Studieplan for Småbarnsstudier, deltid (30 studiepoeng) (2012–2013)
Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 30
- Studiets varighet:
- 1 år
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Studiested:
- Halden
Informasjon om studiet
Studiet har gjennomgått en navneendring, tidligere het studiet Småbarnspedagogikk.
Hva lærer du?
Grad/tittel ved bestått studium
Studiet kan tas som en valgfri del av grunnutdanningen i førskolelærerstudiet deltid eller som del av annen bachelorutdanning. Studiet kan også inngå i studiet Barnehagepedagogikk 60 studiepoeng (tilbys ikke ved HiØ).
Studiets læringsutbytte
Etter gjennomført studium skal studenten ha kunnskap om:
- lovverk og offentlige føringer relatert til små barn
- nyere pedagogisk småbarnsforskning
- teoretiske, estetiske og praktiske perspektiver relatert til arbeid med 0-3 åringer i barnehager.
- pedagogisk dokumentasjon relatert til pedagogiske prosesser;
Etter gjennomført studium skal studenten ha ferdigheter i:
- å forholde seg kritisk til offentlige dokumenter og politiske føringer
- å gjennomføre refleksive og kritiske drøftinger av praksis og teori
- å se, tolke og forstå småbarnas signaler
- å gå inn i meningsfulle relasjoner med små barn, samt reflektere over egne reaksjoner i forhold til dette.
Etter gjennomført studium skal studenten ha generell kompetanse i:
- å bidra til nytenkning om barns ulike uttrykksformer og bidrag
- evne og vilje til å forholde seg adekvat til småbarnas uttrykk og å innlemme disse i pedagogiske prosesser
- evne og vilje til og til å gå inn i meningsfulle relasjoner med små barn, samt reflektere kritisk over egen tenkning og handling
- respekt for småbarns integritet
Opptak
Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Oppbygging og gjennomføring
Studiets oppbygging og innhold
Studiet er delt inn i fire temaområder:
- Endrings- og utviklingsarbeid med de yngste barna i barnehagen
- De yngste barna som medskapere av estetikk
- Relasjoner og samspill; teoretiske og praktiske tilnærminger
- Politiske perspektiv på de yngste barna i barnehage og samfunn
Organisering og læringsformer
Studiet bygger på ideen om kooperative læringsprosesser: studenter, lærere og barnehager skal sammen skape ny kunnskap om pedagogisk arbeid med små barn i barnehagen. Arbeidet tar utgangspunkt i student- og lærerdefinerte problemstillinger innenfor de ulike temaene. Seminarrommet defineres som ett av mange åsted for refleksjon, diskusjon og kunnskapsutvikling. Problemstillingene belyses på ulike måter hvor tradisjonell undervisning skal utfordres.
Nettbaserte læringsaktiviteter mellom samlingene ved høyskolen vil kommunikasjon med studentene både av faglig og administrativ art foregå via studiets hjemmeside og Fronter. Studentene må derfor ha tilgang til PC. Studenten får en egen e-postadresse ved registrering til studiet.
Veiledning og arbeid i basisgrupper
Hver basisgruppe danner, sammen med en faglærer et team som skal planlegge, gjennomføre og vurdere læringsarbeid knyttet til 1-2 temaer. Studentene får i tillegg inntil tre veiledninger knyttet til produksjon av fagtekst skrevet i basisgruppa. Det gis veiledning på teksten inntil en uke før innlevering.
Praksis
Praksis vil bli gjennomført i samsvar med praksisplanen for den profesjonsutdanningen som Småbarnsstudier skal gå inn i. De temaene som blir tatt opp i undervisningen, er praksisrelevante og vil rettes mot den respektive lærerprofesjonen.
Førskolelærerstudenter må ha bestått praksis for å få vitnemål dersom Småbarnsstudier inngår som fordypningsfag.
Førskolelærerstudentene har obligatorisk praksis med varighet på 2 uker for heltid, 4 uker for tidligere deltidsstudenter.
Forsknings- og utviklingsarbeid
Studiet vektlegger å skape og utvikle kunnskap sammen med studentene. Blant annet gjennom praksis i barnehagene.
Evaluering av studiet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:
- midtveisevaluering
- underveisevaluering
- sluttevaluering
Resultatene behandles av
- fagansvarlig
- trinnleder på trinnledermøte
- av studieleder på programutvalgsmøte
Tilbakemelding underveis
Studentene vil få tilbakemelding om faglig utvikling gjennom deltakelse på forelesninger og ved tilbakemelding på arbeidskrav.
Arbeidskrav:
1. Muntlig gruppefremlegg knyttet til ett av studiets hovedtema med muntlig tilbakemelding fra faglærer og medstudenter.
2. Deltakelse i team (1 faglærer og en basisgruppe) som skal planlegge, gjennomføre og evaluere læringsarbeid knyttet til 1-2 temaer. Dokumentasjoner fra disse prosessene skal samles i egen mappe og leveres faglærer for godkjenning.
3. Deltakelse i veiledet praksis, totalt to uker (gjelder studenter som tar studiet som en del av en bachelorgrad).
Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent, får studenten én mulighet til å rette opp dette.
Vurdering
Gruppeeksamen: skriftlig fagtekst og muntlig eksamen
Eksamen består av både en skriftlig fagtekst i gruppe og en muntlig gruppeeksamen som til sammen utgjør en samlet gruppekarakter. Fagteksten må være bestått før studentene kan fremstille seg til muntlig eksamen.
Skriftlig fagtekst
Fagteksten skal ta utgangspunkt i kunnskap som er skapt gjennom studiet, der studentene behandler teoretiske, estetiske og praktiske perspektiver relatert til de yngste barna (0-3 åringer) i barnehagen.
Muntlig eksamen
Muntlig eksamen består av en faglig samtale mellom studentgruppa, to representanter fra praksisfeltet (praksislærere) og intern og ekstern sensor. Praksislærerne skal på forhånd ha lest studentgruppas fagtekst. Som en introduksjon skal studentene presentere et kort muntlig fremlegg, med varighet på ca. 10 minutter pr. gruppe, avhengig av antall studenter pr. gruppe. Innholdet skal konstrueres i gruppens fellesskap, og bygger på tekstene fra den skriftlige eksamenskomponenten. Etter presentasjonen skal studentene gå inn i en faglig samtale med praksislærerne og sensorene. Tidsrammen for denne samtalen er 30 minutter.
Begge eksamenskomponentene blir vurdert av intern og ekstern sensor. Det gis samlet karakterer for hver gruppe, etter en karakterskala A-F, der A er beste karakter, E er dårligste bestått karakter og F er ikke bestått.
Muntlig eksamen kan justere karakteren på fagteksten med inntil to karakterer.
Studenter som ikke består eksamen kan tidligst fremstille seg ved neste ordinære gjennomføring.
Litteratur
Litteraturlisten er sist oppdatert 15. august 2012.
Alvestad, Torgeir (2012) Små barns forhandlinger i lek. Cappelen Damm akademisk.
Barnehagefolk, nr. 1/ 2010: Forsking om de yngste, s. 11- 79
Bae, Berit (red.) (2011). Medvirkning i barnehagen - potensialer i det uforutsette Bergen: Fagbokforlaget
Bjørnestad, E., Samuelsson, I. P: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?: en forskningsoversikt. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2012/rapport-hva-betyr-livet-i-barnehagen-for.html?id=681150
Emilson, Anette (2003). Barn i sentrum. Et spørsmål om perspektiv. I: Eva Johansson & Ingrid Pramling Samuelsson Barnehagen - barnas første skole. Oslo: pedagogisk Forum (35-59).
Glaser, Vibeke (2011). Barns behov - forstått og definert av hvem? I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: universitetsforlaget
Greve, Anne (2009) Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk Forum
Hansson, Hege (2011). Romlige og materielle provokasjoner. Barnehagefolk nr.2 2011. s 45-49.
Hernes, Leif, Os, Ellen og Selmer-Olsen, Ivar (2010). Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under 3 år. Oslo: Cappelen Damm Akademiske forlag (11-39).
Johanesson, E. & Samulesson, Ingrid Pramling (2009) Å lære er nesten som å leke: lek og læring i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget.
Kjørholt, Anne Trine (2010). Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet? I: Anne Trine Kjørholt (red). Barn som samfunnsborgere - til barns beste? S. 152 - 171. Oslo: Universitetsforlaget.
Larsen, Ann Sofi (2010). Dokumentasjoners kraft til å skape bevegelse og oppmerksomhet. I: Bente Aamotsbakken (red.) Læring og medvirkning. Oslo: Universitetsforlaget.
Liset, Marte Sverdrup, Myrstad, Anne og Sverdrup, Toril (red.) (2011). Møter i bevegelse, å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1,3 og 7.
Nyhus, Mette Røe (2013). "Ventebølger" - En bok om de yngste barna i barnehagen; med venting som omdreiningspunkt. Bergen: Fagbokforlaget
Odegard, Nina & Rossholt, Nina (2008). Barna i byen -former i Brevik. Nærmiljø og samfunn. I Thomas Moser, & Mari Pettersvold (red.) En verden av muligheter -fagområdene i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (137-154).
Rossholt, Nina (2010). Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. Vol 30. (102-115).
Sandvik, Ninni (2009). A pedagogy of listening: Following different and unknown pathways. The first years. Ngã Tau Tuatahi, Volume 11, issue 1: 21-25.
Sandvik, Ninni (2007). De yngste barnas medvirkning i barnehagen. Barn, nr. 1 s. 27-43.
Solheim, Morten (2010). Barnehagerevolusjon! Tidlig læring for sosial utjevning: kritiske lesninger av samtidige barnehagepolitiske endringer. Masteroppgave: Høgskolen i Oslo.
Sverdrup, Toril & Myrstad, Anne (2010). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I: Marte Sverdrup Liset, Anne Myrstad & Toril Sverdrup (red.) Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen Fagbokforlaget.
Steinsholt, Kjetil (2006). På den andre siden av ingensteds. I: Kjetil Steinsholt & Henning Sommerro (red.). Improvisasjon -kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: DAMM & SØN. (23-43).
Stern, Daniel N. (2004). Her og nå. Øyeblikkets betydning i psykoterapi og hverdagsliv. (oversatt til norsk av Bildenberg og Toften Roster). Abstrakt Forlag. s. 11-16, 19-25 og 33-132)
Ulla, Bente (2011). Omsorgens omfattende områder -Kritiske refleksjoner om omsorg i barnehagen. I: Ann Merete Otterstad & Jeanette Rhedding-Jones (red.). Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget
Ødegaard, Elin Eriksen (2008). Att skapa mening med livets allvar. I: Små barn kan. Fortbildning ab/Förskoletidningen (20-27).
Øksnes, Maria og Brønstad, Eva Stai (2011). "Vi snik oss te å leik!" Om å anerkjenne barndommen og lekens egenverdi. I: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet & Frode Søbstad (red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.