Fakta om programmet

Studiepoeng:
15
Studiets varighet:
1 år
Undervisningsspråk:
Norsk
Studiested:
Delvis nettbasert med webinarer og fysiske samlinger på Høgskolen i Østfold og eksterne studiesteder.

Studieplan for Studium i praktisk universitets- og høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer (2020–2021)

Informasjon om studiet

Studiet tilbyr høgskolens fagansatte pedagogisk basiskvalifisering og formell utdanning som kreves for fast ansettelse i høgskolen. Studiets formål er å styrke studentenes pedagogiske og didaktiske kompetanse for å løse undervisningsoppgavene de står overfor; pedagogiske utfordringer knyttet til så vel campusbaserte studier som fleksible og nettbaserte studieformer.

Universitets- og høgskolepedagogisk arbeid og virksomhet dreier seg om å handle pedagogisk og reflektere over begrunnelser for handlingene. Studiet sikter på å bidra til studentenes innsikt i og refleksjon over egen tenkning og rolle i arbeidet med egen undervisning og egne studenters læreprosesser i høyere utdanning. 

Målgruppen for studiet er ansatte i fagstilling ved Høgskolen i Østfold. Ansatte ved andre universitet og høgskoler kan søke om opptak etter avtale med HiØ. Studiet har studieavgift for eksterne deltakere.

Hva lærer du?

Studiets læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten kan:

  • analysere, forklare og vurdere hvordan ulike undervisnings- og læringsmiljøer bidrar til å støtte og fremme studenters læring, basert på didaktisk teori og erfaring

  • analysere samspillet mellom undervisningsmetoder, fagets egenart, vurderingsordninger og studenters læringsaktiviteter for å legge til rette for dybdeorientert og varig læring

  • forklare og vurdere hvordan digitale verktøy og medier kan anvendes for å utvikle fleksible undervisnings- og læringsmiljøer

  • forklare og anvende sentrale veiledningsmetoder og strategier i veiledning med kollegaer og studenter, både individuelt og i grupper

  • anvende sentrale læreplanteoretiske prinsipper i utforming og utvikling av læreplaner på ulike nivåer: Studie- og emneplaner og undervisningsplaner (course design)

  • vurdere hvordan læreplanprinsipper best kan tilpasses og anvendes i digitale læringsomgivelser som for eksempel den aktuelle læringsplattformer (LMS)

Ferdigheter
Kandidaten kan:

  • analysere, planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning ut fra didaktisk teori for å legge til rette for dybdeorienterte læringsaktiviteter

  • anvende varierte undervisningsmetoder i egen undervisning

  • anvende videoskjermopptak til fagformidling og som tilbakemeldingsverktøy på studentbesvarelser

  • opprette og anvende nettbaserte møterom til fagformidling, veiledning, webinarer og  tilbakemelding

  • delta i og gjennomføre veiledning med kollegaer med tanke på kompetanseutvikling i tråd med prinsipper for kollegaveiledning

  • utforme emne- og undervisningsplaner i samsvar med læreplanteoretiske prinsipper og tilpasse planene til digitale læringsomgivelser som for eksempel den aktuelle læringsplattform (LMS)

Generell kompetanse
Kandidaten kan:

  • vurdere og begrunne spesielle didaktiske utfordringer som knytter seg til eget fag og dets særtrekk

  • vurdere og drøfte egen rolle og faglig forankring i kollegialt samarbeid om pedagogiske problemstillinger og utfordringer

  • vurdere og drøfte yrkesetiske problemstillinger knyttet til rollen som lærer og pedagog i høyere utdanning

Opptak

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Det er krav om ansettelse ved, eller avtale med Høgskolen i Østfold.

Deltakere uten formell kompetanse kan følge studiet som etterutdanning (ikke studiepoenggivende). Deltakere som gjennomfører etterutdanning får utstedt kursbevis, under forutsetning av at arbeidskrav og mappeinnleveringer er godkjent. Krav om ansettelse ved, eller avtale med Høgskolen i Østfold gjelder også for kursdeltakere.

Oppbygging og gjennomføring

Studiets oppbygging og innhold

Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng, og tar opp følgende temaer:

  • sentrale plandokumenter, nasjonalt og lokalt, som styrer utdanningen

  • universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse og kompetanseutvikling

  • didaktiske modeller og perspektiver

  • bruk av digitale verktøy og medier i undervisning og læring

  • forholdet mellom undervisning og studenters læring

  • ulike undervisnings- og vurderingsformer og ulik organisering av undervisningsforløp

  • studentevaluering av undervisning

  • studie- og emneplanlegging og undervisningsplanlegging (course design)

  • veiledning  

Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer

Undervisningsformer
Studiet er fleksibelt organisert med fem fysiske samlinger (tilsammen 8 dager) og fire webinarer. I periodene mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet.

Studiet har en induktiv innretning. Undervisningen tar utgangspunkt i studentenes aktuelle, praktiske problemstillinger og eksempler fra deres pedagogiske hverdag. På studiesamlingene knyttes studentenes praktisk-pedagogiske utfordringer til pedagogisk teori og didaktiske perspektiver. Studentenes arbeid med oppgaver/oppdrag og studielitteratur i mellomperiodene sikter også på å integrere teoretiske og praktiske perspektiver på undervisning og pedagogisk virksomhet.

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter lærernes undervisningsaktiviteter har stor plass i studiet. Dette gjelder både forelesning, veiledning og feedback, men også hvordan digitale læringsomgivelser kan tilrettelegges på en god måte for å understøtte studentenes læringsprosesser. 

Studiet er fleksibelt organisert med en kombinasjon av fysiske samlinger (to samlinger i høstsemesteret og tre samlinger i vårsemesteret) og webinarer (to hvert semester). Se studieprogramsiden for mer informasjon. I periodende mellom samlingene arbeider studentene med oppgaver/oppdrag knyttet til egen undervisning og pedagogiske virksomhet. 

Studentene får tilbakemeldinger og kommentarer på innleverte oppgaver både individuelt og i grupper/ plenum på studiesamlingene og i webinarene. Studentene får veiledning på utviklingsprosjektet.

Arbeidsomfang
Forventet arbeidsomfang er 350 timer.

Arbeidskrav

  • Deltakelse på minimum 80 % av samlet undervisningstid.

  • Gi veiledning på to medstudenters utkast til mappebidrag 1.

  • Holde en individuell muntlig presentasjon om et valgfritt studierelevant tema.

  • Lage ett undervisningsopptak / instruksjonsvideo (Varighet: 10 min). Individuelt.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen
Mappevurdering

Eksamensmappen består av tre mappebidrag:

Mappebidrag 1: Individuell fagoppgave
Egen undervisningspraksis og undervisningsfilosofi

Omfang er ca. 3 500 ord.

Mappebidrag 2: Gruppeoppgave - Kollegaveiledning
Oppgaven baseres på logger fra gruppemedlemmenes erfaringer med kollegaveiledning (førveiledning, observasjon, etterveiledning). Gruppen oppsummerer erfaringene med å gi og få veiledning på egen undervisning i en felles oppgave. Omfang er ca. 5000 ord.
Gruppestørrelsen er 3-4 deltakere.

Mappebidrag 3: Gruppeoppgave - pedagogisk utviklingsprosjekt
Pedagogisk utviklingsprosjekt med utgangspunkt i en fritt valgt praksisrelatert problemstilling fra egen undervisningspraksis. Det forventes at bruk av digitale verktøy er en del av utviklingsprosjektet. Oppgaven dokumenteres i form av et konferansepaper på ca. 1500 ord samt vitenskapelig poster (forskningsplakat).
Gruppestørrelsen er 2-4 deltakere.

Alle tre mappebidragene er gjenstand for vurdering. Det settes en samlet individuell karakter Bestått/Ikke bestått på eksamensmappen.

Sensorordning
Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ny eksamen eller utsatt eksamen må alle mappens elementer (eksamensmappen) leveres på nytt.

Forsknings- og utviklingsarbeid

Mappebidrag 3, som er et pedagogisk utviklingsprosjekt innebærer studentaktiv forskning og utvikling.

Internasjonalisering

I studiet benyttes internasjonal og skandinavisk litteratur.

Evaluering av studiet

For å kunne tilby en aktuell og relevant utdanning av god kvalitet, er vi avhengig av studentenes tilbakemeldinger og at du deltar i evaluering av studiene. Studentene evaluerer hver studiesamling (muntlig og/eller skriftlig). Hele studiet evalueres skriftlig på siste samling. Resultatene beskrives i en egen rapport som behandles internt i Seksjon for pedagogisk utvikling og læring. Rapporten sendes også til faglig ledelse og publiseres på seksjonen sine nettsider.

Høgskolen i Østfold gjennomfører også periodisk programevaluering av studieprogrammene sine.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 26.5.2020

Aagard, T. m.fl. (2017): “Sammenhenger mellom digitalisering og utdanningskvalitet – innspill og utspill.” I Uniped, 41:3, s. 284-298. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2018/03/sammenhenger_mellom_digitalisering_og_utdanningskvalitet_

Bertheussen, B. A. & Heilmly, F.-S. (2016). Speilvendte klasserom kan bidra til bedre akademiske prestasjoner i høyere økonomisk utdanning. I Uniped, 39:1, 47-60. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2016/01/speilvendte_klasserom_kan_bidra_til_bedre_akademiske_presta

de Lange, T. & Lauvås, P. (2018): "Kollegaveiledning i høyere utdanning." I Uniped, 41:3, s. 259-274. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2018/03/kollegaveiledning_i_hoeyere_utdanning_

Fossland, T. (2015). Digitale læringsformer i høyere utdanning. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1, 2, 3 og 7)

Hattie, J. & Timperley, H (2007): "The Power of Feedback." I Review of Educational Research, 77:1, 81-112. Hentet fra: http://www.columbia.edu/~mvp19/ETF/Feedback.pdf

Krumsvik, J. & Jones, Ø. L. (2017). "Utdanningsledelse og digitale læringsformer i høyere utdanning." I Uniped 40:1, s. 18-37. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2017/01/utdanningsledelse_og_digitale_laeringsformeri_hoeyere_utdanni

Lauvås, P. & Lycke, K. H. & Handal, G. (2016): Kollegaveiledning med kritiske venner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4 og 11).

Lumsden, C., Byrne-davis, L. & Scott, K. M. (2020): “Blended Learning.” I Marshall, S (red.); A Handbook for Teaching and Learning in Higher Education: Enhancing Academic Practice. London & New York: Routledge. (Kap. 8)

Låg, T. & Sæle, R. G. (2019): “Does the Flipped Classroom Improve Student Learning and Satisfaction? A Systematic Review and Meta-Analysis.” I AERA Open, 5:3, s. 1-17. Hentet fra:
https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/2332858419870489

Martin, O. & Trigwell, K. (2005): “Can `Blended Learning`Be Redeemed?” I E-learning, 2:1, s. 17-26. Hentet fra:
https://www.researchgate.net/publication/250151886_Can_%27Blended_Learning%27_Be_Redeemed

Mathisen, P. (2012): “Videofeedback in Higher Education – A Contribution to Improving the Quality of Written Feedback. I Nordic Journal of Digital Literacy, 7:2, s. 97-116. Hentet fra:
https://www.idunn.no/file/pdf/54547192/video_feedback_in_higher_education_-_a_contribution_to_impr.pdf

Mørken, K., Sølna, H. & Villanger, I. D. (2015). "Hvordan skaper vi gode betingelser for læring?" I Uniped, 04:38, 264-273. Hentet fra: https://www.idunn.no/uniped/2015/04/hvordan_skaper_vi_gode_betingelser_for_laering

Nilsen, A. & Almås, A. & Krumsvik, R. (2013): “Teaching Online or On Campus? - What Students Say About Desktop Videoconferencing.” I Nordic Journal of Digital Literacy, 8:1-2, s. 90-106.Hentet fra:
https://www.idunn.no/dk/2013/01-02/teaching_online_or_on-campus_what_students_say_about_des

Pettersen, R. C. (2005): Kvalitetslæring i høyere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 3, 4, 10, 11,12, 13 og 14)
OBS: Boken deles ut ved oppstart.

Pettersen, R. C. & Løkke, J. (2019): Veiledning i praksis - grunnleggende ferdigheter. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 4 og 6)

Raaheim, A. (2016). Eksamensrevolusjonen Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer. Oslo: Gyldendal.

Raaheim, A. m.fl. (2019): “Digital assessment – how does it challenge local practices and national Law? A Norwegian case study.” I European Journal of Higher Education, 9:2, s. 219-231.

Sandvoll, R., Dørum, K. & Solberg, M. (2017). "Vitenskapelig ansattes refleksjonerom utvikling av egen undervisning." I Uniped, 40:4, s.284-298. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2017/04/vitenskapelig_ansattes_refleksjoner_omutvikling_av_egen_un 

Schönwetter, D. J. & Sokal, L. & Friesen, M. & Taylor, K.L. (2002): “Teaching philosophies reconsidered: A conceptual model for the development and evaluation of teaching philosophy statements.” I International Journal for Academic Development, 7:1, s. 82-97. Hentet fra:
https://www.usf.edu/atle/documents/handout-schonwetter.pdf

Skodvin, A. (2006): “Fra kateter og kaos? Forelesning i forskjellige varianter.” I Strømsø, H. & Lycke, K.H. & Lauvås, P. (red.): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 8)

Skodvin, A. (2016): “Engasjement i undervisningen.” I Uniped, 39:02, s. 102-117. Hentet fra:
https://www.idunn.no/uniped/2016/02/engasjement_i_undervisningen

Wittek, L. & Brandmo, C. (2006): “Om undervisning og læring.” I Strømsø, H. & Lycke, K.H. & Lauvås, P. (red.): Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm. (Kap. 2)

Litteratur samlet, 800 sider

I tillegg kommer valgfritt pensum, 300 sider, som inkluderer faglitteratur knyttet til arbeidet med notater/essays og pedagogisk utviklingsprosjekt.

Studieplanen er godkjent og revidert

Studieplanen er godkjent

Rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, 9. januar 2020

Studieplanen gjelder for

2020-2021

Studieprogramansvarlig

Høgskolen i Østfold.
Førstelektor Hanne Schou Røising / høgskolelektor Håkon Naasen Tandberg

Studiemodell

Høst 2020

Obligatorisk emne

  • FEUHPDIG20 Del 1 av 2 Universitets- og høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer

Vår 2021

Obligatorisk emne

  • FEUHPDIG20 Del 2 av 2 Universitets- og høgskolepedagogikk og digitale undervisningsformer 15 stp
Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 28. mars 2024 03:27:11