Oppbygging og gjennomføring (Vår 2019)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 10 studiepoeng og omhandler følgende temaområder: 

Konsekvenser for organiseringen: 

• Velferdsteknologi til bruk i hjemmet, i offentlig virksomhet og i samhandling mellom tjenestenivåene 

• Velferdsteknologi og de profesjonelles funksjon, arbeidsoppgaver og identitet 

• Motivasjon, veiledning og kompetanseheving av brukere, pårørende, ansatte og ledere som virkemidler for involvering og medvirkning

• Arbeidslivslæring – «work-integrated learning»

• Fra siloarbeid til «samhandling 2.0»; samhandling innenfor helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i den enkelte virksomhet og på tvers av tjenestenivåer, samhandling med aktører som utvikler velferdsteknologi og nye tjenester og samhandling med aktører som påvirkes av innovasjon og velferdsteknologi som brukere, pasienter, pårørende og ansatte

• Organisering av tjenester, innovasjon og nye måter å jobbe på

• Tjenesteutvikling, kvalitet og vurdering av risiko

• Prosjektarbeid som del av kontinuerlig innovasjonsarbeid 

• Teknikker og metode for innovasjonsarbeid 

• Behovsorientering - ulike brukerroller; pasient, pårørende, ansatte og tjeneste/virksomhet/organisasjon 

Andre vilkår for gjennomføring av studiet

Ingen

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Studiet er samlingsbasert, med tre samlinger á tre dager. Mellom samlingene skal studenten arbeide med selvstudier og gruppearbeid.
Det benyttes ulike undervisningsformer - ressursforelesninger, caseoppgaver, gruppearbeid, workshop og selvstudier. Deler av undervisningen formidles i forbindelse med samlingene, mens andre deler vil foregå på høgskolens læringsplattform.

Arbeidskrav

- Obligatorisk frammøte på samlingene, minimum 80 %

- Innlevering av én (1) skriftlig oppgave etter nærmere retningslinjer gitt av faglærer

Faglærer gir tilbakemelding på arbeidskrav og det vil være kommunikasjon mellom lærere og studenter via elektronisk læringsplattform. Arbeidskrav må være godkjent senest 2 uker før studenten kan fremstille seg til eksamen eller få utstedt kursbevis.

Eksamen

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe.

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe over 10 uker.
Besvarelsen vurderes etter karakterregel bestått/ikke bestått.
Kandidatene som står oppført på besvarelsen får en samlet karakter.

Sensorordning

Besvarelsen sensureres av intern og ekstern sensor.

Plagiatkontroll/fusk

Arbeidskrav og eksamensbesvarelser kan bli gjenstand for plagiatkonroll. Besvarelser som er helt eller delvis identiske vil ikke bli godkjent og vil anses som fusk eller forsøk på fusk. Se for øvrig forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Praksis

Det er ingen praksis i studiet.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Både litteratur og forelesninger vil bygge på aktuell forskning på fagområdet.

Internasjonalisering

Pensumlitteratur vil være av internasjonal karakter, både engelsk og skandinaviske språk.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning med god kvalitet, er høgskolen avhengig av studentenes tilbakemeldinger.

Etter fullført studium evaluerer studentene studiet på elektronisk skjema fra HiØ VIDERE.

Litteratur

Gillingham, P. (2015). Electronic Information Systems in Human Service Organisations: The What, Who, Why and How of Information. The British Journal of Social Work, 45(5), 1598-1613. doi: 10.1093/bjsw/bcu030

 

Gillingham, P. (2018). Decision-making about the adoption of information technology in social welfare agencies: some key considerations. European Journal of Social Work, 21(4), 521-529. doi: 10.1080/13691457.2017.1297773

 

Gillingham, P. (2018). Developments in Electronic Information Systems in Social Welfare Agencies: From Simple to Complex. The British Journal of Social Work, bcy014-bcy014. doi: 10.1093/bjsw/bcy014

 

Hauge, H. N. (2017). Den digitale helsetjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk

 

Holmen, A. K. T. & Ringholm, T. (red.). (2019). Innovasjon møter kommune. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

 

Holthe, T., Halvorsrud, L., Karterud, D., Hoel, K.-A., & Lund, A. (2018). Usability and acceptability of technology for community-dwelling older adults with mild cognitive impairment and dementia: a systematic literature review. Clinical Interventions In Aging, 13, 863–886. doi:http://dx.doi.org/10.2147/CIA.S154717

 

Hovland, N. P. (2018). Entreprenørskap og innovasjonsledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

 

Ingebrigtsen, T., Georgioua, A., Clay-Williams, R., Magrabi, F., Horderna, A., Prgomet, M.,… Braithwaite, J. (2014). The impact of clinical leadership on health information technology adoption: Systematic review. International Journal of Medical Informatics, 83(6), 393–405. doi: https://doi.org/10.1016/j.ijmedinf.2014.02.005

Nakrem, S., Solbjør, M., Pettersen, I. N., & Kleiven, H. H. (2018). Care relationships at stake? Home healthcare professionals’ experiences with digital medicine dispensers – a qualitative study. BMC Health Services Research, 18(1), 26. DOI: 10.1186/s12913-018-2835-1

 

Nilsen, E. R., Dugstad, J., Eide, H., Gullslett, M. K., & Eide, T. (2016). Exploring resistance to implementation of welfare technology in municipal healthcare services – a longitudinal case study. BMC Health Services Research, 16(1), 657. DOI:10.1186/s12913-016-1913-5.

 

Peckover, S., White, S., & Hall, C. (2008). Making and managing electronic children: E-assessment in child welfare. Information, Communication & Society, 11(3), 375-394. DOI: 10.1080/13691180802025574

 

Pors, A. S. (2018). Digital displacements in patient-professional relations: Four modes of organizational patient involvement. Journal of Health Organization and Management, 32(4), 603-617. DOI: 10.1186/s12913-018-2835-1

 

Wihlman, T., Hoppe, M., Wihlman, U. & Sandmark, H. (2014). Employee-driven Innovation in Welfare Services. Nordic journal of working life studies, 4(2), 159-180. URL: http://mdh.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A744205&dswid=5310