Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for lærerutdanning
Studiested:
HiØ, Halden.
Emneansvarlig:
Ragnar Arntzen
Undervisningsspråk:
Norsk og svensk.
Varighet:
½ år

LSKAS10619 Andrespråkspedagogikk fordypning 11.-13. trinn (Vår 2020)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Andrespråkspedagogikk 1: 11.-13. trinn (30 studiepoeng)

Absolutte forkunnskaper

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen.

Undervisningssemester

2.semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten kan

• Greie ut om norsk som andrespråk i et kontrastivt perspektiv og forutse utfordringer andrespråkselever kan ha i tilegnelse av norsk

• Gjøre greie for teorier om mellomspråk og hvordan dette kan anvendes i veiledning av andrespråkelevers muntlige og skriftlige ferdigheter

• Redegjøre for forskning om karakteristiske trekk ved innlærerspråk og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid om ungdommers lese- og skriveopplæring når norsk er andrespråk

• Gjøre rede for forskning om flerspråklige ungdommers språklige adferd

• Gjøre rede for hvordan tilhørighet og røtter i flere kulturer virker inn på ungdommers identitetsarbeid og danningsprosess

• Redegjøre for samhandlingsperspektiver på andrespråksamtaler

 

Ferdigheter

Kandidaten kan

• Gi faglig funderte analyser av relevante læreplaner og ulike typer læremidler og tekster i ulike sjangrer for videregående opplæring med særlig tanke på minoritetsspråklige elever og undervisning i klasser preget av språklig og kulturelt mangfold

• Ta i bruk elevenes flerspråklige og flerkulturelle ressurser i opplæringen

• Veilede andrespråkselever i utvikling av muntlige og skriftlige ferdigheter

• Bruke tekster i ulike sjangrer for styrking av flerspråklige elevers sosialisering, identitet og danning

• Veilede elever i hvilken betydning pragmatiske og interaksjonelle mønstre kan variere mellom ulike språk og kulturer som elevene møter og hvilken kommunikativ betydning disse mønstre kan ha

 

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• Legge til rette for opplæring og danningsprosesser i en flerkulturell kontekst der elevene har ulike førstespråk

• Diskutere spørsmål som dreier seg om andrespråksinnlæring, flerspråklighet, kulturmøter og tverrkulturell kommunikasjon på en faglig og teoretisk fundert måte

• Forholde seg kritisk til styringsdokumenter, egen praksis og studiets pensumlitteratur

• Fungere som ressursperson i et lærerkollegium når det gjelder andrespråksundervisning, flerspråklighet og tverrkulturell kommunikasjon og ulike problemstillinger knyttet til videregående opplæring i en flerspråklig og flerkulturell kontekst

Innhold

I emnet vil følgende temaer ha fokus:

- Utvikling og stimulering av ordforråd i en andrespråkskontekst

- Arbeid med fagtekster og tekster i ulike sjangrer i det flerkulturelle klasserommet

- Lesing og skriving på andrespråket og teorier om literacies i et flerspråklig og flerkulturelt perspektiv

- Kartlegging og vurdering av språkferdigheter på andrespråket

- To- og flerspråklig adferd: kodeveksling, ungdomsspråk, etnolekter og translanguaging

- Språktypologi og kontrastive språkbeskrivelser

- Sosialisering, identitet og danning i en flerspråklig og flerkulturell kontekst

Undervisnings- og læringsformer

Emnet går over ett semester og er organisert med tre fysiske samlinger à to dager på dagtid. Samlingene vil inneholde varierte arbeidsformer, men med hovedvekt på forelesninger. Andre arbeidsformer vil være dialog, gruppearbeid, veiledning individuelt og i grupper, litteraturstudier, refleksjonsnotater knyttet til undervisning og egen praksis samt vurdering av elevtekster. Foreleserne benytter norsk og svensk; pensumlitteraturen er på skandinaviske språk og engelsk.

Selvstudium utgjør en vesentlig del av emnet.HiØ benytter Canvas som sitt digitale læringsrom og løpende informasjon om emnet vil bli lagt ut her.

Arbeidsomfang

15. studiepoeng tilsvarer om lag 400 arbeidstimer.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis knyttet til studiet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet:

1. Analysere en elevtekst skrevet av en andrespråkselev og presentere den muntlig for medstudenter.

2. Foreta en språktypologisk analyse av et minoritetsspråk med utgangspunkt i samtale med minoritetsspråklige elever. Analysen leveres skriftlig på et skjema utviklet for dette temaet.

3. Presentere et undervisningopplegg knyttet til et av studiets hovedtemaer (ordforrådslæring, flerspråklighet, tverrkulturell kommunikasjon, lesing og/eller skriving på andrespråket, mellomspråksteori ol). Presentasjonen skal skje muntlig.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskravene skal gjennomføres individuelt, og omfang og presentasjonsmåte oppgis ved semesterstart. Ikke godkjente arbeidskrav kan omarbeides/gjennomføres på nytt en gang.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen på ca. 45 minutter

Ved den muntlige eksamenen skal kandidaten holde et foredrag om en selvvalgt problemstilling innenfor ett av emnets hovedtemaer, eller presentere et faglig begrunnet undervisningsopplegg eller et prosjekt som kandidaten har gjennomført med en gruppe minoritetsspråklige elever eller i en klasse preget av språklig og kulturelt mangfold. Muntlig eksamen avsluttes med en faglig samtale der både presentasjonen og studieemnets øvrige temaer kan trekkes inn for å vurdere om kandidaten har oppnådd emnets læringsutbytte.

Det benyttes gradert karakterskala A-F.

Sensorordning

Det benyttes intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til høgskolens kvalitessystem.

Litteratur

Litetraturlisten er sist revidert i mars 2019. Med forbehold om endringer før studiestart.

Arntzen, R., Andreassen, R., Kvifte, B., Karlsen, J. (under utgivelse). Teststrategier og motivasjon: Fire niendeklassingers erfaringer med nasjonal prøve i lesing.

Bottenvann, Reidun (2016). Kulturmøte i tekster og flerkulturell dannelse. NOA, 1-2, s. 76-100 (24 sider)

Engen, T.O. & Kulbrandstad, L.A. (2007). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Ad Notam Gyldendal (140 sider)

Enström, Ingegerd (2013). "Ordförråd och inlärning - med särskilt fokus på avancerade inlärare". I Hyltenstam & Lindberg (red.) Svenska som andraspråk - i forskning, undervisning och samhälle. Red.. Lund: Studentlitteratur, 2:a upplagan. Sid. 169-195.

Garcia, O. & Wei, L. (2019). Transspråking i opplæringen: prinsipper, implikasjoner og utfordringer. I Garcia & Li Wei, Transspråking – språk, flerspråklighet og opplæring. Oslo: Cappelen akademisk (s. 132-148)

Golden, A. (2014). Ordforråd, ordbruk og ordlæring (100 sider)

Golden, A. & Kulbrandstad, L. (2007). Teksten som utgangspunkt for arbeid med lesing og ordforråd. Andrespråksdidaktiske utfordringer i videregående opplæring. NOA norsk som andrespråk, 2, s. 33-66

Golden, A. & Selj, E. (red.)(2015). Skriving på norsk som andrespråk. Oslo: Cappelen akademisk (kap. 3, 4, 6, 7, 9; totalt = 130 sider)

Gujord, Ann-Kristin & Randen, Gunhild Tveitan (red.) (2019). Norsk som andrespråk – perspektiver på læring og utvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap 6, 7, 13, 15) (totalt = 145 sider)

Horverak, M.O. (2015). English writing instruction in Norwegian upper secondary. Acta Didactica Norge, 9-1, (20 sider)

Håkansson, G. 2001. Undervisning eller inte undervisning - gör det någon skillnad?  I K. Naucler (red) Symposium 2000. Ett andraspråksperspektiv på lärande. Stockholm: Sigma Förlag. 43-62

Jonsmoen, K.S. & Greek, M. (2017). På stø kurs inn i akademia? NOA, s. 5-32 (27 sider)

Nergård, M.E. (2008). Språket som speil for Halims utvikling. En gjennomgang av Et öga rött. I M.E. Nergård & I. Tonne (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Oslo: Universitetsforlaget (s. 95-109)

Netz, Hadar & Lefstein, Adam (2016). A cross-cultural analysis of disagreements in classroom discourse: Comparative case studies from England, the United States and Israel. Intercultural Pragmatics Vol 13:2. 211–255.

Nordlie, R. & Anmarksrud, Ø. (2015). Leseforståelse hos minoritetsspråklige grunnskoleelever som ankommer Norge etter fylte 16 år. Norsk pedagogisk tidsskrift 05, s. 321-333.

Refsum, C. (2010). Flerspråklighet i nyere skandinavisk litteratur. Edda, 1, s. 81-95.

Rydell, M. 2018. Being ‘a competent language user’ in a world of Others – Adult migrants’ perceptions and constructions of communicative competence. Lingusitics and Education 45. 101–109.

Sundberg, Gunlög 2009: Kommunikativa dilemman i rekryteringssamtal. Nordand. Nordisk tidskrift för andraspråksforskning 2009, 2 (4). 91–106.

Svendsen, B.A. (2015). Kebabnorskdebatten. En språkideologisk forhandling om sosial identitet. Tidsskrift for ungdomsforskning, 1 (33-62)

Svendsen, B.A. , Ryen, E., Lexander, K.V. (2014). Ta tempen på språket. Rapport fra forskningskampanjen 2014. (18 sider)

Tonne, I. & Vederhus, I. (2011). Gjenklang – utforsking av poetiske identitetstekstar og lingvistisk kapital i det fleirkulturelle klasserommet. I J. Smidt mfl. (red.) Tekst og tegn. Lesing, skriving og multimodalitet i skole og samfunn. Trondheim: Tapir akademiske forlag (15 s).

Viberg, Åke (2004): Lexikal utveckling i ett andraspråk. I K. Hyltenstam & I. Lindberg: Svenska som andraspråk - i forskning, undervisning och samhälle. Lund: Studentlitteratur (20 s.)

Wold, A. H. (2008). Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk. I E. Selj & E. Ryen (red.): Med språklige minoriteter i klassen. Oslo: Cappelen akademisk (s. 195-221)

Aamotsbakken, B., Askeland, N. Maagerø, E., Skjelbred, D. Torvatn, A.C. (2005). Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv (160 sider). Rapport Høgskolen i Vestfold/Senter for pedagogiske tekster (online)

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. jan. 2022 02:58:58