Oppbygging og gjennomføring (2019–2023)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av åtte obligatoriske emner og en avsluttende masteroppgave. Studentene velger ett fremmedspråk; engelsk, fransk, spansk eller tysk.

Studiemodellen er identisk uavhengig av målspråk. Studentene gis undervisning parallelt i de samme emnene, dvs. separat for hvert språk. Undervisning, veiledning og oppfølging i de enkelte emnene gis på målspråket studentene har valgt.

Emnet Kommunikasjon har følgende innhold:

  • Ulike teorier innenfor fremmedspråksdidaktikk med spesielt fokus på begrepet kommunikativ kompetanse og kommunikativt språksyn.

  • Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i språkundervisning.

  • Ulike former for autentisk nettbasert kommunikasjon.

  • Akademisk skriving.

  • Praktisk vinklet multimediapresentasjon om et undervisningsprosjekt.

Emnet Interkulturell læring har følgende innhold:

  • Grunnleggende begreper og relevante emner innenfor fagområdet interkulturell kommunikasjon i et didaktisk perspektiv. Eksempler er kulturbegrepet, verdier, etnosentrisme, verbal og ikke-verbal kommunikasjon, stereotypier, kulturell identitet og det multikulturelle klasserom.

  • Forholdet mellom språk, kultur og identitet.

  • Metoder og læringsstrategier innenfor fagområdet interkulturell didaktikk som kan bidra til å utvikle kommunikativ kompetanse i tverrkulturelle situasjoner.

  • Konkrete eksempler, med fokus på målspråkskulturer, som illustrerer metoder og læringsstrategier.

Emnet Litteratur i undervisningen I har følgende innhold:

  • Bruk av barne- og ungdomslitteratur i språkundervisningen.

  • Litteraturens potensiale for språkundervisningen.

  • Valg av tekst og arbeidsmåter med litterære tekster.

  • Genrer innenfor barn- og ungdomslitteratur med fokus på respektive målspråk.

Emnet Fokus på form i språkundervisningen har følgende innhold:

  • Tradisjoner, rammer og vilkår som har påvirket fremmedspråksdidaktikk og -metodikk med særskilt fokus på formaspektet (for eksempel grammatikk og vokabular).

  • Teori og praksis med utgangspunkt i svenske og norske styringsdokumenter.

  • Tematisering av eksplisitt formidling av språkstrukturer.

Emnet Litteratur i undervisningen II har følgende innhold:

  • Emnet tar opp sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

  • Fokuset ligger på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter.

  • Studentene skal arbeide med å integrere medier som f.eks. film i undervisningen.

  • Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Emnet Metode og prosjekt har følgende innhold:

  • Forskjellige forskningsmetoder, analyse- og beskrivelsesformer samt typer av datainnsamling innenfor fremmedspråksforskning.

  • Selvstendig arbeid innenfor fremmedspråksforskning basert på emipirisk materiale.

  • Forberedelse for å skrive masteroppgaven.

Emnet Elevspråksanalyse har følgende innhold:

  • Emnet tar for seg sentrale teorier om elevspråk og fremmedspråksinnlæring.

  • Det legges stor vekt på analyse av autentiske elevtekster. Denne analysen knyttes til relevante teoretiske aspekter ved og perspektiver på elevspråk.

  • Det presenteres ulike former for vurdering og vurderingens rolle i språkundervisningen.

Emnet Språklig variasjon inneholder følgende elementer:

  • språklig variasjon generelt og språkvariasjon i målspråksområdene spesielt og hvordan det arbeides med aspekter ved dette i språkundervisning.

  • standardspråklig, geografisk og sosial variasjon.

  • forskjellige sider ved flerspråklighet.

I masteroppgaven (30 studiepoeng) skal studentene skrive et relativt omfattende arbeid (cirka 50 sider) omkring et selvvalgt tema. De kan fritt velge et tema knyttet til de emnene som inngår i studiet. Temaet skal ha en klar forankring i fremmedspråksundervisning og -formidling. Det gis 40 timers veiledning per oppgave.

Studiemodell og progresjon
Studiemodellene er identiske for de fire målspråkene i studiet, men det gis separat undervisning.

Kommunikasjon og Interkulturell læring er basisemner og tas i første semester. I andre semester tilbys Litteratur i undervisningen I. I tredje semester tar studentene Fokus på form i språkundervisningen sammen med Litteratur i undervisningen II. Etter disse tre semestrene har studentene grunnlag for å gå videre med et mer selvstendig arbeid innenfor emnet Metode og prosjekt som vil fungere som forberedelse til masterarbeidet.

I femte semester tilbys de to emnene Språklig variasjon og Elevspråksanalyse. Her forventes studentene å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til en høy grad av selvstendig arbeid. Deretter skrives masterarbeidet med veiledning. Det er krav om bestått Metode og prosjekt for å kunne starte på masteravhandlingen.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Studiet er både et deltids- og heltidstilbud. Samlinger tilbys i begynnelsen av hvert semester, 1-2 dager per samling. Det betyr i alt åtte samlinger for deltidsstudenter, og eventuelt fire samlinger for studenter som ønsker å ta studiet på heltid. Det er ikke obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Masterprogrammet er et nettbasert studium som organiseres via presentasjonssiden (www.spraak.net ), nettsamfunnet (treff.spraak.net), og videre på læringsplattformene til de tre institusjonene. Programmet er organisert rundt fire grunnleggende prinsipper: tett studentoppfølging, individuell veiledning, rask tilbakemelding og individuell tilrettelegging. Undervisningen foregår primært på de ulike læreplattformene og omfatter både synkron og asynkron kontakt. Aktuelle undervisningsformer er webinarer, blogg, diskusjonsfora og streaming av forelesninger. All synkronundervisning foregår om kvelden. De læringsmiljøer som blir etablert gjennom nettsamfunnet og de ulike læringsplattformene fungerer som arenaer for læring og erfaringsutveksling.

Vurderingsformer

Arbeidskrav
Arbeidskravene er varierte og inkluderer blant annet blogg, diskusjoner på nett, innlegg og presentasjoner på nett. Mange av verktøyene som studentene må benytte i forbindelse med arbeidskravene, er valgt ut med tanke på relevans for språkundervisning i skolen. Aktuelle verktøy er for eksempel Voicethread og Photostory, som både er viktige som dokumentasjonsverktøy i masterprogrammet og utbredt i språkundervisningen i norsk skole, og som studentene dermed kan bruke i egen praksis.

Veiledning og eksamen
Tilbakemeldinger på arbeidskrav/studentoppgaver gis både muntlig i nettmøter og skriftlig gjennom læringsplattformene. Muntlig formativ vurdering skjer kontinuerlig i de synkrone nettmøtene i form av tilbakemeldinger på muntlige presentasjoner individuelt og i par/grupper og i faglige samtaler (spontan muntlig interaksjon) med faglærer. Emnene avsluttes med forskjellige eksamensordninger. Både bidrag på nettet og avsluttende skriftlige og muntlige prosjektarbeider evalueres. Skriftlige arbeider som studentene lager sammen og med lærer i digitale tavler i Adobe Connect brukes for eksempel i vurdering og veiledning (formativt og summativt) av prosessarbeid. Det å kunne skrive tekster direkte inn i digitale tavler, og å gi tilbakemeldinger om det som sies og skrives i sanntid skaper en autentisk språklæringssituasjon, som gir studentene praktisk trening i å bruke språket i direkte kommunikasjon.

Avsluttende eksamen på alle HiØ-emner benytter karakterskala A-F. De svenske institusjonene bruker svensk karakterskala (Väl godkänd, godkänd, underkänd). All sluttvurdering skjer på grunnlag av individuelt arbeid.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis knyttet til studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene vil møte oppdatert kunnskap innenfor litteratur, kultur, språkvitenskap og didaktikk, ved at alle emneansvarlige har fagprofil og forskningskompetanse som samsvarer med emnenes innhold og undervisningsform. Videre inviteres studentene inn i faglige diskusjoner og forskningsprosjekter på de ulike fagfeltene.

Internasjonalisering

Studiet gir unik innsikt i fremmedspråksundervisning i Skandinavia, både komparativt og spesifikt. I tillegg vil både europeiske og globale perspektiver på fremmedspråksundervisning være integrert i alle emner. 

Mastergraden er et internasjonalt samarbeid, og det internasjonale aspektet gjennomsyrer hele studieplanen. De fysiske samlingene finner sted i Norge og Sverige. Det legges også til rette for et studieopphold i målspråkslandet for mastergradsstudentene.

Alle emner er åpne for studenter fra ikke-skandinaviske land og eventuell litteratur på et skandinavisk språk vil bli tilpasset for selvstudier på engelsk, fransk, spansk og tysk. For øvrig foregår all undervisning på målspråket.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at studentene deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
  • Det blir gjennomført evalueringer av de enkelte emnene etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold, Linnéuniversitetet og Gøteborgs universitet.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert før hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Studiemodell

Fremmedspråk i skolen - språkvalg

Fremmedspråk i skolen - tysk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023

Fremmedspråk i skolen - engelsk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023

Fremmedspråk i skolen - fransk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023

Fremmedspråk i skolen - spansk

Høst 2019
Vår 2020
Høst 2020
Vår 2021
Høst 2021
Vår 2022–Vår 2023
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 22. apr. 2019 10:45:44