Programmet tar ikke opp nye studenter

Oppbygging og gjennomføring (2013–2014)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er delt inn i tre temaområder:

  • Etiske og estetiske perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: uttrykk, inntrykk og avtrykk
  • Relasjonelle perspektiver i småbarnspedagogiske praksiser: subjektiviteter, materialiteter og diskurser
  • Kritiske og politiske perspektiver på de yngste barna i barnehage og samfunn: rettigheter, rettferdigheter og retorikker

Organisering og læringsformer

Studiet bygger på ideen om kooperative læringsprosesser: studenter og faglærere skal sammen skape ny kunnskap relatert til pedagogisk arbeid blant små barn i barnehagen. Arbeidet tar utgangspunkt i student- og lærerdefinerte problemstillinger innenfor de ulike temaene. Seminarrommet defineres som ett av mange åsteder for refleksjon, diskusjon og kunnskapsutvikling. Problemstillingene belyses og granskes på ulike måter og tradisjonell undervisning skal utfordres.

Kommunikasjon mellom studenter og studenter og lærere både av faglig og administrativ art vil foregå via Fronter. Studentene må derfor ha tilgang til pc. Studentene får egen e-postadresse ved registrering til studiet.

Det er knyttet arbeidskrav til studiet, se pkt. Tilbakemelding underveis.

Veiledning og arbeid i basisgrupper
Hver basisgruppe får inntil tre veiledninger knyttet til produksjon av fagtekst skrevet i basisgruppa.

Hver basisgruppe danner et team som, med veiledning fra faglærere, skal ta ansvar for å planlegge, promotere, gjennomføre og evaluere kooperative og estetiske læringsprosesser for medstudenter og faglærere.

Praksis

Praksis vil bli gjennomført i samsvar med praksisplanen for den profesjonsutdanningen som Småbarnsstudier skal gå inn i. De temaene som blir tatt opp i undervisningen, er praksisrelevante og vil rettes mot den respektive lærerprofesjonen.

Førskolelærerstudenter må ha bestått praksis for å få vitnemål dersom Småbarnsstudier inngår som fordypningsfag.

Førskolelærerstudentene har obligatorisk praksis med varighet på 2 uker for heltid, 4 uker for tidligere deltidsstudenter.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet vektlegger å skape og utvikle kunnskap sammen med studentene. Blant annet gjennom praksis i barnehagene.

Evaluering av studiet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Hvert tema evalueres av studenter og lærere i fellesskap
  • Sluttevaluering

Resultatene behandles av fagansvarlig studieleder på programutvalgsmøte.

Tilbakemelding underveis

Studentene vil få tilbakemelding om faglig utvikling gjennom deltakelse på forelesninger og ved tilbakemelding på arbeidskrav.

Arbeidskrav:

  1. Deltakelse i veiledet praksis, totalt to uker (gjelder for studenter som tar studiet som en del av en bachelorgrad)
  2. Deltakelse i team som skal ta ansvar for kooperative og estetiske læringsprosesser for medstudenter og lærere
  3. Produksjon av en skriftlig fagtekst skrevet i basisgruppa. Omfang 7-10 sider, skrifttype Times New Roman, str. 12, linjeavstand 1 ½

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten én mulighet til å rette opp dette.

Vurdering

Muntlig eksamen i gruppe
Den muntlige eksamen består i en presentasjon, med utgangspunkt i skriftlig fagtekst (se arbeidskrav). Deretter skal studentene delta i en faglig samtale med sensorene (intern og ekstern). Tidsrammen for hele eksamen er ca. 45 minutter.

Det gis en samlet karakter for hver gruppe, etter karakterskala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste bestått-karakter. F er ikke bestått.

Studenter som ikke består eksamen kan tidligst fremstille seg til eksamen ved neste ordinære gjennomføring.

Litteratur

Litteraturen oppdatert 21.06.2013.

Barnehagefolk, nr. 1/ 2010: Forsking om de yngste, s. 11- 79

Bae, Berit (red.) (2011). Medvirkning i barnehagen – potensialer i det uforutsette Bergen: Fagbokforlaget

Bjørnestad, E., Samuelsson, I. P: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?: en forskningsoversikt. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for.html?id=681150

Emilson, Anette (2003). Barn i sentrum. Et spørsmål om perspektiv. I: Eva Johansson & Ingrid Pramling Samuelsson Barnehagen – barnas første skole. Oslo: pedagogisk Forum (35-59).

Glaser, Vibeke (2011). Barns behov – forstått og definert av hvem? I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: universitetsforlaget

Greve, Anne (2009) Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk Forum

Hansson, Hege (2011). Romlige og materielle provokasjoner. Barnehagefolk nr.2 2011. s 45-49.

Hernes, Leif, Os, Ellen og Selmer-Olsen, Ivar (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under 3 år. Oslo: Cappelen Damm Akademiske forlag (11-39).

Johannesson, Eva & Samulesson, Ingrid Pramling (2009) Å lære er nesten som å leke: lek og læring i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget.

Johannesen, N. (2013). Tvil som drivkraft. Nordisk barnehageforskning

Kjørholt, Anne Trine (2010). Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I: Anne Trine Kjørholt (red). Barn som samfunnsborgere – til barns beste? S. 152 – 171. Oslo: Universitetsforlaget.

Larsen, Ann Sofi (2010). Dokumentasjoners kraft til å skape bevegelse og oppmerksomhet. I: Bente Aamotsbakken (red.) Læring og medvirkning. Oslo: Universitetsforlaget.

Liset, Marte Sverdrup, Myrstad, Anne og Sverdrup, Toril (red.) (2011). Møter i bevegelse, å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1,3 og 7.

Nyhus, Mette Røe (2013). "Ventebølger" – En bok om de yngste barna i barnehagen; med venting som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget

Odegard, Nina & Rossholt, Nina (2008). Barna i byen –former i Brevik. Nærmiljø og samfunn. I Thomas Moser, & Mari Pettersvold (red.) En verden av muligheter –fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (137-154).

Rossholt, Nina (2010). Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. Vol 30. (102-115).

Sandvik, Ninni (2009). A pedagogy of listening: Following different and unknown pathways. The first years. Ngã Tau Tuatahi, Volume 11, issue 1: 21-25.

Sandvik, Ninni (2007). De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn, nr. 1 s. 27-43.

Solheim, Morten (2010). Barnehagerevolusjon! Tidlig læring for sosial utjevning: kritiske lesninger av samtidige barnehagepolitiske endringer. Masteroppgave: Høgskolen i Oslo.

Sverdrup, Toril & Myrstad, Anne (2010). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I: Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad & Toril Sverdrup (red.) Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen Fagbokforlaget.

Steinsholt, Kjetil (2006). På den andre siden av ingensteds. I: Kjetil Steinsholt & Henning Sommerro (red.). Improvisasjon –kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: DAMM & SØN. (23-43).

Stern, Daniel N. (2004). Her og nå. Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. (oversatt til norsk av Bildenberg og Toften Roster). Abstrakt Forlag. s. 11-16, 19-25 og 33-132)

Ulla, Bente (2011). Omsorgens omfattende områder -Kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I: Ann Merete Otterstad & Jeanette Rhedding-Jones (red.). Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget

Waterhouse, A. H. (2013). I materialenes verden: perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Bergen: Fagbokforlaget

Ødegaard, Elin Eriksen (2008). Att skapa mening med livets allvar. I: Små barn kan. Fortbildning ab/Förskoletidningen (20-27).

Øksnes, Maria og Brønstad, Eva Stai (2011). "Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Studiemodell

Høst 2013

Vår 2014

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 19. jan. 2022 03:05:28