Studieplan for Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng) (2010–2011)

Opptak

Søkeren må være offentlig godkjent sykepleier, med minst to års relevant yrkespraksis som sykepleier. Se også egen forskrift om opptak ved Høgskolen i Østfold.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er inndelt i 5 emner, basert på Rammeplanen for Videreutdanning i anestesisykepleie (2005).

 

HSANE10107 Fordypning i sykepleiefaglige og samfunnsvitenskaplige emner. Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse  (20 studiepoeng)

           

HSANE10210 Fordypning i medisinske og naturvitenskaplige emner for anestesisykepleie (10 studiepoeng)

 

HSANE10310 Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse. Fordypning. (30 studiepoeng)

 

HSANEKL110 Klinisk emne, trinn 1 (10 studiepoeng)

 

HSANEKL210 Klinisk emne, trinn 2 (20 studiepoeng)

 

Samtlige emner i studiet er obligatoriske.

 

Likestillingsaspekt

Studiet legger sin vinkling innen genusperspektivet på følgende områder:

• Genusperspektivet innen makt og maktstrukturer, med fokus rettet mot konflikt og konfliktløsning.
• En pedagogisk grunnfilosofi som tar hensyn til genusperspektivet både i den teoretiske og den praktiske veiledning.
• Et ønske om å ivareta genusperspektivet i utvelgelse av litteratur.

Organisering og læringsformer

Organisering

Videreutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over 3 semestre, og studiet er organisert i teoretiske og kliniske emner. Den sentrale utfordringen er å organisere studiet på en slik måte at man bygger på den kompetansen som studentene som helhet representerer.

 

Arbeids- og undervisningsformer

Høgskolen har lagt problembaserte læringsprinsipper (problembasert læring - PBL) til grunn for så vel studiemodell som pedagogiske undervisnings- og arbeidsformer. Disse læringsprinsippene bygger på at studentene selv har ansvar for sin egen læring og har som forutsetning at studentene engasjerer seg for å oppnå studiets mål.

 

Høgskolen legger opp til arbeidsformer som stimulerer studentene til å ta dette ansvaret og vise engasjement. Studentene arbeider med konkrete pasientsituasjoner og oppgaver i basisgrupper gjennom hele studiet. Dette skal sikre læring som fremmer forståelse og egenaktivitet. Utdanningen skal bidra til å styrke den enkelte students selvstendighet og faglige engasjement og samtidig utfordre til ansvarlig fagutvikling. Utdanningen har som mål å gi støtte til personlig modning og vekst ved å ta hensyn til studentens forberedthet og personlige erfaring.

 

Det benyttes en nettbasert læringsplattform i studiet. Studentene legger inn oppgaver og kommuniserer elektronisk.

 

Veiledning i klinikken foregår kontinuerlig, hvor lærere og praksisveiledere i samarbeid følger anestesistudentene i deres utvikling. Læringen i klinikken foregår både i form av 'mester- svenn relasjon' og gjennom veiledning knyttet til yrkesutøvelsen. Det benyttes ulike metoder som stimulerer studenten til refleksjon.

 

Arbeidskrav

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen, gå ut i praksisstudier eller fortsette med normal studieprogresjon, men resultatet inngår ikke i endelig karakter. For emnene som inngår i videreutdanning i anestesisykepleie, vil det blant annet være arbeidskrav som:

·        tilstedeværelse

·        seminardeltakelse

·        PBL-oppgaver

·        Deltakelse i PBL-grupper

·        Beståtte tester

·        Refleksjonsnotat

 

Det er obligatorisk deltakelse gjennom hele studiet. Fravær ut over 10 % av teoriundervisningen må tas igjen i form av innlevering av skriftlige arbeider. Ved lengre fravær enn 10 % i klinikken vil høgskolen avgjøre ut fra studentens funksjonsnivå om studenten må ta igjen tid i klinikken. Fravær i klinikken meldes til praksisstedet og skolen. Fravær ut over 30 % kan ikke tas igjen. Se for øvrig de enkelte emnebeskrivelser.

Praksis

Praksisemnene utgjør til sammen 30 studiepoeng av studiets 90 studiepoeng. Praksis avlegges samtidig med at studentene følger et teoretisk emne, og kunnskap og erfaring fra ett emne vil bli benyttet i det andre emnet. Praksisperiodene avlegges i løpet av 1. - 3. semester.

Internasjonalisering

Videreutdanningens internasjonale aspekt vil i all hovedsak dreie seg mot Norge som et flerkulturelt samfunn, og de utfordringer dette representerer i forhold til mottak, ivaretakelse av pasient og pårørende med et annet religiøst og verdimessig ståsted. Pensum inneholder både svensk og engelsk litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).
• Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner

Tilbakemelding underveis

Studenten har krav på veiledning og undervisning underveis i praksisstudiene. Vurderingen skal ta utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmål som er beskrevet i studieplanen.

Hensikten med vurdering underveis er at:

• Studenten gis tilbakemelding på hvordan praksis ved anestesiavdelingen utføres, slik at eventuelle svakheter kan forberedes.
• Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør studenten skikket til å utøve anestesisykepleie.

 

Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksis, skal studenten normalt gis skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Det vises for øvrig til §5 i forskrift til rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie.

 

Det gis formativ vurdering som skal bidra til at studentene ser sin egen studieprogresjon og kan danne seg et bilde av eget ståsted i forhold til målsetting. Dette gis ved:

·        kontinuerlig utdanningssamtaler både i teori og praksis.

·        tilbakemeldinger på innleveringer.

Vurdering

Studiet benytter varierte vurderingsformer som for eksempel mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og vurdering av kliniske ferdigheter.

Det blir benyttet karakterregel A-F der A er beste beståtte karakter, E er dårligste beståtte karakter og F er ikke bestått, samt karakterregel bestått/ikke bestått.

Vurderingsordninger og karakterregel står nærmere omtalt under de enkelte emnebeskrivelsene.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 22. september 2010.

Obligatorisk litteratur vil bli valgt ut fra følgende:

615.1 Bi
Bielecki, T. og Børdahl, B. Legemiddelhåndtering. Ad Notam Gyldendal 2004.

Brunvand, L. Barn og legemidler. Norsk legemiddelhåndbok 2001 for helsepersonell.

616.2004231 Dy
Dybwik, K. Respiratorbehandling. Gyldendal Akademisk 2000.

616.028 In
Gulbrandsen, T og Stubberud, D.-G. Intensivsykepleie. Akribe forlaget, Oslo. 2005.

617.96 An
Halldin, M.A.B. og Lindal, S.G.E. Anestesi. Liber AB, Stockholm 2005.

612 Sa
Haug, E., Sand, O. og Sjaastad, Ø.V. Menneskets fysiologi. Gyldendal Akademisk 2001.

616.9 Ho
Hovig, B. og Lystad, A. Infeksjonssykdommer - epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Gyldendal Akademiske 2001.

617.960231 An
Hovind, I.L. ( red) Anestesisykepleie. Akribe forlaget 2002.

616.028 Cr
Morton, P.G. [et al.] Critical care nursing. Lippincott. 2005.

610.28 Ja
Jacobsen, B. Teknik i praktisk sjukvård. Studentlitteratur Lund 1998.

615.1 Ja
Jacobsen, D. og Vennerød, A.M. Farmakoterapi for helsepersonell. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1999.

617.95 An
Duke, J. Anesthesia secrets. Hanley&Belfus. Philadelphia 2006

616.075 Ko
Kofstad, J. Blodgasser, elektrolytter og hemoglobin. Tano A/S 1995.

616.2 Op
Opdahl, H. Oksygentransport og oksygeneringssvikt. AGA 2001.

616.12 Pe
Persson, S. Kardiologi : hjärtsjukdomar hos vuxna. Studentlitteratur 2003.

616.028 Sv
Renck, H. Svikt av vitala funktioner. Aniva forlag, Torekov 2003.

615.1 Si
Simonsen, T. og Aarbakke, J. Illustrert farmakologi. Bind 1+2. Fagbokforlaget 2004.

617 Ki
Stadil, F, Lund, B. og Nordling, J. Kirurgisk kompendium Bind 1+2. Nyt Nordisk Forlag, Arnold Busck. København 2003.

616.0756 Kl
Stokke, O. Klinisk biokjemi og fysiologi. Universitetsforlaget 2006.

613.028 St
Stordalen, J. Den usynlige fare. Fagbokforlaget 2005.

616.01 Tj
Tjade, T. Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Fagbokforlaget 2002.

616.07 Wy
Wyller, V.B. Det friske og det syke mennesket. Akribe forlaget, Oslo. 2005.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Synnøve Narten Jonassen, 25.05.2007

Studieplanen er revidert

Studieleder Finn Samuelsen, 22.09.2010

Studieplanen gjelder for

2010 - 2011

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon