Oppbygging og gjennomføring (Vår 2018)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet omhandler følgende temaområder:

• Brukermedvirkning i et hverdagsmestring/hverdagsrehabiliterings-perspektiv
• El-sikkerhet og systemkunnskap
• Innovasjonsmetode
• Krav, -spesifikasjoner og standarder
• Lovverk og sentrale føringer
• Samhandling
• Ulike teknologier - muligheter, utfordringer og begrensninger for ulike målgruppe
         - Behovsvurdering og individuell tilpasning

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Ingen.

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er samlingsbasert, med tre samlinger av tre dager. Mellom samlingene skal studenten arbeide med selvstudier og gruppearbeid.
Det benyttes ulike undervisningsformer - ressursforelesninger, caseoppgaver, gruppearbeid, workshop og selvstudier. Deler av undervisningen formidles i forbindelse med samlingene, mens andre deler vil foregå på høgskolens læringsplattform.

Arbeidskrav

• Obligatorisk frammøte på samlingene, minimum 80 %
• Delta aktivt i fagdebatt i læringsplattform med minimum to (2) innlegg
• Innlevering av en (1) skriftlig, individuell oppgave etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer

Faglærer gir tilbakemelding på arbeidskrav og det vil være kommunikasjon mellom lærere og studenter via elektronisk læringsplattform.

Arbeidskrav må være godkjent 3 uker før studenten kan fremstille seg til eksamen eller få utstedt kursbevis.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen
Individuell skriftlig hjemmeeksamen etter nærmere retningslinjer.
Kandidatene har 14 dager til disposisjon fra oppgaven presenteres til frist for innlevering.
Besvarelsen skal være på maksimum 1500 ord.

Besvarelsen vurderes etter karakterregel A - F.

Sensorordning
Besvarelsen sensureres av intern og ekstern sensor. 

Plagiatkontroll
Alle skriftlige arbeidskrav og eksamensoppgaver kan plagiatkontrolleres. Plagiering og avskrift av faglitteratur og andre skriftlige arbeider uten korrekt bruk av referanser/kilder vil bli vurdert som forsøk på fusk. Se for øvrig Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Det er ingen praksis i studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Både litteratur og forelesninger vil bygge på aktuell forskning på fagområdet.

Internasjonalisering

Pensumlitteratur vil være av internasjonal karakter, både engelsk og skandinaviske språk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger. 

Etter fullført studium evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Harrington, C. N., Mitzner, T. L., & Rogers, W. A. (2015). Understanding the role of technology for meeting the support needs of older adults in the USA with functional limitations. Gerontechnology, 14(1). doi:10.4017/gt.2015.14.1.004.00.

Hartviksen, T. A. og Sjølie, B. M. (2017). Hverdagsrehabilitering. Kvalitetsforbedring i norske kommuner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hauge, H. N. (2017). Den digitale helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Nakrem, S. og Sigurjónsson, J. B. (Red.) (2017). Velferdsteknologi i praksis. Perspektiver på teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste.  Trondheim: Cappelen Damm Akademisk.

Peek, S. T., Wouters, E. J., van Hoof, J., Luijkx, K. G., Boeije, H. R., & Vrijhoef, H. J. (2014). Factors influencing acceptance of technology for aging in place: a systematic review. International Journal of Medical Informatics, 83(4), 235-248. doi:10.1016/j.ijmedinf.2014.01.004.

Peine, A., Rollwagen, I., & Neven, L. (2014). The rise of the «innosumer»- rethinking older technology users. Technological Forecasting and Social Change, 82, 199-214. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.techfore.2013.06.013.

Stokke, R. (2017). Maybe we should talk about it anyway": a qualitative study of understanding expectations and use of an established technology innovation in caring practices. BMC Health Service Research 17(1), 657. doi:10.1186/s12913-017-2587-3