Studieplan for Bachelorstudium i barnevern (2009–2012)

Barnevernspedagoger arbeider med barn, unge og familier som har sosiale problemer; ­ spesielt har de et særskilt ansvar for vanskeligstilte barn, unge og deres foresatte. Barnevernspedagogens forebyggende arbeid kan imidlertid omfatte alle barn, unge og familier.

Barnevernspedagogenes hovedoppgave er å bidra til å sikre og forbedre levekårene for barn og unge. Spesielt for barn og unge som har sosiale og/eller psykiske problemer eller står i fare for å få det. I dette arbeidet er barneverns­pedagogenes særskilte fagkompetanse rettet inn mot barn og unges familiesituasjon og deres nærmiljø. Barnevernspedagogens arbeidsoppgaver omfatter både forebyggende og direkte klientrettet arbeid, samt saksbehandling og oppfølging av saker, innen barnevernstjenesten.

Barnevernspedagogens ansvar er å ha barnet og den unge i fokus i sitt arbeid; også når arbeidet rettes mot den unges omgivelser og familie. Sammen med barn/unge og deres foresatte skal barnevernspedagogen arbeide for å finne konkrete og alternative måter å forholde seg til problemskapende forhold på. I sitt arbeid skal barnevernspedagogen rette oppmerksomheten mot og vurdere ressurser hos den enkelte og i omgivelsene. Imidlertid, hvis barnets beste ikke oppnås gjennom samarbeid, skal hensynet til barnet gå foran hensynet til samarbeid og selvbestemmelse. Her må barnevernspedagoger arbeide i henhold til gjeldende lover; så vel lover som vedrører barnevernet, skoler, barnehager og psykisk helsevern, som de generelle regler som gjelder til vern om barns rettigheter og rettssikkerhet.

De krav som stilles til barnevernspedagoger i dagens og morgendagens samfunn, kan vi se i lys av både lovverket som ble utformet på slutten av det 19. århundre som skulle beskytte barn og sikre dem best mulige utviklingsmuligheter og endringene i den offentlige omsorgen for risikoutsatte barn og unge i det 20. århundre.

Lov om barnevern som ble vedtatt i 1953, markerer en milepæl, og den synliggjorde behovet for fagfolk innenfor dette området, og dermed behovet for barnevernspedagogutdannelse.

Fra 1949 ble det arrangert kortere barnevernskurs, men i 1951 ble Statens 1-årige barnevernkurs etablert ved Norges kommunal- og sosialskole, som var spesielt rettet mot styrere ved barnehjem og ungdomshjem. I 1963 ble dette gjort om til en 2-årig grunnutdanning rettet mot ansatte i barneverns­institusjoner, spesial­skolenes internater og til de nyopprettede barne- og ungdoms­­psykiatriske behandlings­hjemmene.

I 1968 ble yrkestittelen barnevernspedagog tatt i bruk, og i 1982 ble barnevernspedagogutdanningen utvidet til 3-årig høgskoleutdan­ning og den første nasjonale rammeplanen for utdanningen ble vedtatt.

I disse endringene forskyves også fokus i barnevernsarbeidet: fra å være rettet mot omsorg, oppdragelse og behandling i institusjoner, ble yrkesfeltet på 1970 tallet utvidet til også å omfatte forebyggende sektor. Blant annet ble det behov for fagfolk til ungdomsklubber og lekesentre. Det førte også til en gradvis endring i utdanningen mot en mer samfunnsorientert og forebyggende tenkning. Endringer som gjenspeiler forandringer av ideologi og perspektiv på oppdragelse: fra å være hovedsakelig moralsk til utviklingsorientert og etter hvert til å omfatte læring og sosialisering.

De sosialpolitiske reformene kjennetegnet med stikkord som desentralisering, integrering og normalisering førte med seg nedbygging av store institusjoner og nedleggelse av spesial­skoler, noe som førte til endrede arbeidsoppgaver også for barnevernspedago­gene. Fra ca. 1980 har saks­behandling etter lov om barnevern­tjenes­ter blitt et viktig arbeidsområde for mange barnevernspedagoger.

Barnevernspedagogutdanningens formål
Utdanningen skal legge til rette for at studentene tilegner seg en grunnleggende kompetanse i sosialpedagogisk arbeid - som er rammeplanens betegnelse på barnevernspedagogenes yrkesutøvelse. Sentrale tema i sosialpedagogikken er oppdragelse og læring i et samfunnsmessig perspektiv: Det dreier seg om å arbeide for å legge til rette optimale oppvekstvilkår gjennom omsorg og oppdragelse i vid betydning, og ved behandling i de situasjoner og sammenhen­ger der det er aktuelt.

Omsorg dreier seg om å ta vare på barn og unge og deres familie/foresatte¸ at  de får anerkjennelse og følelse av solidaritet og tilhørighet basert på rettferdighet og gjensidig tillit. Omsorgsoppgaver i denne forstand må prege barnevernspedagogens arbeid, fordi omsorg er en betingelse for utvikling av livskompetanse i vid forstand.

Oppdragelse betyr å legge til rette erfaringer og situasjoner og på annen måte bidra til at barn og unge utvikler de kunnskaper, ferdigheter og holdninger, som danner grunnlag for den mestringskompetanse de trenger for å kunne fungere i et samfunn. Det handler om å ta del i barns og unges opplæring, gi støtte og råd som gir muligheter og grunnlag for vekst og utvikling fysisk, psykisk, intellektuelt og sosialt, ved at det støtter opp deres sosiale mestring og selvtillit.

Barnevernspedagogen må involvere seg i de spørsmål som opptar dagens barn og unge når det gjelder kulturelle normer og verdier. Det betyr også å ta et ansvar for å sette grenser, gi respons, delta i aktiviteter på en måte som bidrar til at barn og unge selv kan ta ansvar for egen situasjon og muligheter.

Behandling handler om å legge til rette spesielle situasjoner som bidrar til at mennesker får nye erfaringer og opplevelser. Sentralt i dette forandringsarbeidet står barnevernspedagogens evne og kompetanse i å etablere, utvikle og vedlikeholde gode emosjonelle relasjoner til barn og unge; et arbeid som må være godt forankret i teoretisk og erfaringsbasert kunnskap. Behandlingsarbeid foregår i første rekke som miljøterapeutisk arbeid i barnevern- og psykiatriske institusjoner og kollektiver. Omorganisering av institusjoner har imidlertid ført til at behandling av barn også finner sted i eget hjem eller fosterhjem.

Med utgangspunkt i den nasjonale rammeplanen er det treårige bachelorstudiet i barnevern organisert i tverrfaglige emner der de ulike hoved- og delemner fra rammeplanen inngår. Utdanningen henter kunnskap fra mange fagområder, og det er den totale kompetansen som studentene har fått gjennom teoretiske og praktiske studier som utgjør barnevernspedagogkompetansen. Yrkesutøvelsen krever innsikt i ulike kunnskapsområder. Kunnskap, holdninger og ferdigheter hentes både fra teori og praksis.

Rammeplanen framhever at høgskolen skal:

1. legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som barnevernspedagoger, basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap
2. tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlige utvikling
3. fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn
4. motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglige utvikling
5. være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder

Barnevernspedagogutdanningen legger problembaserte læringsprinsipper (Problembasert læring PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Vi ser dette som en egnet måte å realisere sentrale forhold knyttet til studentenes læring jf. punktene over. En problembasert studiemodell legger spesielt vekt på at:

• Grunnutdanningen skal legge grunnlag for studentenes videre og livslange læring.
• Læringsmiljøet skal støtte, stimulere og stille krav til studentenes egenaktivitet og samhandling.
• Studieforløpet skal legge til rette for - og stille krav til aktiv deltaking fra hver enkelt student.
• Arbeidsoppgavene skal støtte studentenes egne initiativ og samtidig stille krav til initiativ fra studenten i forhold til læringsarbeidet.
• Arbeidsformene skal bidra til å styrke studentenes motivasjon for faglig engasjement og det yrket de har valgt.
• Undervisningsformene skal bidra til at studentene forstår betydningen av - og kjenner seg forpliktet til - stadig å stille nye spørsmål og utforske sentrale utfordringer og oppgaver som yrkesutøvelsen vil stille dem overfor.
• Arbeids­former og samhandling mellom lærer og student skal bidra til å utfordre studentenes verdier, holdninger, følelser, kreativitet og evne til samarbeid.
• Studentene skal i studietiden tilegne seg og utvikle sine kunnskaper og teknikker for innhenting, kritisk utvelgelse, bearbeiding, strukturering og formidling av informasjon, også med sikte på fremtidig yrkesutøvelse.

Som hovedelementer i studiemodellen legger utdanningen til rette følgende lærings- og undervisningssituasjoner:

Undervisning i samlet kull i hovedsak som en formidlende undervisningsform; f. eks. forelesninger

Undervisning i seminargrupper som diskusjons- og dialogpreget undervisning, som setter større krav til forberedelser og bidrag fra studentene. Seminarundervisningen er obligatorisk og er knyttet til studentens arbeid både i grupper og individuelt

Totalt 10-11 timer pr. uke. Fordelingen mellom de ulike undervisingsformene spesifiseres i undervisningsplanen.

Arbeid i basisgruppe med veileder

Antall veiledningstimer i det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsene.

Arbeid i grupper utover dette uten veileder avtales i gruppene og i samarbeid med veileder.

Ferdighetstrening og aktivitetsfag

 (i seminargruppe)

Vil variere.

Praksisstudier

30 timer pr. uke.

Forventet studiearbeid pr. uke

Minimum 40 timer.

Bruk av bibliotek:
Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester. Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1. studieår: Innføring i bibliotekets tjenester, 2 deler

2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking, innføring

3. studieår: Fagrelevant informasjonssøking, videreføring

Bruk av IKT:
Høgskolen har flere rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via Blackboard og web. Se også  www.hiof.no for mer informasjon.

Egenaktivitet - Individuelle studier:
Som det framgår av oversikten over lærings- og undervisningssituasjoner, legger høgskolen til rette teoriundervisning samlet i gjennomsnitt 10-12 timer pr. uke.  Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for og styre sin egen læring. Gjennom veiledning (individuelt og i gruppe) og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i dette. 

Obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet:

• Studentene organiseres i arbeidsgrupper, kalt basisgrupper, som er en sentral del av studiemodellen. Basisgruppene skal bidra til et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling. Et sentralt mål med arbeidet i gruppene er at studentene oppøver evne til faglig samarbeid, respekt og forståelse for hverandre.
• Basisgruppen har jevnlige møter med veileder, der fokus er læring, samarbeid og studieprogresjon. Veiledningen skal legge til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og gruppens læringsprosess.
• Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra til at samarbeidet i gruppen fungerer. Dette er både et mål og et middel for læring. Gruppens medlemmer skal holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet og organisere gruppens arbeid slik at alle bidrar. 
• Dersom det oppstår problemer i gruppen som ikke kan løses internt, kontaktes veileder. Gruppen har ansvar for å gi veileder beskjed dersom enkeltstudenter ikke bidrar, og det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen.
• Det stilles krav om at studentene deltar i arbeidet i basisgruppene. Retningslinjer for fravær fra obligatorisk undervisning og retningslinjer for ferdighetstrening finnes i Utfyllende bestemmelser til bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie. Se også de enkelte emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav:
Det er knyttet arbeidskrav til hvert av de ulike emnene, disse er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.

Arbeidskrav kan blant annet  være emneprøver, notater, obligatorisk deltakelse, veiledningslogger, gruppeoppgaver eller individuelle oppgaver. Disse må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon. Resultatet inngår ikke i endelig karakter. Det tilbys veiledning i forbindelse med mange av arbeidskravene. Se for øvrig Utfyllende bestemmelser til §2 i høgskolens eksamenforskrift.  Arbeidskravet står som godkjent for samme periode som studieplanen gjelder for, dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Endres studieplanen, er arbeidskravet å regne som godkjent ett år etter at endringen fant sted dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen.

Overordnede mål for praksisstudiene
Med praksisstudier menes at studentene skal ut i arbeidsfeltet på relevante arbeidssteder. Praksisstudienes plass i utdanningen er både pedagogisk begrunnet som studieform og faglig begrunnet som studieinnhold. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom forskning, teori og praktisk arbeid. Observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisstudiene skal være planlagt og målrettet samtidig som det er vesentlig at studentenes læring knyttes til det situasjonsbestemte i praksis. Praksis skal være en integrert del av utdanningen og kan knyttes til alle hovedemner. Den skal bidra til at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid.

Studentene skal i løpet av sin praksis erfare direkte kontakt med brukere og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes.

Studentene skal i praksisstudiene:

• få erfaring med ferdigheter i barnvernfaglig arbeid som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver
• praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning
• tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen, i samarbeid med erfarne yrkesutøvere
• reflektere over, vurdere og diskutere etikk og fagutøvelse
• innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering  
• samarbeide med ulike yrkesgrupper
• samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

Krav som må være oppfylt for å starte praksisstudier, er beskrevet under den enkelte emnebeskrivelse.

Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert:
Bachelorstudiet i barnevern har fire perioder med praksisstudier, totalt 33 uker. I andre semester starter studentene med en praksisstripe, hvor de er til stede på praksisstedet i et bestemt antall timer. Første praksis har en varighet på 7 uker, og er i slutten av andre semester. Andre praksis er i 3. semester og har en varighet på 8 uker. Tredje periode med praksisstudier er i 6. semester og har en varighet på 10 uker. Siste periode med praksisstudier er i slutten av 6. semester, denne 1+8 ukers perioden er avsatt til arbeid med bacheloroppgaven.

Barnevernutdanningen deltar i nettverk innen NORDPLUS. Nettverkene samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige, Danmark og Island. Utdanningene deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS, og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Storbritannia. Utveksling i disse nettverkene kan utløse stipend.

Videre eksisterer det avtaler om studier av ett semesters varighet med Queensland University of Technology i Brisbane i Australia, Augsburg College, Minneapolis, Minnesota i USA og London Metropolitan University i England. Disse er egenfinansierte (institusjonene krever studiepengeavgift).

Det pågår stadig etablering av nye avtaler med u-land og Øst-Europa.

Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 4. eller 6. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde, fra 8 uker til hele semesteret avhengig av avtaletype. Avdelingen har en internasjonal leder som i samarbeid med faglærere samordner utvekslingen.

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav. Disse kan gis som skriftlig tilbakemelding fra fagansatte, veiledning i basisgruppen, medstudentvurdering eller muntlig tilbakemelding i seminar.

Ved alle veiledede praksisperioder gjelder:

1. For hver praksisperiode skal det foretas en evaluering underveis og en avsluttende vurdering i forhold til målene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og eventuelle praktiske øvelser. Vurderingsskjemaet med beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og skoleveileder. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.
2. For at praksisperioden skal være bestått må både den skriftlige evalueringen og arbeidskravet (oppgaven) som er knyttet til praksisen være vurdert til godkjent.  I tillegg må veiledningstimene være gjennomført og fraværet må være innenfor de angitte rammer.
3. Det er bare adgang til å levere skriftlig arbeidskrav (oppgave) tilknyttet en praksisperiode 3 ganger.
4. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisstudier kan etter vedtak i høgskolens styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høgskoler § 4-8 pkt. 2.
5. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, skal studenten halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding om dette. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Praksisutvalg oppnevnt av avdelingsstyret fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig høgskolelektor/lærer og den aktuelle praksisveileder.

Det benyttes varierte vurderingsformer i studiet; både muntlig og skriftlig vurdering, i gruppe og individuelt i tillegg til at man vurderer den enkelte students ferdigheter i praksis. Det henvises til den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Vurderingskriterier ved eksamener.
Gjennom eksamensbesvarelsen skal kandidaten dokumentere tilstrekkelig faglig forståelse av temaene som er dekket i oppgaveteksten. Det vil bli lagt vekt på kandidatens evne til teoretisk belysning, logisk resonnering og selvstendig tenkning i forhold til oppgaven. I den forbindelse vektlegges også kandidatens evne til å tolke og avgrense oppgaveteksten og begrunne de valg som blir foretatt.

Det legges vekt på at kandidaten henviser til kilder. Henvisning til kilder skal gjøres på vanlig måte ut fra fastsatte retningslinjer for skriftlige arbeider vedtatt av avdeling for helse- og sosialfag ved HIØ Det blir lagt vekt på at besvarelsen er oversiktlig og logisk disponert og at fagstoffet i all vesentlighet framstilles med kandidatens egne formuleringer. Besvarelsen skal ikke overskride det angitte antall ord. Dersom denne maksimalgrensen overskrides med mer enn 10 % får det innvirkning på karakteren. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold med utfyllende bestemmelser.

Karaktersystem:
Det benyttes bokstavkarakterer A til F, hvor A er beste og E er den dårligste beståtte karakter. F er ikke bestått. For enkelte av emnene benyttes karakterregel Bestått/Ikke bestått. Se emnebeskrivelsene.

Ny eksamen
For samtlige eksamener ved barnevernspedagogutdanningen gis Ny eksamen i samme form som ved ordinær prøve.