Studieplan for Kroppsøving og idrett, årsstudium (2012–2013)

Studentene har etter endt studium tilegnet seg kunnskap, ferdighet og kompetanse knyttet til bevegelse og idrett på ulike arenaer. Studentene har etter fullført studium solide og grunnleggende, faglige og didaktiske kunnskaper i kroppsøving og idrettsfag. Har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (utrykke seg muntlig, lese, utrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag. Kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn, sett i forhold til tidsaktuelle bevegelsesformer i flerkulturelle barne- og ungdomsmiljøer. Har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring. Studentene har etter fullført studium solide, analytiske og faglige kunnskaper om prinsipper for bevegelse og trening og kroppens bygning og funksjon.

Kunnskap:
Studentene har

• kunnskap om idrett og kroppsøvingsfagets egenart, historie, utvikling og plass i samfunnet
• innsikt i sammenhengen mellom helse, kosthold, idrett og fysisk aktivitet
• kunnskap om hvordan tilrettelegge og lede kroppsøvingsundervisning og idrettsaktiviteter som bidrar til bevegelsesglede, mestring og utvikling for alle elever
• kunnskap om mentale prosessers betydning for den enkeltes prestasjon og utvikling
• kunnskap om trening, treningsprinsipper og bevegelsesanalyser egnet for ulike aldersgrupper
• kunnskap om kroppens bygning og funksjon
• kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving og idrett

Ferdigheter:
Studentene

• kan vurdere og nyttiggjøre seg kunnskap innenfor emnene sosiologi, psykologi, pedagogikk, helselære og tilpasset opplæring i skole og treningsarbeid
• har grunnleggende ferdigheter i idrettsaktiviteter som er aktuelle i grunnskolens kroppsøvingsundervisning i 5.-10. trinn
• kan tilrettelegge for, lede og evaluere kroppsøvingsundervisning
• kan tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger med bruk av varierte læringsmiljøer og varierte arbeidsmetoder
• har ferdigheter til å vurdere og bruke anatomi- og fysiologikunnskap i skole- og treningsarbeid
• har ferdigheter til å kunne legge til rette for treningsarbeid og utføre bevegelsesanalyser
• har ferdigheter til å gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærer- og trenerkompetanse i kroppsøving og idrett

Generell kompetanse:
Studentene 

• har tilegnet seg kunnskap, ferdighet og kompetanse knyttet til bevegelse og idrett på ulike arenaer
• kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer og bidra til refleksjon og videreutvikling av god praksis
• har utviklet et positivt forhold til ulike former for fysisk aktivitet gjennom fysisk aktivitet i kjønnsblandede grupper
• har fått respekt for hverandres idrettslige-/ferdighetsmessige, sosiale og faglige prestasjoner og begrensninger
• kan kommunisere med elever, foreldre og kollegaer om problemstillinger knyttet til kroppsøving fra 5.-10. trinn.
• er sikker i muntlige og skriftlige framlegg
• kan finne fram til løsning på faglige problemstillinger ved hjelp av relevant litteratur og nettsteder
• kan nytte faglige kunnskaper til kritisk og konstruktiv refleksjon om trenings- og bevegelseslære anatomi, fysiologi og idrettsskader i et pedagogisk perspektiv

Studiet gir studentene grunnlag for å utvikle lærerkompetanse gjennom individuelt arbeid og gruppearbeid.

Studiet består av fire obligatoriske emner, hver på 15 studiepoeng.

Idrett 101: Praktisk-metodisk arbeid
Idrett 102: Idrett, kultur og samfunn (IKS)

Idrett 103: Treningslære/bevegelseslære og utviklingsoppgave
Idrett 104: Anatomi/fysiologi/idrettskader

Se studiemodell under.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• HiØs utvalg for utdanningskvalitet gjennomfører årlig en evaluering av studiekvaliteten ved et utvalg av høgskolens studieprogrammer (kalt EVA 2).
• Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Vurderingsformerne omfatter individuelle skriftlige og muntlige eksamener, samt en eksamen der studentenes praktiske og didaktiske ferdigheter prøves i et undervisningsopplegg for medstudenter.

I alle emner benyttes bokstavkarakterer på en skala fra A - F, hvor A er beste og E er dårligste beståtte karakter. F betyr ikke bestått.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Se emnebeskrivelser for mer informasjon om vurdering.