Oppbygging og gjennomføring (2010–2012)

Den faglige innretningen i masterstudiet bygger på avdelingens forskningsfelt. Masterstudiet har to studieretninger, anvendt informatikk og design av digitale omgivelser. Oppbyggingen av disse studiene er beskrevet nedenfor.

Studenter kan etter søknad innvilges å bytte ut ett av emnene i første studieår med en såkalt bedriftsoppgave. Dette er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsen for bedriftsoppgaven.

Studieretning anvendt informatikk
Studieretningen Anvendt informatikk omfatter hos oss blant annet studiet av maskiners læring og genetisk programmering, utvikling av kontekstsensitive mobile applikasjoner samt menneske-maskin interaksjon.

Fellesemner i studieretningen for anvendt informatikk
Første år av studiet består av følgende emner:

ITI46307 Interaksjonsdesign (15 studiepoeng)
ITI45309 Mobile anvendelser (15 studiepoeng)
ITI43206 Maskinlæring (15 studiepoeng)
ITI43309 Grafisk databehandling (15 studiepoeng)

Det andre studieåret består av en masteroppgave.

Studieretning design av digitale omgivelser
Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag.

Studentene skal også lære å analysere, designe og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet. 

Fellesemner i studieretningen for design av digitale omgivelser
Første år av studiet består av følgende emner:

ITI46307 Interaksjonsdesign (15 studiepoeng)
ITI45309 Mobile anvendelser (15 studiepoeng)
ITI46105 Design av digitale omgivelser (15 studiepoeng)
ITI46409 Mediekritikk (15 studiepoeng)

Det andre studieåret består av en masteroppgave.

Likestilling
Høgskolen opplever i perioder å ha svært få kvinnelige studenter ved sine it-studier. Dette er etter høgskolens oppfatning ugunstig både for læringsmiljøet, det sosiale miljøet og for IT-industrien som ikke har god nok tilgang på kvinnelige IT-eksperter. Høgskolen forsøker derfor å rekruttere kvinnelige studenter spesielt, og gjør sitt ytterste for at studiene skal framstå som attraktive og relevante for kvinner. 

Undervisningen foregår dels som tradisjonelle forelesningsbaserte emner. I tillegg vil undervisningen foregå langs to andre "akser":
- Seminarserier der studentene selv er sentrale foredragsholdere
- Prosjekter

Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter, stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltakelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge av studentens egen innsats og interesse i studiet.

Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer på avdelingen, vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen, og vil både i emnene og i arbeidet med masteroppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i samarbeidsinstitusjoner. Et eksempel er IFEs laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom.

Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring.

Selv om det ikke er obligatorisk fremmøte på forelesninger, så er studiet basert på deltakelse ved studiestedet i Halden. Studiet er ikke beregnet eller egnet som fjernstudium.

Gjennom hele studiet vil den enkelte student kunne benytte datamaskiner og teknisk utstyr som høgskolen stiller til disposisjon. Det vil bli tilrettelagt for studenter som ønsker å benytte sitt private IT-utstyr i lokalene. Bruk av IKT inngår i de fleste emner og oppgaver. Det benyttes forskjellige IT-verktøy til utveksling av informasjon, innlevering av oppgaver, tester m.m  mellom faglærer og student.

Et nytt og moderne bibliotek står til disposisjon for studentene. Bibliotekansatte vil være behjelpelige med å skaffe litteratur, artikler og tidsskrifter som studentene kan benytte i sine studier.

Arbeidskrav:
I enkelte av emnene stilles det krav til tilstedeværelse, gjennomførte oppgaver, øvinger og/eller prosjekter. Disse må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. For mer informasjon, se emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Akademisk skriving:
Studentene skal gjennom studiet få trening i akademisk skriving. Dette gjøres ved at man i alle emner legger vekt på innhold, struktur, etterrettelighet og referanseteknikk.

Internasjonale aspekter i studiet
Det internasjonale aspektet blir ivaretatt ved at høgskolen i stor grad benytter internasjonal litteratur. Videre har flere av høgskolens fagansatte nære kontakter med utenlandske læresteder og forskningsmiljøer.  

Studier i utlandet
Studenter som ønsker det kan ta ett semester av studiet ved et lærested i utlandet. Studieleder og internasjonalt kontor ved høgskolen vil være behjelpelige med å tilrettelegge dette. På høyskolens websider for internasjonalisering vil man finne mer detaljert informasjon om høyskoler og universiteter i utlandet som vi har utvekslingsavtaler med.

Emner tilrettelagt for utenlandske studenter
Hele studiet undervises på engelsk, og er derfor godt tilrettelagt for utenlandske studenter.

Det er ulike former for sluttvurdering. De vanligste er skriftlig individuell eksamen, mappevurdering, prosjekt, muntlig eksamen eller en kombinasjon av disse.

I hovedsak benyttes bokstavkarakter A - F, men i enkelte emner kan Bestått/Ikke bestått benyttes.

I alle emner som benytter andre evalueringsformer enn tradisjonell skriftlig eller muntlig eksamen, kan et utvalg av studentene også bli tatt ut til muntlig eksamen.

En mer detaljert beskrivelse av vurderingsformer finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Litteraturliste finnes i emnebeskrivelsen for det enkelte emne.

Litteraturlistene i emnebeskrivelsene kan bli oppdatert helt fram til rett før semesterstart (fristen for oppdatering er 15. juni for emner som går i høstsemesteret og 1. desember for emner som går i vårsemesteret).