisk fordypning

Temaet om moderne, internasjonal historie legger hovedvekten på globale stormaktsspenninger, kald krig, avkolonialisering, fredsarbeid og menneskerettigheter (herunder barnas rettigheter) og framveksten av nye internasjonale institusjoner (som FN og EEC/EU). Blant de sentrale spørsmålene som skal drøftes er hvordan etterkrigstidens demokratiske samfunn vokste fram i et spenningsfelt mellom ideologiske og politiske motpoler. Det sivile samfunn verden over måtte arbeide for fred og avspenning innen nye internasjonale organer og økonomiske modeller.

Økonomisk geografi og globalisering behandler grunnleggende teori og geografiske dimensjoner i økonomier og økonomiske prosesser. Hva er forskjellen på industri og råvareeksport? Hvordan er økonomisk aktivitet organisert i henhold til skala, territorier og sted, og hvordan påvirker det menneskers livsvilkår? Hva er globalisering? Hva er økonomisk avhengighet i det internasjonale samfunn? Konfliktdimensjoner og endringsprosesser innen arbeid, migrasjon, klima, ulikhet og fattigdom er sentrale temaer som tas opp. Global ressursfordeling i et bærekraftig perspektiv vil være gjennomgripende i undervisningen.

Områdestudiet gir en fordypning i den historiske, økonomiske, geografiske og politiske utviklingen i en bestemt region. Konfliktområder og regionens plass i verdenssamfunnet vektlegges. Områdestudiet legger også vekt på å vise hvordan en region kan åpne for tverrfaglige og didaktiske perspektiver i skolen.

Samfunnsfagsdidaktisk fordypning tar for seg ulike arbeidsformer i faget, gjennom eksemplarisk læring. Det arbeides med ulike metodiske og didaktiske tilnærminger gjennom utforskende og tverrfaglige øvelser. Dybdelæring og etisk bevissthet står sentralt. Formålet er at studentene utvikler et bevisst forhold til danning og samfunnsfagsdidaktikk, og lærer å begrunne egne didaktiske valg.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring er integrert i alle temaene. Mangfold og flerkulturelle perspektiver ivaretas i undervisningen.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hvordan man kan tilrettelegge for dybdelæring i samfunnsfag
• har kunnskap om samfunnsfaglige og tverrfaglige perspektiver og didaktikk
• har analytisk kunnskap om makt, politisk økonomi og politiske ideologier i Norge og verden
• har dybdekunnskap om demokratisk medborgerskap, framveksten av moderne overnasjonale institusjoner, menneskerettigheter og kampen om dem.
• har kunnskap om grunntrekk i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne
• har kunnskap om de moderne historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen, samt utviklingen av politiske ideologier og hvordan disse har preget vår tid.
• har kunnskap om globale og regionale endringsprosesser som påvirker menneskers tilgang til ressurser, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling
• har kunnskap om et spesifikt områdes geografiske, politiske, historiske og økonomiske utvikling, særtrekk og dens betydning for omgivelsene og for menneskers levesett

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere tverrfaglige samfunnsfaglige problemstillinger og anvende dette i undervisningen
• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier og betydningen av analytisk tenkning (metakognisjon)
• kan anvende spesifikke samfunnsfaglige og didaktiske metoder som utvikler dybdelæring
• kan anvende nøkkelbegreper og innholdsbegreper i samfunnsfag
• kan foreta politiske, historiske, geografiske og økonomiske analyser
• kan bruke nasjonal og internasjonal fagdidaktisk forskning til å anvende og vurdere varierte og tverrfaglige arbeidsformer og læremidler i samfunnsfagundervisning
• kan drøfte sammenhengen mellom gjeldende læreplaner, kunnskapsteori og praktiske fagdidaktiske avgjørelser i samfunnsfagundervisning

Generell kompetanse

Studenten

• kan initiere læringsprosesser som med henblikk på dybdelæring og tverrfaglig orientering
• kan tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.
• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme kritisk tenkning og bærekraftig utvikling
• kan vurdere samfunnsfaglige kilder for å svare på sammensatte spørsmål.
• har forståelse for samfunnsfagets betydning for etisk refleksjon og livsmestring
• kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger og sammenhenger mellom fortid og nåtid
• kan reflektere over og iverksette undervisningsaktiviteter knyttet til digitalt medborgerskap
• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• gruppearbeid
• muntlig fremlegg
• refleksjon over praksis
• metodiske og utforskende øvelser/analyse
• bearbeiding av kilder

Det er tre uker praksis i 4. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

SAM104 har hovedansvar for praksisperioden.

• Obligatorisk oppmøte 80 %
• Deltakelse på tverrfaglig og utforskende undervisningsopplegg
• Muntlig fremlegg med perspektiv rettet mot profesjonsidentitet og faglig kompetanse
• Deltakelse på profesjonsdager

Arbeidskravene belyser deler av områdene grunnleggende ferdigheter, vurdering og tilpasset opplæring.

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent. Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Individuell muntlig eksamen. Minst to (2) døgns forberedelsestid. Varighet ca. 30 minutter. Tillatte hjelpemidler: Studenten kan ha med presentasjon og notater til eksamen.

Karakterregel: A-F.