Fakta om programmet

Studiepoeng:
180
Studiets varighet:
3 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden

Kontakt

Programledelse
Avdeling for informasjonsteknologi

Studieplan for Bachelorstudium i ingeniørfag - data, Y-veien (2011–2014)

Informasjon om studiet

Bachelor i ingeniørfag, data - er et profesjonsstudium rettet mot de som vil arbeide med informasjonsteknologi og teknisk relaterte oppgaver eller som vil legge grunnlaget for videre studier innenfor fagområdet.
Studiet følger forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar 2011.
Bachelorgraden kan også benyttes for videre studier innenfor andre fagområder som for eksempel system engineering, ledelse og økonomi for å gi en tverrfaglig utdanning.

Y-veistudentene følger Tres-undervisningen i matematikk og fysikk (sommerkurs + undervisning første studieår), og tar i tillegg et norsk-emne i vårsemesteret første studieår.
Tres-matematikk, Tres-fysikk og norsk-emnet for Y-veien må være bestått før studentene starter i tredje semester.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Fullført og bestått studium gir rett til graden Bachelor i ingeniørfag, data - dataingeniør.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i dataingeniørfaget. Sentrale kunnskaper for alle som omfattes av studieprogram data inkluderer problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt, samt prinsipper for oppbygging av datasystemer og datanettverk.

Kandidaten har gode kunnskaper i informasjonsteknologi.
Det inkluderer:
- kunnskap om programmering, objektorientert tankegang, om algoritmer og digitale kommunikasjonsteknikker som er viktige innen fagområdet
- kunnskap om utvikling og anvendelse av industrielle IT-systemer
- kunnskap om utvikling og anvendelse av intelligente systemer

Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i informasjonsteknologiske problem­løsninger.

Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av datateknologi og programvare, og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av informasjonsteknologi.

Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, samt relevante metoder og arbeidsmåter.

Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjons­innhenting og kontakt med fagmiljøer, brukergrupper og praksis.

Ferdigheter
Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor dataingeniørfaget og begrunne sine valg.

Kandidaten behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Dette inkluderer ferdigheter til å:    
                        - anvende operativsystemer, systemprogramvare og nettverk
                        - utarbeide krav og modellere, utvikle, integrere og evaluere datasystemer
                        - bruke programmeringsverktøy og systemutviklingsmiljø
                        - utvikle industrielle IT-systemer og/eller intelligente systemer

Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.

Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.

Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger der informasjonsteknologi inngår. 

Generell kompetanse
Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.

Kandidaten kan formidle kunnskap om informasjonsteknologi til ulike mål­grupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og kan bidra til å synliggjøre denne teknologiens betydning og konsekvenser.

Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.

Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.

Opptak

Y-veien
Kandidater med relevant fagbrev og 12 måneders relevant praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y-veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studieplan.

Y-veistudentene kan gis fritak for et valgemne på 10 studiepoeng i tredje studieår.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Alle emner som inngår i studiet er detaljert beskrevet i emnebeskrivelsene. Studiet er oppdelt i seks semestre som vist i studiemodellen nedenfor.
Hvert enkelt semester inneholder tre emner på 10 studiepoeng, et unntak er det avsluttende hovedprosjektet i tredje studieår som er på 20 studiepoeng.
En student må ha bestått minst 120 studiepoeng for å få starte på hovedprosjektet. Unntak fra denne regelen kan innvilges etter søknad.

Studiet vil inneholde emner innenfor følgende emnegrupper i henhold til forskrift til rammeplan for ingeniørutdanning:

  • Fellesemner - 30 studiepoeng
  • Programemner - 50 studiepoeng
  • Tekniske spesialiseringsemner - 70 studiepoeng (inkluderer hovedprosjekt på 20 studiepoeng)
  • Valgfrie emner - 30 studiepoeng

I de to første årene ligger de matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsemnene, samt mange grunnleggende IT-emner.
I det tredje året ligger emner som muliggjør fordypning innen industriell IT og intelligente systemer, samt mulighet for valgemner som skal bidra til spesialisering, enten i bredden eller dybden.
Her vil det også bli tilrettelagt for et internasjonalt semester.

Ved ferdigstillelse av denne studieplan er nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning ikke utsendt fra Kunnskapsdepartementet.
Studiet legges opp etter føringer kjent per mai 2011, og første studieår (2011/2012) er nøyaktig beskrevet nedenfor.
Emner som vi planlegger å ha i andre og tredje studieår er også beskrevet, men her vil det kunne bli mindre endringer underveis.

Obligatoriske emner og valgemner
150 av totalt 180 studiepoeng er obligatorisk i utdanningen.
30 studiepoeng valgfrie emner vil ligge i tredje studieår.


Obligatoriske emner første studieår:

  • Webprogrammering 1
  • Matematikk 1 
  • Ingeniørrollen og prosjektarbeid
  • Objektorientert programmering 
  • Datateknikk
  • Fysikk og kjemi

Planlagte emner andre studieår:

  • Operativsystemer 
  • Datakommunikasjon
  • Matematikk for IT 
  • Databaser 
  • Algoritmer og datastrukturer
  • Statistikk og økonomi 

Planlagte emner tredje studieår:

  • Bildebehandling og mønstergjenkjenning 
  • Integrerte IT-systemer 
  • Industriell IT 
  • Ingeniørfaglig systememne
  • Hovedprosjekt 


Valgemner
Enkelte valgemner krever forkunnskaper. Dette er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Listen med valgemner vil kunne variere fra år til år. 
Emner som for øyeblikket er aktuelle som valgemner er:

  • Intelligente systemer
  • Servere og nettverksdrift
  • Dokumenter og Web
  • .NET
  • Webprogrammering 2
  • Sikkerhet og hacking 
  • Bedriftsprosjekt
  • Ingeniørmatematikk 3. Vil antagelig bli krevd for å søke innpassing til masterstudiet i teknologi ved NTNU.

Etter søknad kan emner fra andre studieprogram ved høgskolen, og emner fra samarbeidende ingeniørutdanninger i Oslofjordalliansen1 godkjennes som valgemner.

1Oslofjordalliansen er et samarbeid mellom Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Buskerud og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).


Likestilling
Høgskolen opplever i perioder å ha svært få kvinnelige studenter ved IT-studiene. Dette er etter høgskolens oppfatning ugunstig både for læringsmiljøet, det sosiale miljøet og for IT-industrien som ikke har god nok tilgang på kvinnelige IT-eksperter. Høgskolen forsøker derfor å rekruttere kvinnelige studenter spesielt, og gjør sitt ytterste for at studiene skal framstå som attraktive og relevante for kvinner. 

Organisering og læringsformer

Studiet er oppdelt i seks semestre. De enkelte semester er satt sammen av emner på 10 studiepoeng. Emnene er plassert slik at studenten skal få en god og naturlig progresjon gjennom studietiden. De enkelte emner tilbys som et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger, øvingsoppgaver og prosjekter. I mange emner benyttes også tilrettelagt veiledning i mindre grupper med faglærer eller erfarne studenter som hjelpelærere. Praktiske oppgaver og prosjekter benyttes i stor grad for å motivere studentene og anskueliggjøre fagstoffet.

Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som høgskolen stiller til disposisjon. Det vil bli tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt private IT-utstyr i lokalene. Bruk av IKT inngår i de fleste emner og oppgaver. Det benyttes forskjellige IT-verktøy til utveksling av informasjon, innlevering av oppgaver, tester m.m mellom faglærer og student.

Et moderne bibliotek står til disposisjon for studentene. Biblioteket bidrar til å utvikle studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant og faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene tilbud om bibliotekundervisning, der målet er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk.

Arbeidskrav
I emnene kan det stilles krav til tilstedeværelse, gjennomførte oppgaver, øvinger og prosjekter. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For mer informasjon, se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Undervisningsspråk
Generelt er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk. En stor del av pensumlitteraturen vil være på engelsk.

Akademisk skriving
Studentene skal gjennom studiet få trening i akademisk skriving. Dette gjøres ved at man i alle emner hvor det inngår utarbeidelse av skriftlige arbeider, legger vekt på innhold, struktur, etterrettelighet og referanseteknikk. I den foreliggende studieplanen blir dette vektlagt i følgende emner:
- Ingeniørrollen og prosjektarbeid
- Integrerte IT-systemer
- Hovedprosjekt

Internasjonalisering

Studier i utlandet
Studenter som ønsker det kan ta ett semester eller to semestre av studiet ved et lærested i utlandet i sitt andre eller tredje studieår. Studielederne og internasjonalt kontor ved høgskolen vil være behjelpelige med å tilrettelegge dette. På høgskolens websider for internasjonalisering vil man finne mer detaljert informasjon om høgskoler og universiteter i utlandet som HIØ har utvekslingsavtaler med.
Se http://www.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/internasjonalt-kontor/studier-i-utlandet

Avdelingen har også en webside som gir detaljer om hvordan ett eller to semestre i utlandet kan innpasses i studiet.
Se http://www.it.hiof.no/utland.

Emner tilrettelagt for utvekslingsstudenter
Undervisningen foregår på norsk. Pensumlitteratur vil i de fleste av våre emner være engelskspråklig. I noen emner vil faglærer kunne veilede studenter på engelsk slik at disse emnene kan tilbys utenlandske studenter. Hvilke emner som tilbys til utenlandske studenter vil variere over tid, og vil bli publisert på høyskolens websider. Følgende emner er planlagt tilbudt for utvekslingsstudenter (alle emner er på 10 studiepoeng):

  • Dokumenter og web
  • Webprogrammering 2
  • Agentsystemer
  • Bildebehandling og mønstergjenkjenning
  • Intelligente systemer
  • Software engineering
  • Hovedprosjekt (20 studiepoeng)

Internasjonale aspekter i studiet
Det internasjonale aspektet blir ivaretatt ved at det i stor grad benyttes internasjonal litteratur. Videre har mange av de fagansatte nære kontakter med utenlandske læresteder og forskningsmiljøer. Avdelingen har økende antall innkommende internasjonale studenter, og vil også satse mer på student- og lærerutveksling med utenlandske høgskoler/universiteter. 

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:
-    HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer.
-    Avdeling for informasjonsteknologi gjennomfører evaluering av hvert enkelt emne i form av midtsemesterevalueringer og sluttevalueringer.
Se emnebeskrivelser for mer detaljer.

Tilbakemelding underveis

I de fleste emner benyttes øvinger, oppgaver og prosjekter som løses i grupper eller individuelt. Det gis tilbakemeldinger på disse slik at studenten får en oppfatning av hvordan han/hun ligger an.
I enkelte emner benyttes passeringstester og/eller prøver som et pedagogisk virkemiddel, og for at studentene skal bli kjent med nivået som forventes i emnet.

Vurdering

Det er ulike former for sluttvurdering. De vanligste er skriftlig individuell eksamen, mappevurdering, prosjekt, muntlig eksamen eller en kombinasjon av disse.
I hovedsak benyttes bokstavkarakter (A - F), men i enkelte emner kan Bestått/Ikke bestått benyttes.

I alle emner som benytter andre vurderingsformer enn tradisjonell skriftlig eller muntlig eksamen, kan et tilfeldig utvalg av studentene også bli tatt ut til muntlig eksamen.
En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Litteratur

Litteraturliste finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
Litteraturlistene i emnebeskrivelsene kan bli oppdatert fram til semesterstart (fristen for oppdatering er 15. juni for emner som går i høstsemesteret og 1. desember for emner som går i vårsemesteret). 

Jobb og videre studier

Videre utdanning
Fullført studium kvalifiserer for opptak til vårt eget masterstudium i anvendt informatikk. Du vil også være kvalifisert ti å søke andre masterstudier ved universiteter og høgskoler i inn- og utland.

Yrkesmuligheter
Det er behov for personer som har gode IT-kunnskaper. Dataingeniørutdanningen gir deg en solid IT-kompetanse. Du kan få en spennende jobb som dataingeniør, programmerer, systemutvikler, IT-konsulent, prosjektleder, driftsansvarlig eller jobb med utvikling av smarte IT-løsninger innen industri-, energi- og miljøsektoren.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Jan Høiberg, 7. juli 2011

Studieplanen er revidert

Studieleder Robert Roppestad, 21. juni 2011.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2011 - 2014.

Studiemodell

Obligatoriske emner

Studiepoeng: 150

Høst 2011

Vår 2012

Høst 2012

Vår 2013

Høst 2013

Vår 2014

Valgfritt emne vår 2. året

Studiepoeng: 10

Vår 2013

Valgfrie emner høst 3. året

Studiepoeng: 10

Høst 2013

Valgfrie emner vår 3. året

Studiepoeng: 10

Vår 2014

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 20. juli 2019 10:35:53