SFB30521 Finansregnskap med analyse II (Høst 2021–Vår 2022)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig fakultet:
- Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlige:
-
- Imtiaz Badshah
- Asbjørn Olav Pedersen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- 1 år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i
• bachelorstudiet i regnskap
Absolutte forkunnskaper
Undervisningssemester
Innhold
Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene og bygger på studentens kunnskaper i finansregnskap, finansiering og investering fra studiets første del.
Emnet gir også kunnskap om hvordan man skal analysere et regnskap og være oppmerksom på de røde flagg for å avdekke kriminelle handlinger.
Studentens læringsutbytte ved bestått emne
Kunnskap
Finansregnskap med analyse II gir fordypning i de mest sentrale utfordringer med innregning, måling og presentasjon ved avslutning av årsregnskap i samsvar med kravene i regnskapsloven med forskrifter og god regnskapsskikk og i bokføringsloven med forskrifter og god bokføringsskikk.
Studenten
- har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og grunnleggende regnskapsprinsipper
- har innsikt i regnskapsregler for små foretak
- har innsikt i bokføringsreglene om bokføring, dokumentasjon og oppbevaring
- har innsikt i analyse og regnskapsmessige sammenhenger for å oppdage de røde flagg
- kjenner til regnskapsregler for ideelle organisasjoner
- kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
- kan avslutte et årsregnskap, inklusiv skatteposter og resultatdisponering, for AS.
- kjenner til regelverket for noter og årsberetning
- kan utarbeide konsernregnskap
- kan utarbeide et regnskaps for virksomhetskjøp med skatt og minoriteter,
- kan utarbeide konsernregnskap
Regnskapsteori gir basis for å reflektere over sentrale deler av det teoretiske fundament for finansregnskapet.
Studenten har forståelse for og kan reflektere over
- brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
- resultat- og balanseorientering
- det konseptuelle rammeverket til IFRS
- det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk
- internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.
Studenten har kjennskap til forskjellen mellom bedriftsøkonomisk teori og forutsetningene for finansregnskapet.
Ferdigheter
Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i regnskap kan studenten:
- anvende analysemetoder
- anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
- anvende annen relevant kunnskap, og
- begrunne sine valg
- avgjøre hva som er skattepliktige inntekter, fradragsberettigede kostnader samt foreta korrekt tidfesting av postene for beregning av alminnelig inntekt i næring (EPF, AS, DLS).
- beregne skattekostnad, betalbar skatt og utsatt skatt for aksjeselskaper
- utarbeide et årsregnskap
- kan utarbeide et regnskaps for virksomhetskjøp med skatt og minoriteter,
- kan utarbeide konsernregnskap
- kan utarbeide regnskap der egenkapitalmetoden er benyttet
- behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i regnskap
- kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling
- kan bidra til å produsere lovbestemt rapportering og å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser gjennom rapportering
Generell kompetanse
Studenten:
- har innsikt i nye økonomiske trender for regnskap
- har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv
- kan kritisk vurdere strategiske økonomistyringsmodeller
- kan arbeide selvstendig og i samarbeid med andre i prosjektgrupper
- kan diskutere faglige problemstillinger i forhold til praktiske case
- kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig
- kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre
Undervisnings- og læringsformer
Emnet er lagt opp med forelesninger, oppgaveløsning, selvorganisert gruppearbeid med øvingsoppgaver, tester og veiledning enkeltvis eller i grupper med faglærer og/eller hjelpestudenter.
Studentene skal aktivt bruke Sticos Oppslag aktiv gjennom hele undervisningen.
Arbeidsomfang
Praksis
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Eksamen
Individuell, skriftlig sekstimers skoleeksamen.
Alle hjelpemidler er tillatt, unntatt kommunikasjon.
Karakterregel: A – F.
Sensorordning
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering.
Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Programutvalg følger opp studentevalueringene ved avdelingen.
Litteratur
Hans Robert Schwencke Dag Olav Haugen, Kjell Magne Baksås, Tonny Stenheim og Erik Avlesen-Østli. Årsregnskapet i teori og praksis 2020, Gyldendal Akademisk.
Kjell Mage Baksås & Tonny Stenheim, Regskapsteori, 1. utgave, 1. opplag 2016 (eventuelt nyere utgave), Cappelen Damm Akademisk.
Revisors håndbok, siste utgave, Fagbokforlaget.
Alt materiale som publiseres på høgskolens læringsplattform er også pensum.