LSNOR10111 Norsk 101 (1-7) (Høst 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk i studiet Norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7 (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper:

Studenten

-          har kunnskap om hvordan barn utvikler språk og begrep, muntlig og skriftlig,

-          har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i forholdet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering

-          kjenner til sentrale og relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begreper og perspektiver

-          har kunnskap om litteratur fra nyere tid som retter seg mot ungdom og voksne lesere

-          har kunnskap om flerspråklighet, flerspråklig praksis og om det å lære norsk som et andrespråk

-          har kunnskap om den gjeldende læreplanen for skolens norskfag

 Ferdigheter:

Studenten

-          kan planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning på ulike trinn fra 1. til 7. trinn og grunngi faglige valg

-          kan legge til rette for og stimulere elever til variert muntlig bruk av språket

-          kan legge til rette for at elevene kan skrive i ulike sjangrer og medium

-          kan reflektere over teksters kvalitet og bruksområde og legge til rette for, gjennomføre og vurdere samtaler om litteratur

-          kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper

-          kan analysere og tolke ulike typer tekster og formidle litteratur på varierte måter

 Generell kompetanse:

Studenten

-          er sikker muntlig språkbruker og stø i skriftlig bokmål og nynorsk

-          kan arbeide med språk og tekst i flerkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

-          kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon

-          kan arbeide selvstendig, og sammen med andre, med elevers læring og utvikling i faget og på tvers av fag

-          kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene og oppfordre dem til aktiv deltaking i det offentlige liv

Innhold

Norsk 101 tar for seg tre hovedtema:

 -         Tekstkunnskap,

-          Litteraturformidling

-          Språkkunnskap

Hovedtemaet tekstkunnskap tar for seg arbeid med skriftlige og muntlige tekster i et retorisk og didaktisk perspektiv. I litteraturformidling står litteraturdidaktikk, lesestimulering og leselyst sentralt. I språkkunnskap er hovedvekten lagt på språket som system, og arbeidet med temaer som fonologi, morfologi og syntaks skal ha et tydelig didaktisk og kontrastivt perspektiv. Andre temaer som blir tatt opp under språkkunnskap, er barns språkutvikling, skriftspråknormering og språklig mangfold med vekt på norsk, samisk og minoritetsspråk.

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene lære om ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 1 - 7. Det flerspråklige og flerkulturelle perspektivet vil bli integrert i alle tre hovedtemaene.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesinger, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som en sentral del av norskstudiet og brukes som et redskap for læring, veiledning, samarbeid og dokumentasjon. Norskfaget samarbeider dessuten med høgskolens bibliotek om temaer som litteratursøk, referanseteknikk og akademisk skriving.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Mappeoppgaver
Studentene får i løpet av semesteret sju oppgaver av faglig og didaktisk karakter i tilknytning til temaene det arbeides med . Arbeidene lagres digitalt i en arbeidsmappe. Tilbakemelding på disse arbeidene vil dels være fra faglærere og dels fra andre studenter, og noen av arbeidene skal dessuten være gjenstand for egenvurdering. 
Studentene må få godkjent fem av sju slike mappeoppgaver av faglærer før studentene kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig, individuell eksamen. Varighet ca. 35 minutter.
Den muntlige eksaminasjonen foregår normalt i to deler. Først presenterer studenten en selvvalgt tekst fra arbeidsmappa. Presentasjonen skal være mest mulig reflekterende rundt egen arbeidsprosess, og ikke bare være et referat av innholdet i fagteksten. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutter. Deretter følger en eksaminasjonsdel på omlag 30 minutter, der sensorene og studentene har en faglig samtale med utgangspunkt i ett eller flere av temaene i mappearbeidene eller pensumlitteraturen. Ingen hjelpemidler tillatt. Det benyttes bokstavkarakter A-F, der A er beste og E dårligste beståtte karakter. Karakteren F betyr ikke bestått. Intern og ekstern sensur.

Evaluering av emnet

For at vi skal kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger. Studentene skal derfor evaluere studiet hvert semster på skjema fra SKUT.

Litteratur

Det tas forbehold om endringer før studiestart.

Teori:

Høygård, Anne: Barns språkutvikling, Universitetsforlaget 2.utgave 2006.

Iversen, Otnes, Solem: Grammatikken i bruk - i tekst og klasserom, Cappelen 2004

Jansson, Benthe Kolberg: Språklig mangfald er utgangspunkt for opplæringa. Korleis er dette nedfelt i lovverk og læreplanar? (Trykkes i kompendium)

Kaldestad og Knutsen: Diktboka, LNU 2006 (teoridelen)

Kibsgaard og Husby: Norsk som andrespråk: barnehage og barnetrinn,. Universitetsforlaget 2009

Kulbrandstad, Lars Anders: Språkets mønstre. Kap. 3. Talespråk og skriftspråk. Universitetsforlaget 2005 (Trykkes i kompendium)

Mjør mfl: Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar, CAF 2006

Nordal, Anne Steinsvik: Nynorsk som hovudmål: identitet og språklig sjølvkjensle (Trykkes i kompendium)

Penne, Sylvi og Frøydis Hertzberg: Muntlige tekster i klasserommet, Universitetsforlaget 2008

Skjong, Synnøve: Literacy, danning og grunnleggande ferdigheiter på begge målformer. (Trykkes i kompendium)

Skjong, Synnøve: Viljen til språk: Nynorsk og bokmål på barnesteget (Trykkes i kompendium)

Primærtekster:

Fire bildebøker:

Gro Dahle: Snill

Jon Fosse: Kant

Torill Kove: Den danske dikteren

Bjørn Sortland: Det hjertet husker

Tre lettlesbøker:

Nancy Riveland og Anna Fiske: Randi bur i koffert

Brit Bildøen: Huset Goggenheim

Øystein Runde: Soga om Olav Sleggja

Seks verker fra nyere barne- og ungdomslitteratur:

Rune Belsvik: Den kjempestore, småstilige Dustefjertboka

Erlend Loe: Kurt IV

Klaus Hagerup: Høyere enn himmelen

Harald Rosenløv Eeg: Yatzi

Kim Fupz Aakeson: Engelbert H og den siste chanse

En av årets bøker, selvvalgt