Studieplan for Bachelorstudium i ingeniørfag - elektro (2007–2010)

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studieprogram for Elektro følger Rammeplan for ingeniørutdanning (fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet).

Gjennom grunnlags- og samfunnsfag i første studieår får studentene et fundament for elektrostudiet og blir kjent med arbeidsformen. I annet studieår gis de et ytterligere basisfundament før spesialiseringen som kjennetegner tredje studieår.

Hovedemner	Studieretning digital kommunikasjon og multimedia elektronikk	Studieretning elkraft
Matematisk-naturvitenskaplige grunnlagsfag:	50 studiepoeng	50 studiepoeng
Matematikk og statistikk:  25 studiepoeng Fysikk:  10 studiepoeng Kjemi og Miljø:  10 studiepoeng Datateknikk:  5 studiepoeng
Samfunnsfag:	15 studiepoeng	15 studiepoeng
Tekniske fag:	85 studiepoeng	80 studiepoeng
Valgfag:	15 studiepoeng	20 studiepoeng
Hovedprosjekt:	15 studiepoeng	15 studiepoeng

I annet studieår velger studentene en av to studieretninger for spesialisering:

1. Digital kommunikasjon og multimedia elektronikk
2. Elkraft

Se studiemodellen og  emnebeskrivelser for mer informasjon om fagsammensetningen i de ulike studieretningene.

Valgfrie emner digital kommunikasjon og multimedia ektronikk:
I studieretning for digital kommunikasjon og multimedia ektronikk inngår 15 studiepoeng valgfag i tredje studieår. Studenten velger enten:

• Elektronikk 2 m/mobilteknologi (15 studiepoeng)
  ELLER
• Mobilteknologi (10 studiepoeng) OG
  Ingeniørmatematikk 3 (5 studiepoeng)

Valgfrie emner elkraft:
I studieretning for elkraft inngår 20 studiepoeng valgfag i tredje studieår. Studenten velger enten

• Elektriske anlegg 2 og høyspenningsteknikk m/ DAK (20 studiepoeng)
  ELLER
• Elektriske anlegg 2 og høyspenningsteknikk (15 studiepoeng) OG
  Ingeniørmatematikk 3 (5 studiepoeng)

Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing  på NTNU eller UMB må ta Ingeniørmatematikk 3 for å kvalifisere for videre opptak.

---

Internasjonalt aspekt

• Studenten kan velge å ta hovedprosjekt eller siste semester ved et samarbeidende lærested i utlandet.
• Ingen emner er spesielt tilrettelagt for utenlandske studenter, men alle kan tilbys utenlandske studenter dersom de kan dokumentere nødvendige norskkunnskaper.
• Ingeniørutdanningen er tilrettelagt slik at studentene etter endt utdanning og nødvendig praksis skal kunne søke om eur.ing.-tittelen (innført av den europeiske ingeniørorganisasjonen FEANI).
• Deler av pensumlitteraturen foreligger på engelsk.

Organisering og læringsformer

Studiet har utstrakt fellesundervisning med de andre ingeniørprogrammene i grunnlags- og samfunnsfag, og i enkelte tekniske fag. Grunnlags- og samfunnsfagene er hovedsakelig lagt til første og annet studieår. Studiet har utadrettede prosjekter rettet mot regionens næringsliv i alle tre studieår og er ofte tverrfaglige. Bedriftsbesøk og ekskusjoner inngår som en del av undervisningsformen. En del av arbeidsoppgavene i studiet løses på laboratorium og verksted, ofte i samarbeid mellom studenter.  Det stilles store krav til egenaktivitet i studiet i forbindelse med innleveringer og presentasjoner.

Undervisningen foregår i hovedsak på norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk, det samme gjelder ev. arbeider i bedrift som har engelsk som arbeidsspråk.

Studentene tilbys opplæring i bibliotekbruk, informasjonssøking og referanser gjennom alle tre studieår.

Bruk av IKT inngår i de fleste emner og oppgaver, blant annet benyttes læringsplattformen Blackboard til å utveksle informasjon mellom faglærer og studenter, innlevering av elektroniske oppgaver, tester m.m.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studieprogrammet. Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se den enkelte emnebeskrivelse for mer informasjon.

Praksis

Praksis i form av laboratoriearbeider og øvinger er integrert i de fleste emner i alle studieår. Studentene jobber med prosjekter i samarbeid med næringslivet i løpet av studietiden. Se for øvrig emnebeskrivelsene.

Tilbakemelding underveis

I alle emner gis underveisvurdering i ulike former tilpasset emne og arbeidsform. Studentene får særlig underveisvurdering i forbindelse med arbeidskrav og prosjekter.

Vurdering

Før studenten kan fremstille seg til eksamen må eventuelle arbeidskrav være godkjent.

Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet.  I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets arbeids- og undervisningsform. Det gis en samlet karakter for hvert enkelt emne. I de tilfeller hvor det er deleksamener i ett emne må begge eksamener være bestått for at kandidaten skal få emnet bestått. Se det enkelte emnet for detaljert informasjon om sluttvurdering.

I hovedsak benyttes bokstavkarakterer på en gradert skala fra A - F, hvor A er beste karakter, E er dårligste karakter og F betyr "ikke bestått".

I enkelte emner gis karakteren Bestått/Ikke bestått.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Hans Blom, 22.06.2007

Studieprogramansvarlig

Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi