Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Halden. Hoveddelen av undervisningen foregår i Halden. Deler av undervisning vil foregå i høgskolens lokaler i Fredrikstad og på andre eksterne arenaer, se informasjon i semesterplaner.

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Avdeling for lærerutdanning,
Studieleder Jarl Hagen

Studieplan for Kroppsøving og idrett, årsstudium (2019–2020)

Informasjon om studiet

Studiet er aktuelt for studenter som ønsker fagstudier i kroppsøving og idrett. Faget har en bred kulturell forankring, med vektlegging av leik, idrett, dans, friluftsliv og folkehelse, samt kroppens oppbygging og funksjon og grunnleggende prinsipper for bevegelse og trening. Studiet bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn og 5.-10. trinn. Det gir også et godt grunnlag for virksomhet i idrettslag, arbeid som treningsveileder i helsestudio eller i annen privat eller offentlig virksomhet.

Studenter må påregne utgifter til obligatoriske studieturer/ekskursjoner. Nærmere informasjon om dette gis ved studiestart.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Studentene har etter endt studium tilegnet seg kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til bevegelse og idrett på ulike arenaer. Studentene har etter fullført studium solide og grunnleggende, faglige og didaktiske kunnskaper i kroppsøving og idrettsfag. Har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag. Kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på 5.-10. trinn, sett i forhold til tidsaktuelle bevegelsesformer i flerkulturelle barne- og ungdomsmiljøer. Har kunnskap om det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring. Studentene har etter fullført studium solide, analytiske og faglige kunnskaper om prinsipper for bevegelse og trening og kroppens bygning og funksjon.

Kunnskap
Studenten

  • har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart
  • har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10
  • har kunnskap i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur
  • har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling, betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
  • har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy støtter læring i kroppsøving, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse
  • har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i utvikling og ferdighetslæring
  • har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektivhar forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i ungdomskultur
  • har kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering
  • har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart
  • har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving
  • har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper
  • har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter 
  • har kunnskap om samiske forhold og samiske elevers rettigheter knyttet til kroppsøvingsfaget

Ferdigheter
Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav
  • kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn 5-10
  • kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
  • kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø
  • kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann
  • kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10
  • kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving
  • kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for ulike aldersgrupper
  • kan legge til rette for utvikling av de grunnleggene ferdighetene gjennom kroppsøvingsfaget
  • kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving
  • kan gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving
  • kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving 
  • kan legge til rette for undervisning med utgangspunkt i samiske forhold

Generell kompetanse
Studenten

  • kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning
  • kan ta ansvar for kontinuerlig utvikling av egen profesjonalitet
  • kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving
  • kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring
  • kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer
  • kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving
  • kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving
  • kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv 

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet gir studentene grunnlag for å utvikle lærerkompetanse gjennom individuelt arbeid og gruppearbeid.

Studiet består av fire obligatoriske emner, hver på 15 studiepoeng.

Idrett 101: Praktisk undervisning og læring i bevegelse
Idrett 102: Inkluderende kroppsøving i et mangfoldig samfunn

Idrett 103: Treningslære/bevegelseslære og utviklingsoppgave
Idrett 104: Anatomi/fysiologi/idrettsskader

Se studiemodell under.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen skal være forskningsbasert og profesjonsorientert. Den skal være både teori- og praksisorientert. Studentene får erfaring med varierte organiserings- og arbeidsformer. Undervisningen blir gitt som forelesninger, arbeid i grupper, som praktisk virksomhet ledet av lærer, og ved problembasert læring. Noen deler av studiet gjennomføres konsentrert, for eksempel friluftsliv og ski/skøyter. Skikurset er todelt.

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studenter som følger studiet arbeider med lærestoffet i selvstudium minimum 20 timer i uken. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Det er obligatoriske arbeidskrav til hvert emne, som går fram av emnebeskrivelsene.

IKT er integrert i studiet.

Det forventes at studentene bruker biblioteket til innhenting av lærestoff. Biblioteket skal bidra til å øke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske og utenlandske informasjonskilder og kunne vurdere kvaliteten på informasjonen. Biblioteket tilbyr også undervisning i referanseteknikk.

Fagdidaktikk
Ulike perspektiver i fagdidaktikk gis i teoriundervisningen. Fagdidaktiske diskusjoner er naturlig knyttet til praksisforberedelser og som etterarbeid for de studentene som er i lærerutdanningsløp. Fagdidaktikk er tema i emnebeskrivelsen, i semesterplanen og dekket i pensumlitteraturen.

Integrering av praksis
For studenter som er i lærerutdanningsløp, planlegges praksis sammen med faglærer og praksislærer. Etter praksisperiodene blir det satt av tid til å drøfte praksiserfaringer sammen med de andre studentene og faglærerne.

Forskningsbasert undervisning
Undervisningen er oppdatert og basert på nyere forskning i faget. Studentoppgaver med fokus på forskningsbasert utviklingsarbeid er tema i emnebeskrivelsen, i semesterplanen og er dekket i pensumslitteraturen.

Grunnleggende ferdigheter
Grunnleggende ferdigheter blir satt opp som eget tema i de fagdidaktiske teoritimene i forhold til kroppsøvingsfaget i grunnskolen.
Grunnleggende ferdigheter er en naturlig del av innholdet i kroppsøving.

Flerkulturelle perspektiver
Flerkulturelle perspektiver og samiske forhold er del av fagdidaktikken og er en del av refleksjonene studentene må gjøre i faget.

Tilpasset opplæring
Tilpasset opplæring i kroppsøving er del av fagdidaktikken og i det praktiske arbeidet og er således del av refleksjonene studentene må gjøre som del av eksamensforberedelser.

Obligatorisk deltakelse
Det er krav om aktiv studiedeltakelse og obligatorisk frammøte til praktisk-metodisk undervisning. Se for øvrig emnebeskrivelse for emnet LIDR10117.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til emnene, og arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon om arbeidskravene.

Tilbakemelding og vurdering
Studentene får tilbakemelding fra faglærere gjennom studieåret, både gjennom formalisert og uformell veiledning. I det praktisk-metodiske arbeidet vil tilbakemelding på faglige prestasjoner stå sentralt.

Vurderingsformerne omfatter individuelle skriftlige og muntlige eksamener, samt en eksamen der studentenes praktiske og didaktiske ferdigheter prøves i et undervisningsopplegg for medstudenter.

I alle emner benyttes bokstavkarakterer på en skala fra A - F.

Det benyttes intern og ekstern sensor. Se emnebeskrivelser for mer informasjon om vurdering.

Praksis

Ingen veiledet praksisopplæring knyttet til studiet.

Internasjonalisering

Det legges til rette for kontakt med tilsvarende utdanningsinstitusjoner i andre land og for utveksling av lærere og studenter som ønsker å arbeide spesielt med internasjonale spørsmål knyttet til utdanning og læring. Integrering av studier i utlandet kan skje ved at hele eller deler av studiet kan bestå av studier i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger en forhåndsgodkjenning fra vår institusjon, basert på kriteriene i de nasjonale retningslinjene.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Studiet kan f.eks. inngå i et forutgående løp mot praktisk-pedagogisk utdanning og en kompetanse som adjunkt. Studentene er etter bestått studium kvalifisert til å søke påbyggingsstudier ved andre høgskoler og universiteter, ved f.eks. Norges idrettshøgskole.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 20. april 2018

Studieplanen er revidert

Studieleder Jarl Hagen, 5. april 2019

Studieplanen gjelder for

2019-2020

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 24. nov. 2020 20:25:19