Fakta om programmet

Studiepoeng:
60
Studiets varighet:
2 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold, Halden

Kontakt

Studieprogramansvarlig
Avdeling for lærerutdanning

Studieplan for Praktisk-pedagogisk utdanning, deltid (2017–2019)

Informasjon om studiet

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Høgskolen i Østfold reguleres blant annet av:

Les mer om skikkethetsvurdering i høgskolens studenthåndbok.

Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle kandidater i praktisk-pedagogisk utdanning levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.

Avdeling for lærerutdanning (Avdelingsstyret) vedtar hvert studieår tilbudet som vil bli gitt innen fagdidaktikk. Kunngjøring skjer i forbindelse med utlysning av studiet, og annonseres på høgskolens nettsider og i studieplanen.

Fagdidaktiske studietilbud
For deltidskullet 2017-2018 tilbyr HiØ følgende portefølje av didaktiske fordypninger:

  • Drama/teater
  • Engelsk
  • Fremmedspråk (tysk, fransk, spansk)
  • Kroppsøving/idrett
  • Kunst & håndverk
  • Matematikk
  • Musikk
  • Naturfag
  • Norsk
  • RLE
  • Samfunnsfag
  • Spesialpedagogikk

Det forutsettes tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere for igangsetting av de ulike didaktikkemnene.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten
- har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn
- har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet
- har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen
- har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster
- har kunnskaper og forståelse for samisk kultur
- har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag
- har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv

Ferdigheter
Kandidaten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og
utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
- kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser
- kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø
- kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling
- kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak

Generell kompetanse
Kandidaten
- kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå
- innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål
- kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling
- kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Opptak

Minstekrav for opptak er ett av følgende:

1) Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng med kompetanse i ett allmennfag som er relevant for undervisning i skolen på minimum 80 studiepoeng.

eller

2) Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng med kompetanse i to allmennfag som er relevante for undervisning i skolen i et omfang av minimum 60 studiepoeng hver.

Oppbygging og gjennomføring

Innhold og oppbygging av studiet

Praktisk-pedagogisk utdanning utgjør til sammen 60 studiepoeng og består av følgende komponenter:

  • Pedagogikk (omfang tilsvarende 30 studiepoeng)
  • Fagdidaktikk i omfang tilsammen 30 studiepoeng, fordelt på didaktikk 1 (omfang tilsvarende 15 studiepoeng) i første halvdel av studiet og didaktikk 2 (omfang tilsvarende 15 studiepoeng) i andre halvdel av studiet.
  • Praksisopplæring i omfang minst 60 dager.

Studiet er bygget opp som et integrert studium hvor emnene til sammen gir 60 studiepoeng, med fordeling 30 studiepoeng pedagogikk og 15 + 15 studiepoeng fagdidaktikk.

Pedagogikk går over 4 semestre, og gis som komponent for henholdsvis heltids- og deltidsstudenter.

Didaktikkemner er organisert som fellesundervisning for heltids- og deltidsstudenter, med samlinger tre ganger per semester. Kandidatene har til vanlig didaktikk i to fag. For deltidsutdanningen undervises didaktikk 1 i 1. semester (høst) med avsluttende arbeidskrav til jul, og didaktikk 2 i 4. semester (vår) med avsluttende arbeidskrav i april/mai. For kandidater med ett skolefag i sin utdanning (80 studiepoeng eller mer), vil det gis undervisning både i didaktikk 1 og 2, men innen samme fag.

Didaktikk 1 knyttes til første praksisperiode og didaktikk 2 til andre praksisperiode. Så langt det er mulig skal kandidatene som har to fag i didaktikk undervise i begge fag i begge praksisperiodene.

Det er utarbeidet egne emnebeskrivelser for emnet pedagogikk og de ulike fagdidaktiske emner. Alle emner avsluttes med arbeidskrav som må være godkjent før kandidaten kan fremstille seg til eksamen.

Praksisopplæring inngår i emnene og kandidatene skal totalt ha 60 dagers praksis. Praksisopplæringen skal være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen.

Kompetanseområder for studiet
Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og nasjonale retningslinjer tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene:
- Faglig kompetanse
- Skolen i samfunnet
- Etikk
- Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk
- Ledelse av læringsprosesser
- Samhandling og kommunikasjon
- Endring og utvikling
Se for øvrig læringsutbyttebeskrivelsene for studiet.

Planene for studiets komponenter legges opp med progresjonskrav: I første halvdel av studiet vektlegger pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring lærerrollen i forhold til fagundervisning og klasseledelse, mens den andre halvdelen av studiet i større grad vektlegger tilpasset opplæring sosialt og faglig, kandidatens selvstendige opplæringsansvar, og kandidaten som aktør i skoleutvikling (utviklingsoppgave).

Organisering og læringsformer

Organisering
Deltidsstudiet er organisert med samlingsbasertundervisning over to studieår/4 semestre, med 3 samlinger pr. semester. Didaktikk 1 leses i første semester, og didaktikk 2 i 4. semester, parallelt med henholdsvis første og andre praksisperiode. I 1. og 4. semester er samlingene på 5 dager, mens 2. og 3. semester er samlingene på 3 dager.

Kandidater med to fag vil  bli informert om hvilket av deres fag som vil utgjøre henholdsvis fagdidaktikk 1 og fagdidaktikk 2.

Eksamensperiodene og praksisperioder kommer i tillegg til ordinær undervisning/samlinger. Det forventes at kandidatene gjennomfører praksisperiodene som en tilsvarende fulltidsansatt lærer i disse periodene. Deltidskandidater som har lærerarbeid i skolen, kan ha den første praksisperioden på egen skole, med godkjent veileder.

Læringsformer; helhet og sammenheng
Nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning legger vekt på sammenheng og helhet i studiet. Et bidrag i dette arbeidet er at det er en felles slutteksamen i komponentene/emnene pedagogikk og fagdidaktikk. Det er også avsatt noen dager til felles profesjonsundervisning  i samarbeid mellom didaktikk- og pedagogikklærerne. Deltidskandidatene deltar på tre slike felles dager pr. studieår. Fellesdagene legges til samlingene. Tema og innhold for profesjonsdagene, vil fremkomme av semesterplanene som blir tilgjengelig ved studiestart.

Undervisning i pedagogikk og didaktikk  inngår i hele studieforløpet. Arbeidsformene legges opp slik at kandidatene:

- arbeider med praksisbaserte og problemorienterte oppgaver
- regelmessig fører logg i praksisopplæringen
- nyttiggjør seg oppgitte kilder og vurderer kildene kritisk og selvstendig
- deltar i evaluering av utdanningen
- framfører og formidler stoff for hverandre
- arbeider variert med ulike læremidler (analoge og digitale) og vurderer bruk av læremidlene kritisk
- integrerer IKT i sitt daglige studiearbeid, både i undervisningssituasjoner og i sammenheng med selvstudium.

Studentsamarbeid
Kandidatene har tilhørighet i en basisgruppe i pedagogikk og i arbeidsgrupper i didaktikkundervisningen. Studentsamarbeid er en viktig del av studiet.

Opplæring i læringsplattform og IKT som grunnleggende ferdighet
I studiet brukes læringsplattform til organisering, arkivering og kommunikasjon. Tilgang til og ferdigheter i systemet er en forutsetning for deltakelse i studiet. Det gis opplæring i starten av studiet. Bruk av IKT i grunnopplæringen inngår som en av skoleverkets fem grunnleggende ferdigheter. Dette krever at lærerutdanningen aktivt bruker IKT i sin undervisning og i studentenes arbeid. Kommunikasjon mellom lærere og kandidater og mellom kandidater vil i stor grad foregå gjennom læringsplattformen. Enkelte emner kan også operere med spesifikke krav til bruk av IKT. Kandidaten skal også i de enkelte emner gjøres kjent med hvordan de kan arbeide med de øvrige grunnleggende ferdigheter.

Ansvar og plikter
Den enkelte kandidat er ansvarlig for å sette seg inn i studiets og skoleverkets planer og lovverk. Kandidatene skal til en hver tid holde seg orientert om studiet ved hjelp av læringsplattformen. Det forventes regelmessig innsats i forhold til å sette seg inn i den oppgitte og aktuelle litteratur/kilder og arbeide med pålagte arbeidsoppgaver.

Bruk av bibliotek
Biblioteket skal bidra til kandidatenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får kandidatene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekpersonalet gir nødvendig opplæring i dette.

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til praktisk-pedagogisk utdanning. Arbeidskravene beskrives under det enkelte emne. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen de til enhver tid gitte tidsfrister og før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Obligatorisk undervisning
Undervisningen for kandidatene på PPU er obligatorisk og det føres fravær. Kandidaten kan ha inntil 20 % fravær. Fraværet regnes for hvert enkelt emne.

Veiledning
Kandidaten får tildelt veileder i tilknytning til obligatoriske oppgaver og utviklingsoppgave (skriftlig del av eksamen). Kandidaten er ansvarlig for å søke veiledning.

Praksis

Kandidatene skal totalt ha 60 dager veiledet praksisopplæring (jf. forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning).

  • Praksisopplæringen er vanligvis organisert i to perioder, hver på 6 uker. Eventuell veiledet skoleovertakelse kommer i fradrag.
  • Deltidskandidatene har én praksisperiode i 1. semester og én periode i  4. semester.
  • I begge praksisperioder skal kandidatene ha 8-12 timer undervisning pr. uke. I tillegg kommer tid til veiledning. Deltidskandidater med lærerarbeid i skolen, kan ha 1. praksisperiode på egen skole med godkjent veileder. Omfanget av egenpraksis skal da være på linje med ordinær praksisopplæring.
  • Det er utarbeidet egen plan for praksisopplæringen, se emnebeskrivelse.
  • Det er praksisskolen som vurderer kandidaten i praksis, med bistand fra faglærere fra HiØ (pedagogikk og didaktikklærere), som følger opp kandidaten i praksisperiodene gjennom kontakt med kandidat og praksislærer.

Prakisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. I siste semester skal kandidatene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar.
Kandidatene skal ha praksiserfaringer fra både grunnskole og videregående opplæring, men opplæringen kan ha hovedtyngde i ett av skoleslagene.

Praksisopplæringen er vanligvis indiviuell, men kan også organiseres i par eller i grupper på inntil tre. Det må imidlertid sikres et individuelt minimumstimetall hvor den enkelte kandidat er ansvarlig for gjennomføringen. Ved organisering i par eller grupper, øker veiledningstimetallet.

Praksisopplæringen knyttes til de undervisningsfag som kandidaten har i didaktikk i studiet. Så langt det er mulig skal kandidater som har to fag i didaktikk, undervise i begge fag i begge praksisperiodene. 

Praksisopplæringen må være bestått før kandidaten kan framstille seg til eksamen. Det er bare adgang til å ta hver praksisperiode om igjen en gang ved ikke bestått praksisperiode. Får kandidaten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Praksisskolen er, i samarbeid med høgskolen, ansvarlig for at praksisopplæringen skjer i samsvar med praksisplan og retningslinjer for praksis. Didaktikklærere og pedagogikklærere ved studiet har et felles ansvar for å holde kontakt med kandidatene mens de gjennomfører praksisopplæringen og rapportere hvordan den fungerer. Høgskolens fagpersonale organiseres med ansvar for bestemte kandidater for hver periode. Praksisskolene har ansvar for å vurdere kandidaten i praksisopplæringen og skal skrive rapport fra perioden. Høgskolens faglærere er veiledere i denne prosessen.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Undervisningen på studiet skal være forskningsbasert og dreie seg om nyere og aktuell forskning i læringsarbeid og undervisning. Kandidatene inviteres til medvirkning i fagpersonalets forskning. Kandidatene skal også gjennomføre et eget utviklingsprosjekt i løpet av studiet (se pkt. Vurdering).

Internasjonalisering

Studiet er en nasjonal lærerutdanning og skal forberede for arbeid i det norske skoleverket. Det er likevel naturlig at studiet også omfatter diskusjoner av skolesystemer i andre land og internasjonale perspektiv på utdanning. Det vil derfor også være mulig å gjennomføre deler av praksisopplæringen ved skoler i utlandet. Et slikt tilbud må behandles etter søknad og få godkjenning fra studiets ledelse. Det kan søkes om midler til utenlandsopphold.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av kandidatenes tilbakemeldinger og at de deltar i evaluering av studiet og emnene. Dette studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet.

  • Høgskolen gjennomfører periodisk programevaluering.

Fastsatt evaluering av studiet finner sted elektronisk etter første halvdel av studiet og på slutten av studiet. Ellers føres en løpende dialog mellom tillitsvalgte og fagansvarlige.
Det forutsettes også at det enkelte emne i studiet blir evaluert (EVA3).

Tilbakemelding underveis

Vurderingsformene er lagt opp slik at kandidatene gis vurdering underveis og til i hvert emne. De skal se sammenhenger mellom praksis og teori, oppleve varierte dokumentasjons- og vurderingsformer og få veiledning og støtte i læringen.

Kandidatene får tilbakemelding underveis i studiet i forbindelse med arbeidskrav og praksisopplæring. Tilbakemelding gis skriftlig og muntlig.

Skikkethetsvurdering
Høgskolen har ansvar for å vurdere om den enkelte kandidat er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av kandidatens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet, men med fokus etter hvert semester. Hvis det er begrunnet tvil om en kandidat er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Studieledelsen skal varsles så raskt som mulig dersom det er tvil om en students skikkethet, slik at eventuelle tiltak raskt kan iverksettes.

Departementet har fastsatt kriterier og prosedyrer for skikkethetsvurdering (jf. forskrift om skikkethet i høyere utdanning). Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at kandidaten er vurdert som skikket for læreryrket.

Se også HiØs sider om skikkethetsvurdering.

Vurdering

Vurdering av praksisopplæringen
Praksisopplæringen vurderes etter henholdsvis første og andre praksisperiode med bestått/ikke bestått. Praksisskolene (praksislærer og hovedkontakt) er ansvarlig for karaktersettingen. Faglærere fra høgskolen veileder dette arbeidet.

For at kandidaten skal kunne fremstille seg til eksamen må han/hun ha fått godkjent alle arbeidskrav og bestått praksisopplæring. Se også pkt. Praksis for mer informasjon.

Vurdering av undervisningens komponenter pedagogikk og fagdidaktikk
Vurderingen skal inkludere alle undervisningskomponentene/emnene pedagogikk, didaktikk 1 og didaktikk 2, og altså inngå i en helhetlig sammenheng. For å kunne fremstille seg til slutteksamen, må kandidaten ha fått godkjent alle arbeidskrav knyttet til sine fagdidaktiske emner. Arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Det settes opp tidsfrister for ulike arbeidskrav.

Sluttvurdering
Sluttvurderingen består av to deleksamener:
Individuelt utviklingsprosjekt (hjemmeoppgave) og muntlig eksamen.
Før kandidaten kan fremstille seg til eksamen må også alle arbeidskrav være godkjent. Sluttvurderingen er knyttet opp mot alle komponentene i studiet og har et omfang på 60 studiepoeng. Sluttvurderingen vurderes med bokstavkarakterer A - F.

Avsluttende vurdering bygger på:
- de krav til akademisk standard som gjelder på universitets- og høgskolenivå
- læringsutbyttebeskrivelsene for studiet

Plagiatkontroll
Utviklingsprosjekt (hjemmeoppgave) skal til elektronisk plagiatkontroll. Andre emner og arbeidskrav kan bli gjenstand for plagiatkontroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent. Helt eller delvis identiske besvarelser er å anse som forsøk på fusk. Se for øvrig gjeldende forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Vitnemål
Det føres to karakterer på vitnemålet:
1. Felles karakter for pedagogikk og fagdidaktikk (Bokstavkarakter)
2. Karakter for praksisopplæringen (Bestått)

I tillegg føres fagdidaktisk spesialisering opp på vitnemålet, angitt som godkjent.

Litteratur

Litteraturlister som er publisert for emner frem i tid kan bli oppdatert foran hvert semester. Oppdatert litteraturliste vil være tilgjengelig i emnebeskrivelsene ved semesterstart. 

Jobb og videre studier

Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn 8-13 i skoleverket og i voksenopplæring.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Avdeling for lærerutdanning, dekan Unni Hagen, 04.07.2016.

Studieplanen er revidert

Avdeling for lærerutdanning, studieleder Alf Rolin, 17.02.2017.

Studieplanen gjelder for

Studieplanen gjelder for perioden 2017-2019 (deltidskandidater med opptak høst 2017). Se egen studieplan for PPU heltid 2017-2018 og for PPU for yrkesfag, deltid 2017-2019.

Studiemodell

Høst 2017

Undervisningspraksis, 12 uker

Vår 2018

Høst 2018

Vår 2019

Undervisningspraksis, 12 uker

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 25. feb. 2020 01:45:18