HVPBU10413 Psykososialt arbeid - ulike praksiser, teorier og etiske dilemmaer (Høst 2014–Vår 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (60 studiepoeng).

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Bestått emne HVPBU10113 Psykisk helse hos barn, ungdom og unge voksne (20 studiepoeng) og deltakelse i emnene HVPBU10313 Organisering og samordning av tjenestetilbudet til barn, ungdom og unge voksne (10 studiepoeng) og HVPBU10513 Kompetanse- og tjenesteutvikling (15 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. og 4. semester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om ulike arbeidsformer innen psykososialt arbeid med barn, unge og deres familier og spesialisert innsikt i et avgrenset, selvvalgt område.
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor psykososialt arbeid med barn og unge.
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsteoretiske rammer.
• kan bruke relevante metoder for forskning innen området psykososialt arbeid med barn og unge på en selvstendig måte.
• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter for å styrke det psykososiale arbeidet med barn, unge og deres familier.

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante fag-, yrkes-, og forskningsetiske problemstillinger innen psykososialt arbeid med barn og unge.
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets uttrykksformer.
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet psykososialt arbeid med barn og unge, både med andre spesialister og til allmennheten.

Innhold

Hovedtemaer i emnet er:

• ulike arbeidssteder og -måter med barn og unge med psykiske problemer
• bruk av aktivitet, lek og kunst i psykososialt arbeid med barn og unge
• psykososialt arbeid i skolen
• samtale og arbeide med risikoutsatt barn, ungdom og deres familier
• om kriser, mekling og konflikthåndtering

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er organisert som 3 - 4 samlinger á 2 - 4 dagers varighet (tilsammen ca. 8-10 dager). Undervisningen foregår på dagtid og er basert både på forelesninger og deltakelse i studie- og veiledningsgrupper. Fokus på bruken av erfaringer fra praksis og problembaserte læringsprinsipper vil benyttes. Som undervisnings-/læringsform er problembaserte læringsprinsipper lagt til grunn. Denne undervisningsformen vil danne grunnlaget for veiledning mellom undervisningssamlingene. 

Praksis

Det er ingen praksis knyttet til dette emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Obligatorisk oppmøte på samlinger. Ved fravær ut over 20% må studenten få en alternativ oppgave som synliggjør kompetanse på de områder som ikke er dekket ved oppmøte.

Eksamen

Individuell artikkel som omfatter 3000 ord (+/- 10 %). Artikkelen skal være koblet til sentrale problemstillinger innen emnet og til egen yrkespraksis. Oppgaven blir vurdert med karakteren A - F der A er beste og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres med en sluttevaluering og resultatene behandles i koordinatormøter for studiet.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 25.08.2014.

Borg, M., Karlsson, B. (2013): Psykisk helsearbeid. Humane og sosiale perspektiver og praksiser. Oslo. Gyldendal.

Ekeland, T-J. (2003): Ein diagnose av psykiatridiagnoser. I: Impuls nr. 1 – 2003.

Ekeland, T – J. (2011): Ny kunnskap – ny praksis, et nytt psykisk helsevern (Vol 2011:1). Skien: nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Haavind, H., Øvreeide, H. (2007): Barn og unge i psykoterapi: Samspill og utviklingsforståelse. Oslo. Gyldendal.

Hertz, S. (2011): Barne - og ungdomspsykiatri. Nye perspektiver og uante muligheter. Oslo. Gyldendal Akademiske.

Hårtveit, H., Jensen, P. (2004): Familien pluss ên. Innføring i familieterapi. Oslo. Universitetsforlaget.

Jansen, A. (2013): Narrative kraftfelt. Psykologisk utvikling hos barn og unge i et narrativt perspektiv. Oslo. Universitetsforlaget.

Kirkengen, A. L. (2009): Hvordan krenkende barn blir syke voksne. Oslo. Universitetsforlaget.

Näsholm, C., Barth, T. (2011): Motiverende samtaler – endring på egne vilkår. Oslo. Fagbokforlaget.

Straand, S. (2009): Samhandling som omsorg. Oslo. Kommuneforlaget. (kap. 6.7.8 og 11).

Øvreeide, H. (2009): Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige situasjoner. Kristiansand. Høyskoleforlaget.

Artikler:

Anderson, H. 2008): Collaborative Practice. Relationships And Conversations That Make A Difference. Playa del Carmen. ( Skal ligge på Fronter).