Fakta om programmet

Studiepoeng:
120
Studiets varighet:
4 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad.

Studieplan for Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng) (2017–2021)

Informasjon om studiet

Studier av helse- og velferdstjenester viser at det ofte er mangel på samarbeid, koordinering og samordning mellom ulike aktører (inkludert brukere av tjenestene) og instanser. Det innebærer utfordringer når oppgavene fordeles og løses. Utfordringer er knyttet til at det for eksempel oppstår blindsoner og gråsoner der noen oppgaver blir gjort dobbelt og andre oppgaver blir glemt. Behovet for kompetanse som ivaretar og utvikler samarbeid og samordning for helhetlige tjenester i helse- og velferdssektoren er fortsatt stort.

Studiet handler om samordning av helse- og velferdstjenester.

Studentene vil bli introdusert for organisasjonsteoretiske perspektiver som analyserer hvordan samordningsformer oppstår og forvitrer. En bred faglig tilnærming gir studentene kunnskap om løsningsstrategier som skaper god samordning av tjenester. Studiet gir kompetanse for tilrettelegging for samarbeid og samordning i praksis og bidrar til nytenkning og innovative organisasjonsprosesser i helse- og velferdssektoren.

Hva lærer du?

Grad/tittel ved bestått studium

Mastergrad i samordning av helse- og velferdstjenester.

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten har

  • kunnskap om teoretiske perspektiver på samordning av helse- og velferdstjenester
  • bred oversikt over aktuelle problemstillinger knyttet til samordning
  • innsikt i samfunnsmessige, organisatoriske og relasjonelle forhold som virker inn på samordning av helse- og velferdstjenester
  • evne til kritisk refleksjon over organisering og tjenester i helse- og velferdssektoren
  • kompetanse til å igangsette og videreutvikle helhetlige tjenestetilbud
  • kunnskap om ulike informasjonskilder

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger vedrørende samordning av helse- og velferdstjenesten
  • initiere og videreutvikle helhetlige tjenester i samarbeid med andre
  • gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsarbeid
  • forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende dem i arbeidet med faglige problemstillinger på feltet
  • anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å styrke samordning av helse- og velferdstjenester

Generelle kunnskaper
Kandidaten kan

  • kommunisere og diskutere problemstillinger knyttet til samordning av helse- og velferdstjenester
  • anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder
  • bidra aktivt til nytenkning og innovasjonsprosesser innen helse- og velferdssektoren

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng innenfor helse- og sosialfag,
og minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

2) Bestått grunnskole-/allmennlærerutdanning, eller annen lærerutdanning rettet mot skole på minimum 180 studiepoeng,
og minimum to års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

eller

3) Annen bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng,
og minimum fire års relevant arbeidserfaring etter fullført utdanning.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Alle emner er i utgangspunktet obligatoriske, men emnet Ledelse og organisering av lokalt helsefremmende arbeid (15 studiepoeng) kan byttes ut med andre emner som er relevante for studiet (se "Fritak og innpasning" under).

Emner

  • HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng)
  • HSSHV40217 Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng)
  • HSSHV41217 Ledelse og organisering av lokalt helsefremmende arbeid (15 studiepoeng)
  • HSSHV40317 Samordning 3: Forskningsbasert praksis (15 studiepoeng)
  • HSFMA40414 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng)
  • HSSHV40517 Masteroppgave (45 studiepoeng)

Fritak og innpasning
Emnet Ledelse og organisering av lokalt helsefremmende arbeid (15 studiepoeng) kan etter søknad erstattes av andre emner på samme nivå og omfang avlagt ved Høgskolen i Østfold eller en annen institusjon i Norge eller utlandet. Dette kan være emner som studenten har avlagt tidligere (som master- eller videreutdanning), eller som blir tilbudt ved Høgskolen i Østfold eller en annen institusjon der studenten har fått opptak. Emnet kan ikke overlappe innholdsmessig med andre emner på studiet.

Studenter som har avlagt videreutdanning i helse- og sosialadministrasjon ved Høgskolen i Østfold kan søke om fritak for emnene Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (15 studiepoeng) og Samordning 2: Organisasjon og ledelse (15 studiepoeng).

Progresjon
Emnene Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget og Samordning 2: Organisasjon og ledelse gjennomføres i 1. og 2. semester.

Emnet Samordning 2: Kunnskapsgrunnlaget må være bestått for å kunne gjennomføre emnet Samordning 3: Forskningsbasert praksis i 4. semester. Begge disse emnene må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

I 3. semester er det lagt til rette for å gjennomføre emnet Ledelse og organisering av lokalt helsefremmende arbeid. Dette emnet, eller annet emne som innpasses i studiet, må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

I 5. semester gjennomføres emnet Vitenskapsteori og metode. Dette emnet må være bestått før masteroppgaven kan leveres til vurdering.

Se studiemodell og emnebeskrivelser for mer informasjon.

Organisering og læringsformer

Studiet er bygget opp som et deltidsstudium som kan kombineres med arbeid.

  • Studiet er samlingsbasert. En samling er på 2-4 dager, nærmere orientering gis ved studiestart.
  • Emner på 15 studiepoeng består av til sammen 12 undervisningsdager. En dag varer ca. 6 timer.

Undervisningsformene er forelesninger, gruppearbeid, seminargrupper, lesegrupper og individuell veiledning. Det forutsettes også en stor grad av egeninnsats i forbindelse med masteroppgaven. Mellom samlingene blir det tilbudt IKT-basert veiledning og faglige diskusjonsgrupper. Det vil bli gitt opplæring i IKT-basert læring slik at studentene skal kunne delta i denne type veiledning og diskusjoner. Studentene skal arbeide i grupper i og mellom samlingene.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene må være godkjent av faglærer innen bestemte frister før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se den enkelte emnebeskrivelsen for mer informasjon.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studiet tilrettelegges slik at studentene får tilgang til nyere nasjonal og internasjonal forskning.
Studentene vil løpende bli presentert for relevante perspektiver på forskning innen fagfeltet. Studentene vil få tilgang på eksterne og nyere forskningsresultater, blant annet gjennom gjesteforelesere.

Det gjennomføres nasjonal og internasjonal forskning knyttet til studiet og studenter kan etter nærmere avtale være med på prosjekter i tilknytning til dette når de arbeider med masteroppgaven.

Studenten arbeider med masteroppgave som er relatert til samordning av helse- og velferdstjenester.

Internasjonalisering

Internasjonale aspekter og sammenligning vil inngå i de fleste emner i masterstudiet, enten via ren tematikk som interkulturelle utfordringer i helse- og velferdssektoren, sammenligning med helse- og sosialsektoren i andre land (fortrinnsvis Norden), eller gjennom bruk av gjesteforelesere, veiledere fra andre nordiske land (IKT-basert) dersom problemstillingene er av internasjonal karakter og via presentasjon av forskningsmateriale.

Pensumlitteraturen ved masterstudiet er av internasjonal karakter, både engelskspråklig og skandinavisk.

Det kan være faglig relevant å foreta datainnsamling i utlandet for de som ønsker det. Ta kontakt med studieleder for mer informasjon om muligheter og faglige krav.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

  • Det gjennomføres hvert år en nasjonal studentundersøkelse blant 2. årsstudenter på alle bachelor- og masterprogram, i regi av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Resultatene fra undersøkelsen publiseres i portalen Studiebarometeret.no.
  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
  • Det enkelte emne evalueres ved avslutning av dette (kalt EVA3 og EVA4). Se den enkelte  emnebeskrivelse for nærmere informasjon.

Tilbakemelding underveis

Underveis i studiet får studenten tilbakemeldinger på sin innsats i flere kanaler. Den samlingsbaserte læringen gir rom for god dialog mellom student og lærer. Det er knyttet arbeidskrav til emnene som gjør at studenten må holde en progresjon og derigjennom får tilbakemeldinger fra faglærer, samtidig som det er lagt opp til gruppearbeid og individuelle presentasjoner hvor studentene må gi hverandre tilbakemelding i tillegg til den tilbakemelding som faglærer gir. I tilknytning til masteroppgaven får studenten 20 individuelle veiledningstimer.

Vurdering

Alle obligatoriske aktiviteter/arbeidskrav i et emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen i emnet.

Den enkelte student blir vurdert både på individuelt grunnlag og i grupper. Ved sluttvurderingen benyttes ulike vurderingsformer som skriftlig innlevering (hjemmeeksamen), muntlig eksaminasjon og masteroppgave. Både gradert karakterskala fra A - F, hvor A er beste karakter, E er dårligste beståtte karakter og F betyr "Ikke bestått" og vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått benyttes. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. Eksamensarbeidene sensureres etter regler i gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Masteroppgaver skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Jobb og videre studier

Masterstudiet i samordning av helse- og velferdstjenester passer for mennesker som jobber, eller skal jobbe, i helse- og velferdssektoren. Dette inkluderer også skole- og kultursektoren som i noen tilfeller er viktige medspillere i utarbeidelse av et helhetlig tjenestetilbud, særlig i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid. Mastergraden retter seg mot mennesker som har en bachelorgrad eller tilsvarende, og i tillegg har relevant praksis/yrkesbakgrunn, men som også ønsker videre utdanning med fokus på samordning og samarbeid innenfor de ulike felt i helse- og velferdssektoren.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Studiet er akkreditert av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) 16.05.2008. Studieplanen er sist godkjent av dekan Mona J. Fineide, 31.1.2017.

Studieplanen gjelder for

Perioden 2017-2021, dvs. kull som starter høst 2017, deltid.

Studieprogramansvarlig

Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 1. des. 2021 03:18:03