Studieplan for Religion, livssyn og etikk, årsstudium (2024–2025)

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten har kunnskap om

• fagets grunnbegreper (religion, livssyn, etikk, filosofi
• religioner og livssyn i faget: mangfold og ulike retninger, trosinnhold, praksis, etikk og estetiske uttrykk, med særlig vekt på kristendommen og norske forhold
• viktige tros- og livstolkinger i religionene
• religionenes historie
• kristendommens historie og trosinnhold
• hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger, med særlig vekt på Bibelen
• uttrykksformer i religionene
• vestlig filosofihistorie
• humanismens historie og den moderne livssynshumanismen
• sekulære livstolkinger med vekt på ideologier
• etiske teorier og bruken av disse i forhold til noen aktuelle problemstillinger
• menneskerettigheten og FNs barnekonvensjon
• å filosofere med barn
• sentrale arbeidsmåter i faget
• grunnskolefagets historie
• reglement for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag
• et bredt utvalg av mulige arbeidsmåter i faget og tilsvarende vurderingsformer

Ferdigheter
Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• kan bruke sentrale arbeidsmåter i RLE med vekt på arbeidet med høgtider, fortellinger og estetiske uttrykk
• kan kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• kan reflektere kritisk over innholdet og verdimålsettingene for faget i skolen og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvingen
• kan lage lokale læreplaner i RLE
• kan reflektere over egen utvikling i yrkesutøvingen som RLE-lærer
• kan vurdere lærebøker og andre læremiddel i faget
• kan bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte
• kan bruke barns tanker og forestillinger i filosofiske diskusjoner
• kan samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget

Generell kompetanse
Studenten

• har yrkesetisk kompetanse
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjem, skole og lokalmiljø
• har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn
• kan gjøre greie for ulike konsekvenser av verdigrunnlaget for skolen
• kan se ungdomskultur og samfunn elles i sammenheng med religioner og livssyn

Religion, livssyn og etikk, årsstudium består av fire emner, hver på 15 studiepoeng.

• RLE 101: Introduksjon til KRLE-didaktikk, jødedom, kristendom og islam
• RLE 102: Introduksjon til livssyn, etikk, filosofi, hinduisme, buddhisme og sikhisme
• RLE 103: Etikk, filosofi og religionskritikk
• RLE 104: Mangfold i religioner, sekularisering og makt

Tema for de ulike emnene framkommer i emnebeskrivelsene til det respektive emne.

Undervisnings- og læringsformer
Studentene møter varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, arbeid i grupper og individuelt arbeid. Undervisningen bygger på oppdatert forskningsbasert kunnskap. I tillegg kan det være aktuelt med ekskursjoner.

Sentrale områder
Sentrale områder i studiet er fagdidaktikk, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering, samiske og flerkulturelle perspektiver.

Bruk av bibliotek
Biblioteket skal bidra til studentenes informasjonskompetanse, det vil si evnen til å søke etter, finne, evaluere og bruke relevant faglig informasjon. I tillegg til personlig service, får studentene bibliotekundervisning der målsettingen er at de skal kunne søke i norske informasjonskilder, ha kjennskap til internasjonale databaser og kunne vurdere kvalitet på informasjon. Man kan også få hjelp til referanseteknikk.

Profesjonsfaglig digital kompetanse
Gjennom studiet legges det vekt på utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse med særlig vekt på å utvikle kildekritisk tenking i møte med en digital verden.

Egenaktivitet
Det forutsettes en utstrakt grad av selvstudium og samarbeid med medstudenter. Studentene inngår i mindre læringsfellesskap (basisgrupper).

Arbeidskrav
Det er knyttet arbeidskrav til studiet. Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer informasjon.
Utgifter knyttet til studieturer må studentene påkoste selv.

Vurderingsformer
Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav underveis i studiet.

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Studiet har både muntlig og skriftlig eksamensformer og det benyttes interne og eksterne sensorer.

Se emnebeskrivelsene for mer detaljert informasjon.

Man benytter en gradert karakterskala fra A - F.

Studentene skal gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid innen de ulike emnenes arbeidskrav, se emnebeskrivelse og semesterplan for mer informasjon.

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiet. Det enkelte fagmiljø har ansvar for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner på emnenivå (kalt EVA3).