Programmet tar ikke opp nye studenter

Fakta om programmet

Studiepoeng:
90
Studiets varighet:
1½ år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold avd. Fredrikstad.

Studieplan for Anestesisykepleie, videreutdanning (90 studiepoeng) (2012–2013)

Informasjon om studiet

Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan gi anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse. Utdanningen skal føre til at anestesisykepleierne etter endt studium kan ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag. Dette krever et handlingsrepertoar hvor praktiske ferdigheter, problemanalyse,  håndtering og samhandlingsferdigheter inngår som viktige elementer.

Anestesisykepleie er å utøve sykepleie og anestesiologisk virksomhet på en forsvarlig og målrettet måte for å tilrettelegge for kirurgi og annen behandling. Den anestesiologiske virksomheten er delegert av lege. Anestesisykepleieren skal være funksjonsdyktig innen eget fagområde etter endt utdanning. Funksjonsdyktighet synliggjøres gjennom utdanningens hovedmålsetting og ALNSF's funksjonsbeskrivelse.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Anestesisykepleier

Studiets læringsutbytte

Hensikten med videreutdanning i anestesisykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utøve anestesisykepleie til pasienter som skal opereres, har fått en skade, er rammet av akutt og/eller kritisk sykdom eller har fått en forverring av langvarig sykdom, samt ivareta deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier.¨

Kunnskaper

Kandidaten

  •  kan anvende avansert kunnskap i møte med pasienters behov for individuell og helhetlig sykepleie pre-, per- og postoperativt, samt forebygge
  •  komplikasjoner og identifisere deres  behov for anestesisykepleie
  •  kan anvende aktuell kunnskap i møte med pårørende til pasienten og identifisere deres ulike behov

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan mestre anestesisykepleie til akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en kompleks, uforutsigbar og raskt skiftende hverdag
  • kan mestre gjennomføring av generell anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege, gjennomføre anestesi til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander.
  • kan mestre samhandling og teamarbeid på tvers av faggrupper

 Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig i forbindelse med utøvelsen
  • kan vurdere kritisk eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til fagutvikling innenfor eget fagområde
  • kan integrere undervisning, informasjon og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere i eget arbeid

Opptak

Søkeren må være offentlig godkjent sykepleier, med minst to års relevant yrkespraksis som sykepleier. Se også egen forskrift om opptak ved Høgskolen i Østfold.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet er inndelt i fem emner, basert på Rammeplanen for Videreutdanning i anestesisykepleie (2005). 

HSANE10112  Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskaplige emner (15 studiepoeng)           

HSANE10212 Medisinske og naturvitenskaplige emner (15 studiepoeng)

HSANE10312 Anestesisykepleie, fag og yrkesutøvelse. Fordypning (30 studiepoeng)

HSANEKL112 Klinisk emne, trinn 1 (15 studiepoeng)

HSANEKL212 Klinisk emne, trinn 2  (15 studiepoeng)

?Samtlige emner i studiet er obligatoriske (se emnebeskrivelsene).

Organisering og læringsformer

Videreutdanningen gjennomføres som heltidsstudium over 3 semestre, og studiet er organisert i teoretiske og kliniske emner. Den sentrale utfordringen er å organisere studiet på en slik måte at man bygger på den kompetansen som studentene som helhet representerer.

Praksis

Praksisemnene utgjør til sammen 30 studiepoeng av studiets 90 studiepoeng. Praksis avlegges samtidig med at studentene følger et teoretisk emne, og kunnskap og erfaring fra ett emne vil bli benyttet i det andre emnet. Praksisperioder avlegges i alle tre semestrene. Se emnene HSANEKL112 (Klinisk emne, trinn 1) og HSANEKL212 (Klinisk emne, trinn 2).

Forsknings- og utviklingsarbeid

Litteratur i studiet representerer det siste innenfor forskning på fagområdet.

Lærerne ved studiet forsker både på problemstillinger innen fagområdet og på fagdidaktisktiske spørsmål.

Internasjonalisering

Videreutdanningens internasjonale aspekt vil i all hovedsak dreie seg mot Norge som et flerkulturelt samfunn, og de utfordringer dette representerer i forhold til mottak, ivaretakelse av pasient og pårørende med et annet religiøst og verdimessig ståsted. Pensum inneholder både nordisk og engelsk litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

HiØs studiekvalitetsutvalg gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA2).

Det enkelte fagmiljø har ansvar å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner.

Tilbakemelding underveis

Studenten har krav på veiledning og undervisning underveis i praksisstudiene. Vurderingen skal ta utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmål som er beskrevet i studieplanen.

Hensikten med vurdering underveis er at:

  • Studenten gis tilbakemelding på hvordan praksis ved anestesiavdelingen utføres, slik at eventuelle svakheter kan forbedres..
  • Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør studenten skikket til å utøve anestesisykepleie.

Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksis, skal studenten normalt gis skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Det vises for øvrig til §5 i forskrift til rammeplan for videreutdanning i anestesisykepleie.

Det gis formativ vurdering som skal bidra til at studentene ser sin egen studieprogresjon og kan danne seg et bilde av eget ståsted i forhold til målsetting. Dette gis ved:

  • kontinuerlige utdanningssamtaler både i teori og praksis.
  • tilbakemeldinger på innleveringer.

Vurdering

Studiet benytter varierte vurderingsformer som for eksempel mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring, skoleeksamen og vurdering av kliniske ferdigheter.

Det blir benyttet karakterskala A-F der A er beste beståtte karakter, E er dårligste beståtte karakter og F er ikke bestått, samt karakter bestått/ikke bestått.

Vurderingsordninger og karakterskala står nærmere omtalt under de enkelte emnebeskrivelsene.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert per 20.09.2011.

Anbefalt litteratur.

Abeysekera, A., Bergman, I. J., Kluger, M. T. & Short, T. G. (2005). Drug error in anaesthetic practice: a review of 896 reports from the Australian Incident Monitoring Study database. Anaesthesia, 60, 220-227.

Aitkenhead, A. R. Rowbotham, D. J. & Smith, G. (2007). Textbook of Anaesthesia (5. edition).Edinburgh: Churchill Livingstone.

Almerud, S., Alapack, R. J., Fridlund, B. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: a phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment.Intensive & Critical Care Nursing, 24, 130-136.

Al-Shaikh, B. & Stacey, S. (2007). Essentials of Anaesthetic equipment (third ed.). Edinburgh:Churchill Livingstone.

Befring, A. K. (2001). Prosedyre ved anestesi når pasienten ikke er samtykkekompetent.Tidsskrift for den norske Lægeforening, 121(19), 121

Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668

Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission inthe anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237.

Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, 781-783.

Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7.

Blondet, J. J. & Beilman, G. J. (2007). Glycemic control and prevention of perioperative infection. Current Opinion in Critical Care, 13(4), 421-427.

Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71, S182-S186.

Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R. & Struys, M. M. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94.

Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Byers, F. J. (2004). Protecting patients during clinical research. Critical Care Nurse, 24(1), 53-59.

Duggan, M. & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opinion in Anaesthesiology, 20, 37-42.

Dunwoody, C. J., Krenzischek, D. A., Pasero, C., Rathmell, J. P. & Polomano, R. C. (2008). Assessment, physiological monitoring, and consequences of inadequately treated acute pain. Pain Management Nursing, 9(1, Supplement 1), S11-S21.

Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall ¿ forståelse og bistand. I: T. Berge, E. D. Axelsen, G.

H. Nielsen, I. H. Nordhus & R. Ommundsen, (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget.

Eberhart, L. H., Morin, A. M., Guber, D., Kretz, F. J., Schäuffelen, A.,Treiber, H. et al. (2004). Applicability of risk scores for postoperative nausea and vomiting in adults to paediatric patients. British journal of anaesthesia, 93(3), 386-92.

Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, 75-81.

Ekeland, J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering ¿ reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk.

Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children¿s surgery: a critical literature review. Patient Education and Counseling, 59, 117-125.

Gjerstad, L. & Kvan, E. (2010). G19 Klinisk utprøving av legemidler

I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet.

Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang. (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF.

Groeben, H. (2004). Strategies in the patient with compromised respiratory function. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, 579-594.

Gunst, M. A. & Minei, J. P. (2007).Transfusion of blood products and nosocomial infection in surgical patients. Current Opinion in Critical Care, 13, 428 ¿ 432.

Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. & Bühler, M. W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, 95-105.

Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske Legeforening, 5, 503-506.

Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

Havik, O. E. (1992). Informasjon og kommunikasjon ¿ Hvordan kan vi påvirke pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 9(1), 6-9.

Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Lous: Mosby.

Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasientar utan samtykkekompetanse som motset seghelsehjelpa. Informasjon til pasientar og pårørande. IS-1569 NN.

Hjort, P. F. (2000). Uheldige hendelser i helsetjenesten ¿ forebygging og håndtering. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 120, 3184-3189.

Hovind, I. L. (red) (2011). Anestesisykepleie 2. utgave. Oslo: Akribe forlag.

Ingvaldsen, B. (2010). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 2. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Ishizawa, Y. (2011). Special article: general anesthetic gases and the global environment. Anesthesia & Analgesia, 112, 213-217.

Jaffe, R. A. & Samuels, S. I. (2009). Anesthesiologist¿s Manual of Surgical Procedures (4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins.

Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2.utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Janssen, K. J. M., Kalkman, C. J., Grobbee, D. E., Bonsel, G. J., Moons, K. G. & Vergouwe, Y. (2008). The risk of severe postoperative pain: Modification and validation of a clinical prediction rule. Anesthesia & Analgesia, 107(4): 1330-1339.

Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapeligmetode. (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag.

Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Kabon, B. & Kurz, A. (2006). Optimal perioperative oxygen administration. Current Opinion in Anaesthesiology, 19, 11-18.

Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical Care Nurse, 27(5), 36-42

Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er menneskene det kommer an på. Oslo: Gyldendal akademisk.

LaFollette, R., Hojnowski, K., Norton, J., DiRocco, J., Carney, D. & Nieman, G. (2007). Using pressure-volume curves to set proper PEEP in acute lung injury. Nursing in Critical Care,12(5), 231-241.

Lemmens, H. J. (2010). Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current opinion in anaesthesiology, 23, 485-491.

Lenhardt, R. (2010). The effect of anesthesia on body temperature control. Frontiers in bioscience (Scholar edition), 2, 1145-1154.

Lippert, F. K., Raffay, V., Georgiou, M., Steen, P. A. & Bossaert, L. (2010). European

Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of

resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81, 1445-1451.

Lyons, T. R. (2002). Herbal medicines and possible anesthesia interactions. AANA Journal, 70(1),47-51.

Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepeleie. Sykepleien, 92(13), 58-61.

May J. A., White, H. C., Leonard-White, A., Warltier, D. C. & Pagel, P. S. (2001). The patient Recovering from Alcohol or Drug Addiction: Special Issues for the Anesthisiologist. Anesthesia and Analgesia, 92, 1601-1608.

McCann, T. V., Clark, E., McConnachie, S. & Harvey, I. (2007). Deliberate self-harm: emergency department nurses' attitudes, triage and care intentions. Journal of clinical nursing, 16,1704-1711.

Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008). Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon oginformasjonshåndtering. Oslo: Akribe.

Moesmand, A. M. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i

helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644.

Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-801.

Myhr, K. (2010). G5 Bivirkninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Neelakanta, G. & Chikyarappa, A. (2006). A review of patients with pulmonary aspiration of gastric contents during anesthesia reported to the Departmental Quality Assurance Committee. Journal of Clinical Aesthesia, 18, 102-107.

Nilsson, U., Rawal, N., Uneståhl, L. E., Zetterberg, C. & Unosson, M. (2001). Improved recovery after music and theratpeutic suggestions during genereal anaesthesia: a dobble-blind rendomised controlled trial. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, 812-817.

Nolan, J. P., Hazinski, M. F., Billi, J. E. Boettiger, B. W., Bossaert, L., Caen, A. R. d., et al. (2010). Part 1: Executive summary: 2010 International Consensus on Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care Science With Treatment Recommendations. Resuscitation, 81, e1-e25.

Nordeng, H., Sandnes, D. & Nylander, G. (2010). G8 Amming og legemidler. I: Norsk

legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk

legemiddelhåndbok.

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnsakpsbasert ¿ en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund.

Oberle, K. & Hughes, D. (2001). Doctors¿ and nurses¿ perceptions of ethical problems in end-oflife decisions. Journal of Advanced Nursing, 33, 707-715.

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet 22.03.11 fra

http://www.lindegastherapeutics.

no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/repositorybyalias/opdahl/$file/

Oksygentransport og oksygeneringssvikt.pdf

Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient ¿ What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, doi:10.1016/j.iccn.2008.05.004

Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus.Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), 1648-1650.

Pedersen, R., Hofmann, B., & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke iklinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), 1644-1647.

Pedersen, T., Møller, A. M. & Hovhannisyan, K. (2009). Pulse oximetry for perioperative monitoring (Review). Cohrane Database of Systematic Reviews, (4). Art. No.L CD002013.DOI: 10.1002/14651858.CD002013.pub2.

Perry, T. R. (2005). The certified registered nurse anesthetist: Occupational responsibilities, perceived stressors, coping strategies, and work relationships. AANA Journal, 73(5), 351-356.

Pettersson, N-E. & Halldin, M. A. B. (2005). Kapittel 8: Försörjning med medicinska gaser. I: M.

A. B. Halldin & S. G. E. Lindahl (red.), Anestesi. Stockholm: Liber AB.

Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human factors in anaesthetic practice: insights form a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100(3), 333-343.

Pongjuturawit, Y., Harrigan, R. C. Parent participation in the care of hospitalized child in Thai and Western cultures. Pediatric nursing, 26(3), 183-99.

Priebe, H. J. (2009). Cricoid pressure: an expert's opinion. Minerva anestesiologica, 75, 710-714.

Reinertsen, H. (2008). Kapittel 3. Smerte hos barn. I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red). Ulike tekster om smerte. Gyldendal Akademisk.

Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: ANIVA forlag.

Richebe, P. & Beaulieu, P. (2009). Perioperative pain management in the patient treated with opioids: continuing professional development. Canadian journal of anaesthesia, 56, 969-981.

Rosenstock, C., Gillesberg, I., Gätke, M. R., Levin, D., Kristensen, M. S. & Rasmussen, L. S.(2005). Inter-observer agreement of tests used for prediction of difficult laryngoscopy/tracheal intubation. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1057-1062.

Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107, 733-741.

Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal,127, 231-237.

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Sandnes, D., Christoffersen, T., & Stray-Pedersen, B. (2010). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010.Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper.

I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo:Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Spillum, B.J., Jacobsen, D., Swahn, K. S., Beck, L. I. F. & Lilleng, G. H. B. (2010). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.

Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Kapittel 1 Hva er smerte? I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49,1041-1047.

Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget.

Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 20(3), 282-92.

Wakim, J. H., Smith, S. & Guinn, C. (2010). The efficacy of music therapy. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25, 226-232.

Wøien, H. & Strand, A. C. (2008). Kapittel 14 Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I: T. Rustøen & A. Klopstad (red). Ulike tekster om smerte. Oslo, Gyldendal.

Waal, H. & Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk

legemiddelhåndbok for helsepersonell 2010. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Det Norske Samlaget.

Sykepleieteori og erfaringskunnskap

Benner P. (1995). Fra novise til ekspert (oversatt av Gerd Have). København: Munksgaard. (Originalutgave utgitt i 1984.)

Kap. 3: Tolkning som metode til at identificere og beskrive klinisk viden

Kap. 4: Rollen som hjælper

Kap. 5: Den undervisende og vejledende funktion

Kap. 6: Den diagnostiske og overvågende funktion

Kap. 7: Effektiv håndtering af hastig skiftende situationer

Kap. 8: At udføre og overvåge terapeutiske forløb og planer

Kap. 9: At overvåge og sikre den kliniske sygeplejes kvalitet

Kap. 10: At planlægge og organisere personalets arbejde og plejen i afdelingen

Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sykepleie (oversatt av Hanne Steinicke). København: Munksgaard (Originalutgave utgitt i 1989.)

Kap. 1: Omsorgens betydning

Kap. 2: Hva vil det sige at være menneske?

Kap. 3: Et fænomenologisk syn på stress og mestring

Kap. 4: At mestre lidelse i livet som voksen

Kap. 5: Sundhedsfremme

Kap. 6: At mestre symptomer

Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning

Kap. 1: En moralfilosofisk og sosialpolitisk forståelse av omsorgsbegrepet

Kap. 2: Omsorg i sykepleien

Kap. 3: Omsorg og profesjonalisering ¿ med fagutviklingen i sykepleien som eksempel

Kap. 4: Ledelse og omsorgsrasjonalitet ¿ gir patriarkatsbegrepet innsikt?

Kap. 5: Norsk Sykepleierskeforbund på barrikadene fra første stund

Kap. 6: Endret kunnskapsideal og to pleiegrupper

Kap. 7: Den tvetydige veldedigheten

Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien ¿ en moralsk utfordring. I: K. Jensen (red.), Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. 2. utg. Oslo:Universitetsforlaget.

Kap. 2: ¿Kjærlighetens gjerninger¿ i sykepleien ¿ noen innledende bemerkninger

Kap. 3: Fenomenologi som livstydning

Kap. 4: Tydning i sykepleien

Orem, D. E. (2001). Nursing: Concepts of practice. 6. ed. St. Louise: Mosby.

Kap. 1: A prologue to understanding nursing: the human service features of nursing

Kap. 2: Understanding nursing

Kap. 3: The human condition and nursing requirements of individuals

Kap. 4: Nursing and society

Kap. 5: Interpersonal features of nursing

Kap. 6: Views of nursing and views of humankind

Kap. 7: Self-care deficit nursing theory

Kap. 8: The practical science of nursing

Kap. 9: Health and health care

Kap. 10: Therapeutic self-care demand: a patient variable

Kap. 11: Self-care agency and dependent-care agency

Kap. 12: Nurseing agency: the nurse variable

Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleie (til norsk ved Kari Marie Thorbjørnsen). Oslo: Universitetsforlaget. (Originalutgaven utgitt i 1971.)

Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske (til norsk ved Øyvind Randers-Pehrson). Oslo: Tano Forlag. (Originalutgaven utgitt i 1994.) Kap. 2-9.

Eriksson, K. (1987). Pausen: en beskrivning av vårdvetenskapens kunskapsobjekt. Stockholm: Almquist & Wiksell.

Eriksson, K. (1989). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist & Wiksell.

Jobb og videre studier

Studiet kvalifiserer spesifikt for arbeid ved en anestesiavdeling. Studentene får også gode kvalifikasjoner som medfører at de er ettertraktede kandidater til arbeid ved alle avdelinger med akutt og kritisk syke pasienter.

Studiet retter seg mot Master og Ph.d..

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekn Synnøve Narten 21.09.11

Studieplanen gjelder for

Januar 2012 - juni 2013

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 29. mars 2024 03:17:02