LSKNO22115 Språkleg mangfald, variasjon og endring (5.-10.) (Høst 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i vidareutdanninga Norsk 2: 5-10. Kompetanse for kvalitet (30 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen utover opptakskrav.

Undervisningssemester

1. semester (haust).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk, dialektologisk og sosiolingvistisk grunnlag
• har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid
• har brei kunnskap om norsk språkhistorie (etter 1800)
• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære seg norsk som eit andrespråk
• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
• har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
• kan leggje til rette for og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane
• kan bruke kunnskap om fleirspråklegheit for å legge til rette for god lese- og skriveopplæring på 5.-10. trinn for elevar med norsk som andrespråk
• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa
• kan leggje til rette for variert nabospråksundervisning
• kan analysere og vurdere læremiddel i norskfaget

Generell kompetanse

Studenten

• kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane
• har innsikt i norskfagets forsking og faghistorie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget
• kan rettleie elevar i arbeidet med tekstar slik at dei kan utvikle seg sjølve og førebu seg for aktiv deltaking i offentlege rom
• kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

Innhold

Emnet er konsentrert om desse fagområda:

• Talemålsvariasjon (dialektologi og sosiolingvistikk)
• Språkhistorie etter 1800
• Norsk som andrespråk og fleirspråklegheit generelt
• Sidemålsdidaktikk
• Nabospråksdidaktikk

Det vil bli arbeidd både teoretisk og skoleretta med alle fagområda, i samsvar med måla for læringsutbytte.

Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal utvikle eigen kompetanse i både skriftlege og munnlege sjangrar.

Praksisnære komponenter er en integrert del av studiet, og studentene må undervise på trinn 5-10 parallelt med studiet.

Undervisnings- og læringsformer

Studentane skal møte varierte arbeidsformer. Tilnærminga til stoffet skjer i hovudsak gjennom forelesingar, arbeid i grupper og individuelt arbeid. I lærarutdanninga er praksisfeltet viktig, og eigen yrkespraksis opnar for verdifull fagleg og didaktisk refleksjon knytt til både kunnskapsmål, ferdigheitsmål og generell kompetanse i norskfaget. Undervisninga bygger på oppdatert forskingsbasert kunnskap. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi skal også gå inn som ein sentral del av norskstudiet.

Arbeidsomfang

Forventa arbeidsinnsats for studenten: ca. 400 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentane får i semesteret fire oppgåver av fagleg og didaktisk karakter knytt til tema som det blir arbeidd med. Dei skriftlege arbeida skal lagrast digitalt i mapper oppretta til dette. Tilbakemelding på arbeidskrava vil dels vere frå faglærarar og dels frå andre studentar.  Eitt av arbeidskrava vil kreve at studenten deler ny kunnskap med kollegaer på egen arbeidsplass. Eit anna arbeidskrav vil krevje pedagogisk bruk av IKT ut over bruka av læringsplattformen. Begge målformer skal vere representerte i dei skriftlege arbeida, kvar med om lag halvparten av tekstmengda.

For å kunne framstille seg til eksamen, må alle arbeidskrava vere godkjente av faglærar.

Meir detaljert beskriving av innhaldet vil bli gitt ved undervisningsstart.

Eksamen

Munnleg, individuell eksamen, ca. 35 minuttDen munnlege eksaminasjonen er normalt todelt. Først presenterer studenten eitt av arbeidskrava sine (sjølvvalt). Presentasjonen skal vere mest mogleg reflekterande rundt eigen arbeidsprosess, og ikkje bare vere eit referat av det faglege innhaldet. Presentasjonen skal normalt ta 3-5 minutt. Deretter følgjer ein eksaminasjonsdel på omlag 30 minutt, der sensorane og studenten har ei fagleg samtale med utgangspunkt i eitt eller fleire tema frå arbeidskrava eller pensumlitteraturen.

I vurderinga vil både det faglege innhaldet og dei munnlege ferdigheitene bli vurdert.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Ein intern og ein ekstern sensor.

Evaluering av emnet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentane sine tilbakemeldingar.  Evaluering gjennomførast i henhold til høgskulens kvalitetssystem. I tillegg vil Utdanningsdirektoratet gjennomføre egne deltakerundersøkelser.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert desember 2019. Det kan komme endringer før semesterstart.

Bøker

Berggren, Harald, Kjartan Sørland & Vigdis Alver. (2012). God nok i norsk? Språk- og skriveutvikling hos elever med norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1-11) (195 sider)

Hårstad, Stian. (2015). Nabospråk og nabospråksundervisning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (77 små sider)

Jansson, Benthe Kolberg & Synnøve Skjong (red.). (2011). Norsk = nynorsk og bokmål. Ei grunnbok om nynorsk i skolen. Oslo: Samlaget. (Kap. 1 og 5-8) (114 sider)

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. (2012). Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (200 sider)

Mæhlum, Brit, Unn Røyneland, Gunnstein Akselberg & Helge Sandøy. (2008).Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (kap. 1-3, 5-7 og 10) (122 sider)

Otnes, Hildegunn & Bente Aamotsbakken. (2006). Tekst i tid og rom. Norsk språkhistorie. Oslo: Samlaget. (kap. 1 og 6-11) (189 sider)

Artiklar og delkapittel Engen, Thor O. & Lars A. Kulbrandstad (2004). Minoritetsspråk i Norge. I Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. (kap. 5) (37 sider)

Hasund, Ingrid K. (2006). Ungdomsspråk. Bergen: LNU/Fagbokforlaget. (kap. 1 'Introduksjon', kap. 5 'Slang' og kap. 7 'Småord') (50 små sider)

Svendsen, Bente A. & Unn Røyneland (2008). Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway. International Journal of Bilingualism 12/1-2. (s. 63-83) (21 sider)

Todal, Jon (2007). Språkleg vitalisering - faktorar som vi ikkje skriv om. I Bull, Kuzmenko & Rießler (red.). Språk og språkforhold i Sápmi. Berlin: Nordeuropa Institut. (s. 201-210) (10 sider)

Generell kompetanse Gjeldande læreplan for grunnskolen (LK 06) Opplæringslova og forskrift til opplæringslova E-post fagansvarlig: ashild.softeland@hiof.no