Studieplan for Norsk, årsstudium (2024–2025)

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Norsk er eit kunnskaps- og danningsfag, eit estetisk fag, eit språkfag og eit praktisk profesjonsfag. Læringsutbytet i dei fire emna i studiet er knytt til fagleg kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse som er nødvendig for å kunne undervise i norskfaget på 5. - 10. trinn.

Kunnskap
Studenten

• har kunnskap om relevante teoriar om lesing og leseopplæring

• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing kan ha for elevars utvikling og læring

• har kunnskap om lesestrategiar

• har kunnskap om kva som kjenneteiknar munnlege, skriftlege og samansette tekstar; fiksjonstekstar og sakprosatekstar i ulike sjangrar, og tekstar frå eldre og nyare medium

• har kunnskap om relevante teoriar innan munnleg opplæring

• har kunnskap om relevante litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske omgrep og perspektiv

• har kunnskap om barnelitteratur og nyare litteratur som vender seg mot vaksne lesarar

• har utvida innsikt i korleis gutar og jenter på ungdomstrinnet kan motiverast til lesing og vidareutvikle leseforståing og lesestrategiar, både elevar med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk

• har kunnskapar om kva som kjenneteiknar språkleg kommunikasjon i ulike medium

• har utvida kunnskapar om munnlege og skriftlege sjangrar i moderne medium og innsikt i korleis elevar frå 5. til 10. trinn utviklar kunnskapar om desse og kan nytte dei i eige tekstarbeid

• har kunnskapar om ulike teoretiske perspektiv og retningar i arbeidet med å forstå litteratur

• har god litteraturhistorisk oversikt og kunnskapar om sentrale verk i norsk fiksjonslitteratur og sakprosa og kjennskap til teoriar om samansette tekstar

• har kunnskap om kva som skjer når ein tekst blir overført frå eit medium til eit anna (adaptasjon)

• har brei innsikt i korleis elevar på 5.-10. trinn kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine

• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk

• har brei kunnskap om relevante teoriar om skriving og skriveopplæring

• har kunnskap om dei ulike funksjonane skriving kan ha for elevars utvikling og læring

• har kunnskap om skrivestrategiar

• har kunnskap om gjeldande normering av bokmål og nynorsk

• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk

• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som andrespråk kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine

• har inngåande kunnskap om norsk språkhistorie

• har god innsikt i språklege endringsprosessar i fortid og samtid

• har god innsikt i talemålsvariasjonen i moderne norsk på historisk og dialektologisk grunnlag

• har kjennskap til språk som ungdom brukar

• har kunnskap om svensk, dansk og samisk og kjennskap til andre nordiske språk og nasjonale minoritetsspråk

Ferdigheiter
Studenten

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i leseopplæring frå 5. til 10. trinn, både for elevar med norsk som førstespråk og andrespråk

• kan leggje til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket

• kan leggje til rette for at elevar får lese eit breitt utval litteratur, også sakprega tekstar i tradisjonelle og moderne medium, at dei utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing

• kan analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter på varierte måtar

• kan bruke varierte arbeidsmåtar for auka litteraturforståing og glede hos elevane

• kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhald i samtalen med omsyn til kjønn, alder, kunnskap og kulturell bakgrunn hos mottakarane

• kan sette i gang, rettleie og vurdere munnleg og samansett tekstproduksjon hos elevar på ungdomstrinnet og grunngi karakterane som blir sett

• kan lese, analysere, tolke og vurdere samansette tekster, sjå dei i eit historisk perspektiv og sette dei inn i ein større kulturell og offentleg samanheng

• kan rettleie elevar i bruk av litteraturfagleg kjeldemateriale

• kan samanlikne tekstar skrivne for ungdom og vaksne med omsyn til innhald, form og funksjon

• kan sette sentrale norske tekstar og eit utval samiske tekstar (i omsetting) inn i ein historisk samanheng og sjå dei i lys av nordisk og annan internasjonal litteratur

• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

• kan analysere språket som system

• kan legge til rette for at elevar får skrive sakprega tekstar og fiksjonstekstar av ulikt slag

• kan rettleie elevar i ulike former for skriftleg argumentasjon og i variasjon i ordbruk og setningsoppbygging

• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av skriftlege elevtekstar

• kan vurdere relevante undervisningsmetodar i skriveopplæring, skriftforming og grammatikk frå 5. til 10. trinn, både for elevar som skriv på bokmål og elevar som skriv på nynorsk

• kan kartlegge og vurdere lese- og skriveferdigheiter, setje i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar

• kan nytte retoriske kunnskapar i arbeid med skriftlege tekstar

• kan bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

• kan vurdere og bruke relevante undervisningsmetodar i lese- og skriveopplæring på 5.-10. trinn for elevar med norsk som andrespråk

• kan legge til rette og gjennomføre undervisning i den målforma som er sidemål for elevane

• kan bruke kunnskap om talemål og skriftspråksnormering i skriveopplæringa

• kan legge til rette for variert grannespråksundervisning

Generell kompetanse
Studenten

• er ein sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon

• kan vurdere norskfaget og eigen praksis som norsklærar og grunngi vurderingane

• kan formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper

• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv

• kan rettleie elevar i arbeidet med tekster slik at dei kan utvikle seg sjølv, skaffe seg kunnskap og førebu seg for aktiv deltaking i offentlige rom og samfunnet som eit heile

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

• har innsikt i norskfaget ut frå forsking og fagets historie og kan reflektere kritisk og konstruktivt ut frå slike perspektiv på faget

• kan sjå faget i eit større danningsperspektiv og undervisninga som ein del av opplæringa i eit aktivt deltakardemokrati

 

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet har fire emne, kvart på 15 studiepoeng. Dei fire emna har desse hovudområda:

NOR101 Barnelitteratur, leseopplæring og munnlegheit

• Litteraturteori, tekstteori og skriveopplæring

• Lesing og leseopplæring

• Munnleg opplæring

NOR102 Grammatikk, skriveopplæring og elevtekster:

• Skriveopplæring og arbeid med elevtekster med vekt på 5. - 10. trinn

• Språket som system

• Språknormering, bokmål og nynorsk

NOR103 Språkleg mangfold, variasjon og endring:

• Talemålsvariasjon (dialektologi og sosiolingvistikk)

• Språkhistorie etter 1800

• Norsk som andrespråk og fleirspråklegheit generelt

• Sidemålsdidaktikk

• Nabospråksdidaktikk

NOR104 Litteraturhistorie og litteraturformidling:

• Tekstlesing i eit litteraturteoretisk og kulturhistorisk perspektiv

• Tolking og analyse av skjønnlitterære og multimodale tekster

• Didaktikk knyttet til skjønnlitteratur og multimodale tekster

• Litteraturformidling på tvers av medier

Meir detaljert beskriving av innhaldet finst i dei fire emnebeskrivingane.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
I studiet blir det lagt vekt på at studentane skal møte varierte arbeidsformer som f.eks. forelesingar, didaktisk refleksjon, faglege diskusjonar, gruppearbeid og individuelt arbeid. Det vil også bli lagt vekt på at studentane skal ha ei utforskande tilnærming til faget og undervisninga i faget. Undervisninga bygger på oppdatert forskingsbasert kunnskap. IKT/digitale arbeidsformer er integrert i studiet.

Andre sentrale område som er integrert i undervisninga er fagdidaktikk, grunnleggande ferdigheiter, tilpassa opplæring, vurdering, fleirkulturelle og samiske perspektiv.

Biblioteket skal bidra til å auke studentanes evner til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant fagleg informasjon. Studentane får tilbod om bibliotekundervisning for å lære å søke i norske informasjonskjelder, få kjennskap til internasjonale databasar og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det er også tilbod om kurs i referanseteknikk.

Arbeidskrav
I kvart emne er det obligatoriske arbeidskrav som må vere godkjende for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Sjå meir informasjon i dei ulike emnebeskrivingane.

Vurderingsformer
Studiet legg opp til samarbeid mellom lærarar og studentar gjennom at studentane gruppevis eller enkeltvis får tilbakemeldingar på eigne arbeid frå lærarar eller medstudentar. Sjå emnebeskrivingane for meir informasjon.

Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende før studenten kan framstille seg til eksamen i dei enkelte emna.

Studentane blir prøvd i begge målformer. Det er ikkje høve til fritak frå prøving i ei av målformene.

Studiet har både munnlege og skriftlege eksamensformer. Eksamensform for dei enkelte emna er skildra i emnebeskrivingane.

Det blir nytta bokstavkarakterar A-F.

Praksis

Det er ikkje knytt praksis til studiet.

Internasjonalisering

Ved Fakultet for lærerutdanninger og språk blir det lagt vekt på at studentane skal sjå fag og lærararbeid i eit internasjonalt perspektiv. Det inneber at det blir lagt til rette for kontakt med tilsvarande utdanningsinstitusjonar i andre land.

I norskfaget blir det nordiske perspektivet spesielt vektlagt.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby ei aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av at studentane gir tilbakemeldingar og at dei tar del i evaluering av studia.

Det enkelte fagmiljøet har ansvar for å etablere faste og allment kjende rutinar for evaluering på emnenivå (EVA 3). Sjå emnebeskrivingane for detaljar.

Litteratur

Sjå emnebeskrivingane. Litteraturlister som er publisert for emne som ligg fram i tid, kan bli oppdaterte framfor kvart semester. Oppdaterte litteraturlister vil vere tilgjengelege i emnebeskrivingane ved semesterstart.

Jobb og videre studier

Studiet kan for eksempel inngå i et videre utdanningsløp innen norskfaget som master.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Irina Engeness, 12. juni 2023.

Studieplanen er revidert

Programleder Lin Elisabet Sandhaug Ramberg, 6. mai 2024.

Studieplanen gjelder for

2024-2025

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Programleder Lin Elisabet Sandhaug Ramberg