Oppbygging og gjennomføring (2020–2021)

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng, og tar opp følgende temaer:

  • sentrale plandokumenter, nasjonalt og lokalt, som styrer utdanningen

  • universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse og kompetanseutvikling

  • didaktiske modeller og perspektiver

  • bruk av digitale verktøy og medier i undervisning og læring

  • forholdet mellom undervisning og studenters læring

  • ulike undervisnings- og vurderingsformer og ulik organisering av undervisningsforløp

  • studentevaluering av undervisning

  • studie- og emneplanlegging og undervisningsplanlegging (course design)

  • veiledning  

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisningsformer
Studiet er fleksibelt organisert med fem fysiske samlinger (tilsammen 8 dager) og fire webinarer. I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet.

Studiet har en induktiv innretning. Undervisningen tar utgangspunkt i studentenes aktuelle, praktiske problemstillinger og eksempler fra deres pedagogiske hverdag. På studiesamlingene knyttes studentenes praktisk-pedagogiske utfordringer til pedagogisk teori og didaktiske perspektiver. Studentenes arbeid med oppgaver/oppdrag og studielitteratur i mellomperiodene sikter også på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på undervisning og pedagogisk virksomhet.

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har stor plass i studiet. Dette gjelder både forelesning, veiledning og feedback, men også hvordan digitale læringsomgivelser kan tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser. 

Studiet er fleksibelt organisert med en kombinasjon av fysiske samlinger (to samlinger i høstsemesteret og tre samlinger i vårsemesteret) og webinarer (to hvert semester). Se studieprogramsiden for mer informasjon. I periodende mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet. 

Studentene får tilbakemeldinger og kommentarer på innleverte oppgaver både individuelt og i grupper/ plenum på studiesamlingene og i webinarene. Studentene får veiledning på utviklingsprosjektet.

Arbeidsomfang
Forventet arbeidsomfang er 350 timer.

Arbeidskrav

  • Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.

  • Gi veiledning på to medstudenters utkast til mappebidrag 1.

  • Holde en individuell muntlig presentasjon om et valgfritt studierelevant tema.

  • Lage ett undervisningsopptak / instruksjonsvideo (Varighet: 10 min). Individuelt.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen
Mappevurdering

Eksamensmappen består av tre mappebidrag:

Mappebidrag 1: Individuell fagoppgave
Egen undervisningspraksis og undervisningsfilosofi

Omfang er ca. 3 500 ord.

Mappebidrag 2: Gruppeoppgave - Kollegaveiledning
Oppgaven baseres på logger fra gruppemedlemmenes erfaringer med kollegaveiledning (førveiledning, observasjon, etterveiledning). Gruppen oppsummerer erfaringene med å gi og få veiledning på egen undervisning i en felles oppgave. Omfang er ca. 5000 ord.
Gruppestørrelsen er 3-4 deltakere.

Mappebidrag 3: Gruppeoppgave - pedagogisk utviklingsprosjekt
Pedagogisk utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en fritt valgt praksisrelatert problemstilling fra egen undervisningspraksis. Det forventes at bruk av digitale verktøy er en del av utviklingsprosjektet. Oppgaven dokumenteres i form av et konferansepaper på ca. 1500 ord samt vitenskapelig poster (forskningsplakat).
Gruppestørrelsen er 2-4 deltakere.

Alle tre mappebidragene er gjenstand for vurdering. Det settes en samlet individuell karakter Bestått/Ikke bestått på eksamensmappen.

Sensorordning
Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ny eksamen eller utsatt eksamen må alle mappens elementer (eksamensmappen) leveres på nytt.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Mappebidrag 3, som er et pedagogisk utviklingsprosjekt innebærer studentaktiv forskning og utvikling.

Internasjonalisering

I studiet benyttes internasjonal og skandinavisk litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Studentene evaluerer hver studiesamling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres skriftlig på siste samling. Resultatene beskrives i en egen rapport som behandles internt i Seksjon for pedagogisk utvikling og læring. Rapporten sendes også til faglig ledelse og publiseres på seksjonen sine nettsider.

Høgskolen i Østfold gjennomfører også periodisk programevaluering av studieprogrammene sine.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 26.5.2020

Aagard, T. m.fl. (2017): “Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill.” I Uniped, 41:3, s. 284-298. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2018/03/sammenhenger_mellom_digitalisering_og_utdanningskvalitet_

Bertheussen, B. A. & Heilmly, F.-S. (2016). Speilvendte klasserom kan bidra til bedre akademiske prestasjoner i høyere økonomisk utdanning. I Uniped, 39:1, 47-60. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2016/01/speilvendte_klasserom_kan_bidra_til_bedre_akademiske_presta

de Lange, T. & Lauvås, P. (2018): "Kollegaveiledning i høyere utdanning." I Uniped, 41:3, s. 259-274. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2018/03/kollegaveiledning_i_hoeyere_utdanning_

Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3 og 7)

Hattie, J. & Timperley, H (2007): "The Power of Feedback." I Review of Educational Research, 77:1, 81-112. Hentet fra: http://www.columbia.edu/~mvp19/ETF/Feedback.pdf

Krumsvik, J. & Jones, Ø. L. (2017). "Utdanningsledelse og digitale læringsformer i høyere utdanning." I Uniped 40:1, s. 18-37. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2017/01/utdanningsledelse_og_digitale_laeringsformeri_hoeyere_utdanni

Lauvås, P. & Lycke, K. H. & Handal, G. (2016): Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4 og 11).

Lumsden, C., Byrne-davis, L. & Scott, K. M. (2020): “Blended Learning.” I Marshall, S (red.); A Handbook for Teaching and Learning in Higher Education: Enhancing Academic Practice. London & New York: Routledge. (Kap. 8)

Låg, T. & Sæle, R. G. (2019): “Does the Flipped Classroom Improve Student Learning and Satisfaction? A Systematic Review and Meta-Analysis.” I AERA Open, 5:3, s. 1-17. Hentet fra:
https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/2332858419870489

Martin, O. & Trigwell, K. (2005): “Can `Blended Learning`Be Redeemed?” I E-learning, 2:1, s. 17-26. Hentet fra:
https://www.researchgate.net/publication/250151886_Can_%27Blended_Learning%27_Be_Redeemed

Mathisen, P. (2012): “Videofeedback in Higher Education – A Contribution to Improving the Quality of Written Feedback. I Nordic Journal of Digital Literacy, 7:2, s. 97-116. Hentet fra:
https://www.idunn.no/file/pdf/54547192/video_feedback_in_higher_education_-_a_contribution_to_impr.pdf

Mørken, K., Sølna, H. & Villanger, I. D. (2015). "Hvordan skaper vi gode betingelser for læring?" I Uniped, 04:38, 264-273. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2015/04/hvordan_skaper_vi_gode_betingelser_for_laering

Nilsen, A. & Almås, A. & Krumsvik, R. (2013): “Teaching Online or On Campus? - What Students Say About Desktop Videoconferencing.” I Nordic Journal of Digital Literacy, 8:1-2, s. 90-106.Hentet fra:
https://www.idunn.no/dk/2013/01-02/teaching_online_or_on-campus_what_students_say_about_des

Pettersen, R. C. (2005): Kvalitetslæring i høyere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, 4, 10, 11,12, 13 og 14)
OBS: Boken deles ut ved oppstart.

Pettersen, R. C. & Løkke, J. (2019): Veiledning i praksis - grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 4 og 6)

Raaheim, A. (2016). Eksamensrevolusjonen Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. Oslo: Gyldendal.

Raaheim, A. m.fl. (2019): “Digital assessment – how does it challenge local practices and national Law? A Norwegian case study.” I European Journal of Higher Education, 9:2, s. 219-231.

Sandvoll, R., Dørum, K. & Solberg, M. (2017). "Vitenskapelig ansattes refleksjonerom utvikling av egen undervisning." I Uniped, 40:4, s.284-298. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2017/04/vitenskapelig_ansattes_refleksjoner_omutvikling_av_egen_un 

Schönwetter, D. J. & Sokal, L. & Friesen, M. & Taylor, K.L. (2002): “Teaching philosophies reconsidered: A conceptual model for the development and evaluation of teaching philosophy statements.” I International Journal for Academic Development, 7:1, s. 82-97. Hentet fra:
https://www.usf.edu/atle/documents/handout-schonwetter.pdf

Skodvin, A. (2006): “Fra kateter og kaos? Forelesning i forskjellige varianter.” I Strømsø, H. & Lycke, K.H. & Lauvås, P. (red.): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 8)

Skodvin, A. (2016): “Engasjement i undervisningen.” I Uniped, 39:02, s. 102-117. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2016/02/engasjement_i_undervisningen

Wittek, L. & Brandmo, C. (2006): “Om undervisning og læring.” I Strømsø, H. & Lycke, K.H. & Lauvås, P. (red.): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 2)

Litteratur samlet, 800 sider

I tillegg kommer valgfritt pensum, 300 sider, som inkluderer faglitteratur knyttet til arbeidet med notater/essays og pedagogisk utviklingsprosjekt.

Studiemodell

Høst 2020

Obl. emne

  • FEUHPDIG20 Del 1 av 2 Universitets- og høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer

Vår 2021

Obl. emne

  • FEUHPDIG20 Del 2 av 2 Universitets- og høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer 15 stp
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 24. nov. 2020 03:41:05