Programmet tar ikke opp nye studenter

Studieplan for Brukermedvirkning, innovasjon og velferdsteknologi (10 studiepoeng) (Høst 2018)

Fakta om programmet

Studiepoeng:
10
Studiets varighet:
½ år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten har

  • kunnskap om ulike teknologier som anvendes innen velferdsteknologi og e-helse
  • inngående kunnskap om brukermedvirkning


Ferdigheter
Kandidaten kan

  • analysere sentrale aktørers rolle og ansvar knyttet til innovasjon og velferdsteknologi og e-helse
  • påvise og vurdere sikkerhetsrisiko ved bruk av teknologi


Generell kompetanse
Kandidaten

  • kan planlegge og bidra til systematisk tverrprofesjonelt samarbeid
  • har innsikt i etiske rammer og problemstillinger relatert til bruk av velferdsteknologi og e-helse

Opptak

Bachelor eller tilsvarende utdanning på minimum 180 studiepoeng.

Deltakere uten formell kompetanse, eller som ikke ønsker å avlegge eksamen, kan følge studiet som etterutdanning (ikke studiepoenggivende). Deltakere som gjennomfører etterutdanning får utstedt kursbevis, under forutsetning av at arbeidskrav er godkjent.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet omhandler følgende temaområder:

  • Brukermedvirkning og individuell tilrettelegging
  • El-sikkerhet - teknisk terminologi og systemkunnskap
  • Kunnskapsbasert praksis
  • Makt og forvaltning av makt
  • Sentrale aktørers roller og ansvar
  • Standarder
  • Tverrprofesjonelt samarbeid
  • Ulike teknologier - muligheter, utfordringer og begrensninger
    - trygghet og sikkerhet
    - kompensasjon og velvære
    - sosial kontakt
    - behandling og pleie

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er samlingsbasert, med tre samlinger á tre dager. Mellom samlingene skal studenten arbeide med selvstudier, individuelt eller i gruppe. Forventet arbeidsinnsats for studenten er på ca. 250 timer.

Det benyttes ulike undervisningsformer; ressursforelesninger, caseoppgaver, gruppearbeid, workshop og selvstudier.

Arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen eller få utstedt kursbevis:

  • Obligatorisk frammøte på samlingene, minimum 80 %
  • Én innleveringsoppgave

Arbeidskrav defineres nærmere av faglærer. Arbeidskrav må være godkjent tre uker før eksamen.

Eksamen
Individuell skriftlig semesteroppgave over 12 uker etter nærmere retningslinjer.

Karakterregel: A-F.

Besvarelsen sensureres av intern og ekstern sensor.

Praksis

Ingen praksis i studiet.

Internasjonalisering

Pensumlitteratur vil være av internasjonal karakter, både engelsk og skandinaviske språk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger. 

Evaluering gjennomføres i henhold til høgskolens kvalitetssystem.

Litteratur

Askheim, O. P. (2012). Empowerment i helse- og sosialfaglig arbeid: floskel, styringsverktøy, eller frigjøringsstrategi? Oslo: Gyldendal akademisk.

Askheim, O. P. (2016). Samproduksjon som velferdssektorens kinderegg. Tidsskrift for omsorgsforskning (2016) 2:24-36.

Aspnes, E. H., Ausen, D., Høyland, K., Mikalsen, M., Steen-Hansen, A., Storesund, K., Schjølberg, I., Svagård, I. og Walderhaug, S. (2012). Velferdsteknologi i boliger: muligheter og utfordringer (SINTEF Teknologi og samfunn) Hentet fra http://www.regjeringen.no/upload/KRD/Rapporter/Velferdsteknologi_i_boliger_Rapport_revidert_120312.pdf.

Chidzambwa, L. (2013). The social considerations for moving health services into the home: A telecare perspective. Health Policy and Technology, 2(1), 10-25. doi: 10.1016/j.hlpt.2012.12.003

Fredskild, T. U. (Red). (2013). Velferdsteknologi i sundhedsvæsenet. Gads Forlag.

Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi: fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (IS-1990). Hentet fra http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/velferdsteknologi-fagrapport-om-implementering-av-velferdsteknologi-i-de-kommunale-helse-og-omsorgstjenestene-2013-2030/Publikasjoner/2012 07 Vedtatt velferdsteknologirapport IS-1990.pdf.

Hofmann, B. (2013). Ethical Challenges with Welfare Technology:  Review of the Literature. Sci Eng Ethics (2013) 19:389-406. doi: 10.1007/s11948-011-9348-1

Høgskolen i Bergen, Senter for kunnskapsbasert praksis og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2012) Kunnskapsbasert praksis (nettkurs). Hentet fra http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/

Kallesøe, H. and Petersen, A.K. (2012). Teknologi, mennesker, faglighed: muligheder og udfordringer i løsning af velfærdsopgaver. Aarhus: ViaSystime.

NOU 2011: 11. (2011). Innovasjon i omsorg. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Hentet fra http://www.regjeringen.no/nn/dep/hod/dok/nouer/2011/nou-2011-11.html?id=646812

Rønning, R., E. Wigelius, et al. (2013). Innovationer i välfärden: möjligheter och begränsningar. Stockholm, Liber

Sørensen, F. (2011). Innføring i nettverk. Oslo: Bookworld (kapittel 1,2,3)

Teigen, H., Aarsæther, N. og Ringholm, T. (2013). Innovative kommuner. Oslo: Cappelen Damm akademisk

Aasen, T. M. B., & Amundsen, O. (2011). Innovasjon som kollektiv prestasjon. Oslo: Gyldendal akademisk

Flere tips til vitenskapelige artikler og annen relevant litteratur blir presentert på høgskolens læringsplattform.

Jobb og videre studier

Avdeling for helse og velferd ved Høgskolen i Østfold har tre masterprogrammer som tilbyr ytterligere fordypning i tematikk fra studiet. For nærmere informasjon om opptakskrav til nevnte masterstudier, se den enkelte studieplan.

Kompetanse når det gjelder tematikken brukermedvirkning, innovasjon og velferdsteknologi er etterspurt i hele helse-, omsorgs- og velferdssektoren. Myndighetene har en forventning til at kommunene skal ha tatt velferdsteknologi inn som en del av tjenestetilbudet innen 2020, og da er behovet for kompetanse på dette feltet avgjørende. Viktigheten av å få opp kompetansen fremkommer av forskning på feltet, så vel som gjennom offentlige dokumenter som Omsorg2020 samt flere stortingsmeldinger. Konkret kan kandidater som har fullført studiet være aktuelle som prosjektledere og -deltakere, de kan bli brukt i undervisningsstillinger, som ressurspersoner og de kan fungere som bindeledd mellom ulike aktører som må samhandle i arbeidet med å ta i bruk velferdsteknologi med de konsekvenser det får for brukere og pasienter.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Dekan Terje Grøndahl 16. mai 2018

Studieplanen gjelder for

Høst 2018

Studieprogramansvarlig

HiØ VIDERE.
Avdeling for helse og velferd, fagansvarlig Camilla Gjellebæk
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 16. juni 2024 03:23:38