Studieplan for Familieterapi og systemisk praksis 2, videreutdanning (30 studiepoeng) (2015–2016)
Fakta om programmet
- Studiepoeng:
- 30
- Studiets varighet:
- 1 år
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Studiested:
- Moss
Informasjon om studiet
Studiet er et betalingsstudium. For nærmere informasjon om studieavgift, ta kontakt med HiØ VIDERE - videre@hiof.no.
Målgruppe er personer som ønsker god kompetanse for arbeid innen familie- og barnevernsektoren, sosialsektoren, helsesektoren, skoleverket, og PP- tjenesten, samt yrkesgrupper som arbeider med mennesker og system.
Utdanningen har en klar målsetting om utvikling av både holdnings- og handlingskompetanse, og vektlegger både faglig og personlig kompetanse.
Studiet inneholder praksis (se Arbeidskrav og Praksis).
Studenter som ikke tilfredsstiller opptakskravet (se Opptakskrav) kan delta og få kursbevis.
Politiattest
I henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 31.01.2007, kap. 6 Politiattest ved opptak til høyere utdanning, skal alle studenter i studiet Familieterapi og systemisk praksis 2 levere politiattest. Søkere med merknad på politiattesten som er relevant for opptak til studiet skal levere politiattesten innen 3 uker etter tilbud om studieplass er gitt. Søkere som ikke har merknad på politiattesten skal levere politiattest senest innen studiestart. Dersom søkeren får tilsagn om studieplass mindre enn fjorten dager før studiestart skal politiattest fremlegges senest tre uker etter tilbud om studieplass er gitt. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder.
Hva lærer du?
Studiets læringsutbytte
Kunnskap:
Studenten har
- inngående kunnskap innen fagområdet
Ferdigheter:
Studenten
- behersker og ser den profesjonelles rolle i samhandling med klienter, og behersker møter med andre personer og systemer i ulike perspektiv
- kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forskning- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe begrunnede valg
- kan integrere systemisk forståelse og metode i egen praksis
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- kan oppdatere, vurdere og reflektere egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
Generell kompetanse:
Studenten
- har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og dilemma knyttet til økonomistyring
- har et reflektert forhold til faget, og kan reflektere over yrkes - og forskningsetiske problemstillinger
- kan utveksle/videreformidle og bidra til nytenkning i innovasjonsprosesser
- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og trekke konklusjoner innen fagområdet, både med spesialister og allmennheten
- kan formidle selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer
Opptak
Bachelor eller tilsvarende innen relevante profesjons- og fagområder og bestått Familieterapi og systemisk praksis 1, eller tilsvarende.
Oppbygging og gjennomføring
Studiets oppbygging og innhold
Studiet består av ett emne med et omfang av 30 studiepoeng og går over to semestre.
Innholdet i undervisningen bygger på Systemisk familiearbeid 1 (30 studiepoeng).
Innhold:
Systemisk tenkning og dens videre utvikling.
Tema knyttet til anvendelsesområder:
- Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til skolesektoren
- Systemisk tenkning og dens utvikling knyttet til barnehagen
- Systemisk tenkning og dens videre utvikling anvendt i primærhelsetjenesten
- Systemisk tenkning og dens utvikling anvendt innenfor spesialisthelsetjenesten (psykiatri/rus)
- Barnevern i et utvidet perspektiv
- Utviklingspsykologien i et utvidet perspektiv
Relasjonelle temaer:
- Samlivsbrudd og nye familiestrukturer
- Seksuelle vansker
- Vold i relasjoner
- Livssyklusen i familien
- Andre familiekulturer og familieperspektivet
Organisering og læringsformer
Studiet organiseres med 6 helgesamlinger à 16 timer (3 samlinger pr. semester, fredag - søndag), og består av forelesninger og gruppe-/refleksjonsarbeid.
Studenten må ta medansvar for egen læring.
24 av de 96 timene gjennomføres med gruppeveiledning som undervisningsmetode (søndagene). Studenten har med seg veiledningsmateriale i form av problemstillinger som er knyttet til praksis. Her legges det vekt på refleksjon og utvikling av personlig og faglig kompetanse. Studenten må møte forberedt.
Underveis jobber studenten med en fordypningsoppgave. Det blir gitt undervisning i akademisk skriving, og stilt krav til bl.a. kildehenvisning i fordypningsoppgaven (se Vurdering).
Ressursside for akademisk skriving: http://www2.hiof.no/nor/hogskolen-i-ostfold/for-studenter/studenthandbok/studiegjennomforing/akademisk-skriving
Anonymitet må ivaretas.
Kommunikasjon med fagansvarlig kan gjøres via høgskolens elektroniske læringsplattform (Fronter) eller e-post.
Arbeidskrav
1. Studenten må ved studiestart utarbeide en plan for gjennomføring av minimum 100 timer praksis.
2. Minimum 80% deltakelse på undervisningssamlinger, inkl gruppevirksomhet. Tilstedeværelse vil bli registrert.
3. Føre logg som beskriver utført praksis.
4. Utarbeide en praksisrapport (3 - 5 s).
5. Refleksjonsnotat, 3 sider, etter problemstilling gitt av faglærer.
Arbeidskravene må være godkjent av fagansvarlig senest 3 uker før eksamen, for at studenten kan fremstille seg til eksamen.
Plagiatkontroll:
Se vurdering.
Praksis
Studenten må under studiet ha mulighet til å delta i arbeid hvor systemisk tenkning/praksis og dens utvikling praktiseres. Et viktig element i dette er at studenten må lære å ta ansvar for planlegging og gjennomføring av samtaler og møter, eller annen samhandling med brukere og samarbeidspartner. Alt materiale som benyttes må være anonymisert, basert på samtykke og følge regler for behandling av taushetsbelagt informasjon. Praksisperioden legges mellom første og femte samling.
Eksempler på praksisarenaer kan være:
Samtaler i skole, barnehage, familievern, barnevern m.m., samhandling med barn, foreldre og barn i regi av skole, barneverntjenesten, sosialtjeneste, pedagogisk-psykologisk tjeneste, helsesøstertjeneste, psykisk helsevern, rusomsorg m.m. Studenten skal reflektere over planlegging og gjennomføring av ansvarsgruppemøter, samarbeidsmøter mellom ulike instanser og brukere.
Omfang av praksis:
1. Studenten skal gjennomføre 100 timer dokumentert, ikke veiledet praksis, knyttet til eget arbeidssted, eventuelt eksternt praksissted. Studenten selv eller med bistand fra fagansvarlig finner egnet praksissted ved studiestart.
2. 24 timer av den tiden studentene er samlet brukes til gruppeveiledning knyttet opp mot studentenes praksis.
Evaluering av studiet
For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er vi avhengige av studentenes tilbakemeldinger.
Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem.
Tilbakemelding underveis
Studenten får tilbakemelding i form av gruppeveiledning på gjennomført praksis, og på arbeidskrav.
På fordypningsoppgaven gis det en generell tilbakemelding senest 3 uker før innlevering.
Vurdering
Individuell fordypningsoppgave.
Studenten skal ved avslutning av studiet levere en individuell fordypningsoppgave med et selvvalgt tema innenfor studiets innhold. Tema skal godkjennes av fagansvarlig.
Oppgavens omfang er satt til 15 - 20 sider, linjeavstand 1.5 og skriftstørrelse 12 pkt.
Studenten skal tilstrebe en akademisk skriving, med bl.a. kildehenvisning.
Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor etter karakterregel A-F, der A er beste og E er dårligste bestått karakter. F betyr ikke bestått.
Plagiatkontroll:
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold
Litteratur
Litteraturlistene er sist endret 10. juni 2015. Med forbehold om endringer frem til studiestart.
Duncan, B. 2012. Bli en bedre terapeut. Gyldendal akademiske. Oslo. 234 s
Arnkil, T.E, Seikkula, J. 2013. Åpen dialog i relasjonell praksis. Gyldendal akademiske. Oslo 190 s.
Andersen, T. (2003) Reflekterende prosesser. Samtal och samtal om samtalen. Bokforlaget Mareld. 237 sider.
Anderson, H. (2003): Samtale, språk og terapi. Hans Reitzelts forlag. København. 336 sider
Anderson, H. Jensen, P. (2008). Inspirasjon. Tom Andersen og reflekterende prosesser. Gyldendal akademiske forlag. 237 s.
Eliassen,H., Seikkula, J. 2006. Reflekterende prosesser i praksis. Universitets forlag. 274 s
Haaland, K. (2003): Barnet i skillsmissen. Universitetsforlaget. 137 sider
Hertz, S. 2011. Barne - og ungdomspsykiatri. Nye perspektiv og uante muligheter. Gyldendal Akademiske Kap. 12-36
Jensen, P. Ulleberg, I. (2011), Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal akademiske forlag. 306 s
Johnsen, A., Torsteinsson, V.W. 2012. Lærebok i familieterapi. Universitets forlag s 99 - 263
Lundby, G. (1998) Historier og terapi. Om narrativer, konstruksjonismen og nyskriving av historier. Tano Aschehoug. 216 sider
Lundby, G. (2009). Terapi som samarbeid. Om narrativ praksis. Pax forlag. Oslo. 260 s
Seikkula, J. (2000): Åpne samtaler. Tano, 195 sider
Øfsti, A. 2010. Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Universitets forlag. 120 s
Artikler:
Bagge, R.F. (2002). 'Prosessintervju" som terapeutisk virkemiddel. Fokus på familien nr 2. 12 sider
Bagge, R.F. (2007). Refleksjon omkring begrepet - ikke vite posisjon. Fokus på familien nr 2. s113 ff.
Bagge, R.F. (2011). Hvordan bruke forforståelsen når jeg ikke kan vite noe om den andre? Fokus på familien nr 1. s 26ff.
Øvreeide, H.(2001). Barnet som familieterapeutisk bruker. Fokus på familien nr 1. 13 sider.
Middelborg, J., Lilledalen, G., Tindberg, J.W., Solevåg, A., Lang, N. (2007): Tryggere barndom. Fokus på familien nr 4. 19 sider
Mæhle, M. (1999 og 2000): Bruk av barnespesifikk kunnskap i familieterapi. Del 1 og 2 Fokus på familien.
Vedeler, G.H. (1994): Klienten og terapeuten mellom flere hjelpere, Fokus på familien nr 2. 8 sider
Artikkelsamlingen kan kjøpes ved studiestart
Anbefalt litteratur ( ikke obligatorisk)
Hansen, Frid A 2012. Familieorientert rusmiddelbehandling. Borgestadklinikken. Blå Kors Forlag. Skien 114 s.
Spernes, K.2012. Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Gyldendal akademiske. Oslo.
Spernes, K. Hatlem, M. 2013. Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Gyldendal akademiske. Oslo.
Jobb og videre studier
Etter å ha bestått Familieterapi og systemisk arbeid 1 (30 studiepoeng) og Familieterapi og systemisk praksis 2 (30 studiepoeng), kan de 60 studiepoengene søkes innpasset i relevant bachelorgrad, eventuelt som nødvendig tillegg for opptak ved relevant masterutdanning.
Videreutdanningen vil kvalifisere til arbeid innen barnevernsektoren, familievernkontor, sosialsektor, helsesektor og andre sektorer som arbeider med mennesker eller systemer.
Utdanningen har en klar målsetting om utvikling av både holdnings- og handlingskompetanse, og vil vektlegge både faglig og personlig kompetanse.