Studieplan for Religion, livssyn og etikk, årsstudium (2018–2019)

Informasjon om studiet

Studiet kan inngå som del av en bachelorgrad eller som videreutdanning for lærere.

Studiet er et danningsfag og inneholder områdene religion og livssyn, filosofi og etikk og fagdidaktikk. Det henter stoff og perspektiver fra religionsvitenskap, teologi, filosofi og idèhistorie, men også fra andre samfunns- og kulturfag, samt pedagogikk. Fagdidaktisk teori og praksis er sentralt i studiet.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten har kunnskap om

• fagets grunnbegreper (religion, livssyn, etikk, filosofi
• religioner og livssyn i faget: mangfold og ulike retninger, trosinnhold, praksis, etikk og estetiske uttrykk, med særlig vekt på kristendommen og norske forhold
• viktige tros- og livstolkinger i religionene
• religionenes historie
• kristendommens historie og trosinnhold
• hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger, med særlig vekt på Bibelen
• uttrykksformer i religionene
• vestlig filosofihistorie
• humanismens historie og den moderne livssynshumanismen 
• sekulære livstolkinger med vekt på ideologier
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• menneskerettigheten og FNs barnekonvensjon
• å filosofere med barn
• sentrale arbeidsmåter i faget
• grunnskolefagets historie
• reglement for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag
• et bredt utvalg av mulige arbeidsmåter i faget og tilsvarende vurderingsformer

Ferdigheter
Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• kan bruke sentrale arbeidsmåter i RLE med vekt på arbeidet med høgtider, fortellinger og estetiske uttrykk
• kan kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• kan reflektere kritisk over innholdet og verdimålsettingene for faget i skolen og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvingen
• kan lage lokale læreplaner i RLE
• kan reflektere over egen utvikling i yrkesutøvingen som RLE-lærer
• kan vurdere lærebøker og andre læremiddel i faget
• kan bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte
• kan bruke barns tanker og forestillinger i filosofiske diskusjoner
• kan samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget

Generell kompetanse
Studenten

• har yrkesetisk kompetanse
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjem, skole og lokalmiljø
• har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn 
• kan gjøre greie for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen
• kan se ungdomskultur og samfunn elles i sammenheng med religioner og livssyn

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Religion, livssyn og etikk, årsstudium består av fire emner, hver på 15 studiepoeng.

RLE 101: Introduksjon til livssyn, filosofi, hinduisme, buddhisme og islam
RLE 102: Introduksjon til etikk, jødedom og kristendom
RLE 201: Fordypning i livssyn, filosofi, hinduisme, buddhisme og annet religiøst mangfold 
RLE 202: Fordypning i etikk, jødedom, kristendom og islam

Tema for de ulike emnene framkommer i emnebeskrivelsene til det respektive emne.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisnings- og læringsformer
Studentene møter varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap. I tillegg kan det være aktuelt med ekskursjoner.

Sentrale områder
Sentrale områder i studiet er fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, samiske og flerkulturelle perspektiver.

Bruk av bibliotek
Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Det vil også bli undervist i referanseteknikk. Bibliotekundervisningen vil bestå av to dobbelttimer, en innføring i informasjonssøk ved studiestart og spesialisert informasjonssøk samt innføring i referanseteknikk i forbindelse med oppgaveskriving. Deltakelse i denne undervisningen er svært viktig for å få et godt utbytte av studiet.

Bruk av IKT:
Det forutsettes at studentene benytter IKT aktivt, både som kommunikasjonskanal mellom lærere og studenter og som arbeidsredskap. Det legges særlig vekt på at studentene utvikler en kritisk holdning til internettkilder. Høgskolen kan kreve at studenten har egen bærbar datamaskin.

Egenaktivitet
Det forutsettes en utstrakt grad av selvstudium og samarbeid med medstudenter. Studentene inngår i mindre læringsfellesskap (basisgrupper).

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.
Utgifter knyttet til studieturer må studentene påkoste selv.

Vurderingsformer
Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Studiet har både muntlig og skriftlig eksamensformer og det benyttes interne og eksterne sensorer.

Se emnebeskrivelsene for mer detaljert informasjon.

Man benytter en gradert karakterskala fra A - F.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Studentene skal gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innen de ulike emnenes arbeidskrav, se emnebeskrivelse og semesterplan for mer informasjon.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiet. Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).

Litteratur

Endelig oppdatert litteratur publiseres i den enkelte emnebeskrivesle innen semesterstart.

Jobb og videre studier

Studiet kan inngå som del av en bachelorgrad eller som videreutdanning for lærere. 

Religion, livssyn og etikk 60 stp, fyller kompetansekravet som er bestemt for å kunne bli tilsatt som lærer i RLE på mellom- og ungdomstrinnet i norsk skole.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Kjersti Berggraf Jacobsen, 23. mars 2018

Studieplanen gjelder for

2018-2019

Studieprogramansvarlig

Fakultet for lærerutdanninger og språk.
Studieleder Jarl Hagen