Fakta om emnet

Studiepoeng:
10
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Studiested:
Halden
Emneansvarlig:
Rania Maktabi
Undervisningsspråk:
Engelsk
Varighet:
½ år

SFS20219 Politisk teori / Offentlig politikk og administrasjon (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

  • Obligatorisk emne i Statsvitenskap, påbyggingsstudium.
  • Obligatorisk emne i 30-studiepoengenhet for studenter ved Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur (gjelder kull 2018 og tidligere).

Undervisningssemester

  • Statsvitenskap, påbyggingsstudium: 1. semester (høst).
  • Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur: 5. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten:

  • har kunnskap og oversikt over politiske tenkeres teoretiske bidrag til studier av makt og maktbruk (Machiavelli), vold, voldsbruk og rettsstat (Arendt), samt kvinners rettslige og politiske utvikling i historisk og moderne tid (Woolf, De Beauvoir, Hernes).

  • kjenner til begrepet velferd, slik det brukes i samfunnsvitenskap og politisk tenkning, herunder en presentasjon av ulike velferdsregimer (Esping-Andersen, Hernes, Holter).

  • har kunnskap om hvordan og hvorfor ledere og politiske beslutningstagere i en rettsstat organiserer, verner om, forvalter sikkerhet og administrerer offentlige rettsoppgjør.

  • har kunnskap om forholdet mellom marked og stat, og privat og offentlig velferd fra ulike synsvinkler.

Ferdigheter
Studenten kan:

  • redegjøre for noen politiske teoretikeres bidrag i beskrivelse og forståelse av makt og maktbruk, ideer om medborgerskap, rettigheter og velferd.

  • kan anvende sentrale begreper og grunnmodeller for organisasjons-, institusjons- og policyanalyse, deriblant mekanismer og strukturer som en rettsstat bygger på, og mekanismer og strukturer som begrenser, kvinners rettslige stilling og politiske deltagelse i samfunnet.

Generell kompetanse
Studenten har:

  • tilegnet seg en generell analytisk kompetanse

Innhold

Politisk teori-delen (PT) av emnet introduserer politiske teoretikere i det 19. og 20. århundre, bl.a. Hannah Arendt, Virginia Woolf og Simone De Beauvoir. Originaltekster til disse og andre politiske teoretikere, bl.a. Niccolo Machiavellis Fyrsten, utgjør del av faglitteraturen. Denne delen av emnet tar opp begreper som makt og maktbruk, vold og voldsbruk og kjønnsrettferdighet. Emnet presenterer teoretiske perspektiver rundt statsmakt, voldsbruk, rettsstat og kjønnet medborgerskap.

Offentlig politikk og administrasjon (OPA)-delen bygger på ideer og begreper som tas opp av politiske teoretikere i emnet. Begreper som «makt», «likhet», «velferd», «vold» og «ondskap» danner utgangspunkt for en presentasjon av organiseringen av offentlig politikk, samspillet mellom stat og marked, og forholdet mellom lovgivende, utøvende og dømmende makt i en rettsstat. Konkrete politiske felt er utviklingen av ulike velferdsregimer i offentlig og privat regi, og organisering og forvaltning av rettigheter i en velferdsstat, rettsoppgjør i en rettsstat (eks. mot nazist-lederen Adolf Eichmann i Jerusalem analysert av Hannah Arendt, og etter 22. juli-terroren i Norge i 2011), velferdspolitikk og kjønnspolitikk.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, gruppepresentasjoner og diskusjoner. Veiledning til den skriftlige oppgaven som utgjør eksamen gis i etterkant av forelesningen i form av seminar.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Individuell presentasjon av 1-2 siders skriftlig skisse med problemstilling.

Presentasjonen skjer på seminar i etterkant av forelesningen. Studenten velger å legge fram skissen i plenum eller individuelt for faglærer. Skissen er utgangspunkt for skriftlig eksamen.

Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Eksamen består av to komponenter:

  • Individuell, skriftlig oppgave: Besvarelsen skal være på 5-7 sider (ca. 2300 - maks 3000 ord).
  • Muntlig eksamen, ca. 30 minutters varighet: Studentene presenterer skriftlig oppgave, etterfulgt av spørsmål som har faglig tilknytning til presentasjonen.

Individuell, skriftlig oppgave leveres tre dager før framstilling til muntlig eksamen, og må være vurdert til bestått før studenten kan fremstille seg til muntlig eksamen.

Muntlig eksamen kan virke justerende på endelig karakter med inntil ett trinn opp eller ned på karakterskala A-F.

Skriftlig og muntlig eksamen kan gjennomføres på norsk eller engelsk.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved forbedring av bestått karakter eller ikke bestått eksamen, må kandidaten gjennomføre både skriftlig oppgave og muntlig presentasjon.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 23. januar 2020.

Arendt, Hannah. (1962/ 2006). Eichmann in Jerusalem: A Report on the Banality of Evil. London: Penguin Classics. (ca. 300 s.).

De Beauvoir, Simone. Det annet kjønn. Innledende essay av Torill Moi. Oslo: Pax. (Utdrag)

Duran, Jane. (2016). Women in Political Theory. (London / New York: Routledge). (Utdrag)

Esping-Andersen, Gøsta. 1990. The Three Political Economies of the Welfare State. In The Three Worlds of Welfare Capitalism. Cambridge: Polity Press. (p. 9 - 34). (Canvas).

Hernes, Helga. (2003). Welfare State and Woman Power: Essays in State Feminism. Oslo: Pensumtjeneste. (Utdrag).

Holst, Cathrine (2019). Ekspertifisering og europeisering i norske likestillingsutredninger. I Cathrine Holst, Hege Skeie og Mari Teigen (red.). Europeisering av nordisk likestillingspolitikk. Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 149 - 169).

Holter, Øystein Gullvåg et al. (2014). Men and Gender Equality: European Insights. Men and Masculinities. Vol 17. Issue 5. DOI: 10.1177/1097184X14558239. (26 s.). (Canvas).

Machiavelli, Niccolo (ca. 1516/2003). Fyrsten. Oslo: Cappelens upopulære skrifter. Innledning Jon Bingen. / The Prince. (1988). Cambridge texts in the history of political thought. Series Editors, Quentin Skinner & Russel Price. Cambridge: Cambridge University Press. (ca. 100 s.).

Maktabi, Rania (2017). "Enfranchised Minors: Women as People in the Middle East after 2011," Laws, special issue, Evolving Challenges: An International Retrospective on Feminist Legal Theory 6, no. 1. doi:10.3390/laws6010004. (Canvas).

Norges Offentlig Utredninger (NOU) 2012:14: Rapport fra 22. juli-kommisjonen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-14/id697260/ . (Utdrag).

Woolf, Virginia. (1929 / 2004). A Room of One's Own. London: Penguin Book Limited. (ca. 140 s.).

Anbefalt litteratur:

Holst, Cathrine (red.) (2003): Kjønnsrettferdighet. Utfordringer for feministisk politikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.. ISBN: 82-05-30602-8.

Holst, Cathrine. 2019. Hva er feminisme? Oslo: Universitetsforlaget.

Christensen, Tom (et al), (2015). Organisasjonsteori for offentlig sektor, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Wollstonecraft, Mary. (1792 / 1995). A Vindication of the Rights of Men: With a Vindication of the Rights of Woman and Hints. Cambridge texts in the history of political thought. Cambridge: Cambridge University Press.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 26. okt. 2020 17:29:05