Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
2 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold, Halden

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Avdeling for lærerutdanning

Studieplan for Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, deltid (2017–2019)

Informasjon om studiet

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13, deltid (PPU-Y) ved Høgskolen i Østfold reguleres blant annet av:

Les mer om skikkethetsvurdering i høgskolens studenthåndbok.

Yrkesdidaktiske studietilbud
Avdeling for lærerutdanning (Avdelingsstyret) vedtar hvert studieår tilbudet som vil bli gitt innen yrkesdidaktikk. Kunngjøring skjer i forbindelse med utlysning av studiet, og annonseres på høgskolens nettsider og i studieplanen.

For kullet 2017-2019 tilbyr HiØ følgende yrkesfaglige programområder i videregående opplæring:

- Bygg- og anleggsteknikk
- Design og håndverk
- Elektrofag
- Helse- og oppvekst
- Restaurant- og matfag
- Service og samferdsel
- Teknikk og industriell produksjon

Det forutsettes et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere for igangsetting av de ulike didaktikktilbudene.

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i praktisk-pedagogisk utdanning levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Tuberkulinkontroll
Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse, jf. forskrift om tuberkulosekontroll kap 3.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten

  • har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen
  • har bred kunnskap om yrkesfag, yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen, og kan vurdere behov for HMS-tiltak
  • kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv
  • har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8.-13. trinn)
  • har bred kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster, herunder kjennskap til samiske forhold og urbefolkning.
  • har kunnskap om forhold knyttet til minoriteter og til kjønnsbalanse i arbeidslivet og yrkesopplæringen
  • kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
  • har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.

Ferdigheter
Kandidaten kan

  • anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper
  • planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov
  • identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter, herunder yrkesdidaktisk bruk av digitale verktøy
  • vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
  • orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13.trinn)
  • beherske relevante arbeidsprosesser, verktøy, teknikker og uttrykksformer og reflektere over egen jobb som yrkesfaglærer/yrkesutøver og justere denne under veiledning
  • bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid
  • kan på bakgrunn av faglige vurderinger identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep og samarbeide med aktuelle tverrfaglige samarbeidspartnere om iverksetting av nødvendige tiltak til den unges beste

Generell kompetanse
Kandidaten

  • har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger og kan formidle sentralt fagstoff på norsk både skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer
  • kan via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet, samt vurdere elevenes læring og yrkeskompetanse
  • kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv
  • kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen
  • kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø
  • kan bygge gode relasjoner til og samarbeide med foresatte og andre aktuelle samarbeidspartnere

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Fag-/svennebrev eller annen treårig yrkesutdanning på videregående nivå,
og generell studiekompetanse,
og minimum 2 års yrkesteoretisk utdanning på høyere nivå eller godkjent fagskole,
og minimum 4 års relevant arbeidserfaring.

eller

2) Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng i en profesjonsrettet universitets- eller høgskoleutdanning,
og minimum to års relevant arbeidserfaring.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 er et toårig deltidsstudium og består av følgende emner:

  • Praktisk yrkespedagogikk tas sammenhengende gjennom studiets to år (tilsvarer 30 studiepoeng)
  • Yrkesdidaktikk er delt i to emner per yrkesretning:

Yrkesdidaktikk, Ledelse av læreprosesser tas første og andre semester og består av en fellesdel og en fordypning i studentenes yrkesbakgrunn (tilsvarer 15 studiepoeng)

Yrkesdidaktikk, Skolen i samfunnet går over tredje og fjerde semester og har også en fellesdel og en fordypningsdel (tilsvarer 15 studiepoeng)

  • Praksisopplæring (fire perioder, totalt 60 dager). For mer informasjon, se eget pkt om praksis.

Studiet er bygget opp som et integrert studium hvor emnene tilsammen gir uttelling for 60 studiepoeng.

Tematisk er studiet delt i to: I første halvdel av studiet (første og andre semester) vil fokus i emnene og praksisopplæringen være på Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv. I andre halvdel (tredje og fjerde semester) er fokuset i emnene og praksisopplæringen på Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv.

I løpet av studiet skal studentene også gjennomføre et utviklingsprosjekt med et omfang tilsvarende 10 studiepoeng. Prosjektet skal være tverrfaglig og kombinere praktisk yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk og praksisopplæring.

Organisering og læringsformer

Organisering
Studiet er organisert med tre samlinger pr. semester. Hver samling har en varighet på tre/fire dager. Dette beskrivelse i semesterplanen. Totalt er det lagt opp til 12 samlinger gjennom to studieår. For studieåret 2017-2018 er samlingene lagt til uke 37, 42 og 49 i høstsemesteret, og uke 4, 12 og 17 i vårsemesteret. Det vil dessuten være en til to oppstartsdager i uke 33, hvor studentene informeres om forhold som angår gjennomføring av studiet og gjeldende forpliktelser. Informasjon om samlinger i 2018-2019 annonseres i løpet av det første studieåret.

Eksamensperiodene og praksisperioder kommer i tillegg til samlinger. Det forventes at studentene gjennomfører praksisperiodene som en tilsvarende fulltidsansatt lærer.

Emnet Praktisk yrkespedagogikk går gjennom alle fire semestre med tema "Ledelse av læreprosesser" i 1. og 2. semester og "Skolen i samfunnet" 3. og 4. semester.

Yrkesdidaktikkemner med tema "Ledelse av læreprosesser" gjennomføres med en fellesdel i første semester og en fordypningsdel i andre semester.

Yrkesdidaktikkemner med tema "Skolen i samfunnet" gjennomføres med en fellesdel i tredje semester og en fordypningsdel i fjerde semester.

Læringsformer; helhet og sammenheng
Rammeplanen for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 legger vekt på helhet og sammenheng i studiet. Studiets arbeidsformer, arbeidskrav og avsluttende utviklingsprosjekt er sentrale elementer i å skape den helhetlige kompetansen som kreves for å bli en god lærer. Et annet bidrag er at studiet er organisert på en slik måte at yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk er integrert i studiet. Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag vil også ha noe felles undervisning med praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag.

Arbeidsformene legges opp slik at studentene:
- arbeider med praksisbaserte og problemorienterte oppgaver
- nyttiggjør seg oppgitte kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i evaluering av studiet
- deltar i arbeid med presentasjoner og i erfarings- og kunnskapsdeling med hverandre
- arbeider variert med ulike analoge og digitale lære- og undervisningsmidler

Studentsamarbeid
Studentene har tilhørighet i en basisgruppe som utgjør en sentral arbeidsform mellom samlingene. Nærmere retningslinjer for arbeid i basisgruppene vil bli gitt ved studiestart.

Opplæring i læringsplattform og IKT
I studiet brukes HiØs læringsplattformen og digitale samarbeidsverktøy til organisering, arkivering og kommunikasjon. Tilgang til og ferdigheter i systemet er en forutsetning for deltakelse i studiet, det gis opplæring i starten av studiet.

Ansvar og plikter
Den enkelte student er ansvarlig for å sette seg inn i studiets og skoleverkets styringsdokumenter og planer. Studentene skal til en hver tid holde seg orientert om studiet ved hjelp av læringsplattformen. Det forventes regelmessig innsats i forhold til å sette seg inn i den oppgitte og aktuelle litteratur/kilder og arbeide med arbeidskrav og andre pålagte oppgaver.

Bruk av bibliotek
Biblioteket skal bidra til å styrke studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å innhente, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service på campus og via nett, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli gitt tilbud om veiledning i referanseteknikk. Bibliotekpersonalet gir nødvendig opplæring i dette.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene beskrives under de enkelte emnene. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen de til enhver tid gitte tidsfrister og før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Obligatorisk undervisning
Undervisningen er obligatorisk og det føres fravær. Studenten kan ha inntil 20 % fravær. Fraværet regnes for hvert enkelt emne.

Veiledning
Studenten får tildelt veileder i tilknytning til arbeidskrav og utviklingsarbeid. Studenten er selv ansvarlig for å søke veiledning.

Praksis

Studentene skal totalt ha 60 dagers veiledet praksisopplæring (jfr. rammeplanen for studiet).

  • Praksisopplæringen skal i hovedsak gjennomføres i videregående opplæring.
  • Minst 10 dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet (8.-10. trinn).
  • Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass.
  • Det er utarbeidet egen plan for praksisopplæringen, se de enkelte emnebeskrivelsene.
  • Faglærere fra HiØ følger opp studenten i praksisopplæringen gjennom kontakt med student og praksislærer.

Praksisopplæringen er organisert i to perioder på 25 dager hver i 1. og 4. semester. I tillegg kommer en praksisperiode som gjennomføres på ungdomstrinnet, fortrinnsvis i 9.-10. trinn. Denne perioden er på 10 dager totalt, og gjennomføres normalt i to bolker på 5 dager hver i 2. og 3. semester. Normal praksisprogresjon kan fremstilles slik:

  1. semester: 25 dager
  2. semester: 5 dager
  3. semester: 5 dager
  4. semester: 25 dager

I praksisperiodene i 1. og 4. semester skal studentene ha 8-12 timer undervisning pr. uke og 2-3 timer skal i tillegg brukes til før-, underveis- og etterveiledning. Normalt har studentene individuell praksis, men kan også organiseres i par eller i grupper på tre. Det må imidlertid sikres et individuelt timetall på minimum 4 timer pr. uke.

Praksisperioden som skal gjennomføres på ungdomstrinnet (8.-10. trinn) vil primært ha fokus på overganger fra ungdomstrinnet til videregående opplæring og på ulike aktiviteter knyttet til utdanningsvalg.

Studentens samlede arbeidstid og tilstedeværelse på praksisskolen forventes å svare til en lærers arbeidstid på fulltid og det forventes at studenten skal ta del i skolehverdagen med dens ulike aktiviteter, slik som planlegging, møter, samarbeid med kollegaer og foresatte, elevtjeneste, praksisarenaer og møter med eksterne samarbeidspartnere.

Praksisopplæringen må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen. Det er bare adgang til å ta hver praksisperiode om igjen én gang ved ikke bestått praksisperiode. Får kandidaten vurdert samme praksisperiode til «Ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes. 

Praksisskolen er, i samarbeid med høgskolen, ansvarlig for at praksisopplæringen skjer i samsvar med praksisplaner og retningslinjer for praksis. Yrkesdidaktikklærere og yrkespedagogikklærere ved studiet har et felles ansvar for å holde kontakt med studentene mens de gjennomfører praksisopplæringen. Høgskolens fagpersonale organiseres med ansvar for bestemte studenter for hver periode. Praksisskolene har ansvar for å vurdere studenten i praksisopplæringen og skal skrive rapport fra perioden. Høgskolens faglærere kan veilede i denne prosessen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen på studiet skal være forskningsbasert og dreie seg om nyere og aktuell forskning i læringsarbeid og undervisning. Studentene inviteres til medvirkning i fagpersonalets forskning.

Studentene skal også gjennomføre et tverrfaglig utviklingsprosjekt, som har et omfang på tilsvarende 10 studiepoeng.

Internasjonalisering

Studiet er en nasjonal lærerutdanning og skal forberede for arbeid i det norske skoleverket. Det er likevel naturlig at studiet også omfatter diskusjoner av skolesystemer i andre land og internasjonale perspektiver på utdanning. Det vil derfor også være mulig å gjennomføre deler av praksisopplæringen ved skoler i utlandet. Et slikt tilbud må behandles etter søknad og få godkjenning fra studiets ledelse.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at de deltar i evaluering av studiet og emnene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.
  • Fastsatt evaluering av studiet finner sted elektronisk etter første halvdel av studiet og like før eksamen. Ellers føres en løpende dialog mellom tillitsvalgte og fagansvarlige.
  • Det forutsettes også at det enkelte emne i studiet blir evaluert (EVA3).

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene er lagt opp slik at studentene gis formativ vurdering underveis i hvert emne. Studentene får tilbakemelding underveis i studiet i forbindelse med arbeidskrav og praksis. De skal se sammenhenger mellom praksis og teori, oppleve varierte vurderingsformer og få veiledning og støtte i sin egen læring. Tilbakemelding kan gis i både skriftlig og muntlig.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen i Østfold har ansvar for å vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, men med fokus etter hvert semester. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studieledelsen skal varsles så raskt som mulig dersom det er tvil om en students skikkethet, slik at eventuelle tiltak raskt kan iverksettes.

Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jfr. forskrift om skikkethet i høyere utdanning). Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket.

Se også HiØs nettsider for skikkethetsvurdering som beskriver prosedyrer ved skikkethetssaker.

Vurdering

Vurdering av praksis
Praksisopplæringen vurderes etter hver enkelt praksisperiode med karakteren bestått/ikke bestått.

Praksisskolene (praksislærer og hovedkontakt) er ansvarlig for karaktersettingen i praksisperiodene som gjennomføres i 1. og 4. semester.

For praksisperioden som gjennomføres på ungdomstrinnet (2. og 3. semester) er det HiØs faglærere som i samråd med praksisskolen vurderer praksisopplæringen.

For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen må han/hun ha fått godkjent alle arbeidskrav og ha bestått praksisopplæring. Se også pkt. Praksis for mer informasjon.

Vurdering av yrkesdidaktiske emner
Yrkesdidaktiske emner har ingen egen sluttvurdering, sluttvurderingen er inkludert i den totale vurderingen i emnet Praktisk yrkespedagogikk. For å kunne fremstille seg til eksamen i Praktisk yrkespedagogikk, må studenten ha fått godkjent alle arbeidskrav knyttet til sine yrkesdidaktiske emner. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Sluttvurdering
Sluttvurderingen består av to deleksamener: Individuelt utviklingsprosjekt (hjemmeoppgave) og muntlig eksamen. Før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering må også alle arbeidskrav i yrkedsdidaktiske emner være godkjent. Sluttvurderingen, og dermed uttelling i form av studiepoeng, er knyttet til emnet Praktisk yrkespedagogikk. Sluttvurderingen vurderes med bokstavkarakterer A - F. Se emnebeskrivelsen for detaljer om vurdering.

Avsluttende vurdering bygger på
- de krav til akademisk standard som gjelder på universitets- og høgskolenivå
- de generelle mål som er gitt i rammeplan for utdanningen
- læringsutbyttene i studieplanen og emnebeskrivelser

Plagiatkontroll
Utviklingsprosjekt (hjemmeoppgave) skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vitnemål
Det føres to karakterer på vitnemålet:
1. Felles karakter for pedagogikk og yrkesdidaktikk (bokstavkarakter)
2. Karakter for praksisopplæringen (bestått)

I tillegg føres yrkesdidaktisk spesialisering opp på vitnemålet, angitt som godkjent.

Litteratur

Litteraturlista fremgår av emnet Praktisk yrkespedagogikk, og gjelder for både praktisk yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk.

Noe litteratur vil kunne komme i tillegg for yrkesdidaktikkemnene. Dette vil det bli opplyst om ved studiestart. 

Jobb og videre studier

Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag kvalifiserer for lærerarbeid på skoleverkets 8.-13. trinn. Avhengig av din fag- og yrkesbakgrunn vil PPU for yrkesfag kvalifisere deg til å jobbe som lærer på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring. Noen vil også kunne undervise på høyere nivå slik som for eksempel fagskoler.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Unni Hagen, 27.06.2014

Studieplanen er revidert

Studieleder Alf Rolin, 27.02.2017

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2017 - 2019. Det finnes egne studieplaner for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag (PPU), heltid og deltid. Disse følger egen rammeplan.

Studiemodell

Pedagogisk emne

Studiepoeng: 60

Høst 2017–Vår 2019

Emner i didaktikk

Studiepoeng: 0

Høst 2017

Høst 2018

Undervisningspraksis, 12 uker

Høst 2017

Vår 2019

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 21. jan. 2020 07:36:41