Redelighetsutvalget

Redelighetsutvalget ved Høgskolen i Østfold behandler saker der det er mistanke om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Utvalget ble opprettet  21. juni 2018 og i tråd med § 6. Behandling av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner i LOV-2017-04-28-23 - Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven). 

Reglement for Redelighetsutvalget ved Høgskolen i Østfold

1. Etablering

Reglement for redelighetsutvalget (RUT) ved Høgskolen i Østfold ble vedtatt av høgskolestyret  21.06.2018 i tråd med § 6. Behandling av uredelighetssaker ved forskningsinstitusjoner i LOV-2017-04-28-23 - Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven).

2. Redelighetsnorm

Lov om organisering av forskningsetisk arbeid § 8 definerer vitenskapelig uredelighet som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning.

3. Utvalgets mandat

Redelighetsutvalget skal behandle saker hvor det er mistanke om brudd på vitenskapelige redelighetsnormer. Med utgangspunkt i forskningsetikklovens definisjon av vitenskapelig uredelighet vil påstand om avvik fra god vitenskapelig praksis i form av plagiering, forfalskninger og fabrikasjon av data, kunne forelegges utvalget. Dette gjelder også andre mulige alvorlige brudd som uberettiget forfatterskap, bevisst feilaktig presentasjon og fortolkning av data eller manipulering av data. Utvalget har også anledning til å behandle andre saker hvor det er mistanke om grove brudd på god vitenskapelig praksis, men det understrekes at de påståtte brudd på redelighetsnormer eller avvik fra god vitenskapelig praksis alltid må fremstå som bevisst eller grovt uaktsomt.

Det er en forutsetning for utvalgets behandling at sakene

  • har tilknytning til vitenskapelig virksomhet ved Høgskolen i Østfold og/eller
  • involverer eller berører én eller flere ved Høgskolen i Østfold,
  • og er av prinsipiell karakter.

I uttalelser fra forskningsinstitusjoner i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer skal det alltid tas stilling til:

a) om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig eller ikke,

b) om det foreligger systemfeil ved institusjonen og

c) om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake

4. Sammensetning

Det er et lovpålagt krav at Redelighetsutvalget skal ha nødvendig kompetanse innen forskning, forskningsetikk og jus, samt inkludere minst et medlem som ikke er ansatt ved institusjonen.  Forvaltningslovens regler om inhabilitet legges til grunn for behandlingen i utvalget. 

Leder: professor Ellen Karine Grov, Fakultet for helsevitenskap, OsloMet

Fast medlem: jurist Sonja Vedahl, Seksjon for HR, HiØ 

I tillegg vil minst én prodekan forskning ved HiØ og andre med relevant kompetanse settes som medlemmer avhengig av den aktuelle sak. 

Sekretær: seniorrådgiver Anne Marthe Fosdahl Wium, Seksjon for forskningsadministrasjon. (Seniorrådgiver Marit Hilsen frem til februar 2023). 

5. Arbeidsform

Utvalget er et responderende organ som i enkeltsaker tar stilling til de spørsmål av allmenn eller prinsipiell betydning som det får seg forelagt. Sakens fakta og problemstillinger skal være klarlagt av fagavdelingen som melder saken og det skal ikke gjøres noen kontradiktorisk behandling i utvalget.

6. Saksbehandling ved den aktuelle avdeling

Mistanke om uredelighet eller brudd på god vitenskapelig praksis meldes til dekan ved den aktuelle avdeling.

Saken skal fremlegges skriftlig med en begrunnelse eller en sannsynliggjørelse for at den påståtte uredelighet har funnet sted. Det skal føres dokumentasjon for at den som klagen gjelder, har handlet slik som hevdet og vedkommende skal selv få anledning til å uttale seg.

Dersom dekanen finner grunnlag for å løse saken på en måte som kan aksepteres av de berørte, avsluttes saken på denne måten og dekan sender en kort avsluttende saksrapport til leder av høgskolens redelighetsutvalg.

Dersom dekanen finner grunn til å gå videre med saken, skal den forberedes og legges frem for Redelighetsutvalget.

Dersom nødvendig i enkelte tilfeller kan i) leder av redelighetsutvalget overprøve avdelingens vurderinger ii) saker meldes direkte til leder av redelighetsutvalget. 

7. Saksbehandling i Redelighetsutvalget

Redelighetsutvalget avgjør om en mottatt sak skal realitetsbehandles eller avvises. Hvis den avvises, skal den sendes tilbake til avdelingen med en begrunnelse for dette.

Finner utvalget at betingelsene for realitetsbehandling er til stede, legges avdelingens utredning og spørsmål til grunn. Dersom nye opplysninger eller anførsler kommer frem etter at utvalget har tatt saken til behandling, skal disse som hovedregel henvises til avdelingen for vurdering først.

Når en sak er ferdigbehandlet, utarbeider utvalget en begrunnet uttalelse som meddeles angjeldende avdeling og andre som har en berettiget interesse i å få informasjon om resultatet.

Forskningsinstitusjoner skal rapportere saker om mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning (Granskingsutvalget). Redelighetsutvalget inngir rapport om de saker de behandler til Granskingsutvalget. Saker som er avvist, nevnes kort med avvisningsgrunn.

Uttalelser som konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan påklages av forskeren til Granskingsutvalget. Granskingsutvalget er klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig. Utvalget kan også behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer på eget initiativ. Granskingsutvalgets uttalelser er endelige og kan ikke påklages videre.

8. Følger av brudd på redelighetsnormer

Såfremt Redelighetsutvalget kommer frem til at det i en konkret sak foreligger uredelighet eller alvorlig brudd på god vitenskapelig praksis, skal utvalget orientere den innklagedes nærmeste leder og gi råd om tiltak som bør følge av utvalgets vurdering. Slike tiltak kan dreie seg om a) tilbaketrekning eller endring av det vitenskapelige arbeid, b) retting av forfatterangivelser, c) rapportering av saken til den offentlige myndighet som fører tilsyn med saksområdet, d) politianmeldelse av eventuelle straffbare forhold.

9. Unntak fra offentlighet

Offentlighetsloven § 24 annet ledd gjelder for saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer etter denne loven.