Orson Welles skal en gang ha blitt spurt om hvem som er de tre beste regissørene i verden, og da skal han visstnok a svart, «den er lett, det er «John Ford, John Ford og John Ford». Det er kanskje en myte og en vandrehistorie, men som i alle myter finnes det en ganske stor porsjon sannhet i den. En hel rekke av hans filmer står i dag som selvsagte milepæler i amerikansk filmhistorie, og i denne sammenhengen holder det å nevne The Informer (1935), Stagecoach (1939), Young Mr. Lincoln (1939), The Grapes of Wrath (1940), How Green Was My Valley (1941), kveldens Gilda-film My Darling Clementine (1946), She Wore A Yellow Ribbon (1949), Rio Grande (1950), The Searchers (1956) og The Man Who Shot Liberty Valance (1961). Alle disse og mange flere til er fantastisk flotte filmer, og hans arbeider kan best forstås som del av en realistisk og naturalistisk tradisjon. Ifølge den amerikanske filmkritikeren Andrew Sarris utviklet Ford sitt gjenkjennelige håndverk på 20-tallet, sin dramaturgiske kraft på 30-tallet, sitt episke sveip på 40-tallet og sitt symbolske uttrykk på 50-tallet. For de av dere som er ytterligere interessert anbefales Joseph Mc Brides gode biografi Searching for John Ford – a Life fra 2001.
My Darling Clementine bygger på en bok fra 1931 skrevet av Stuart N. Lake: Wyatt Earp: Frontier Marshall – en studie av det amerikanske vesten i nybyggertida. Studien til Lake var basert på over tusen gjenfortellinger fra det ville vesten, og handlet om det faktiske historiske fiendskapet mellom familiene Earp, McLaury og Clanton. Filmen kombinerer på mesterlig vis westernsjangerens to viktigste ingredienser; revolverdueller og kjærlighetsdrama. På den måten oppfyller den alle de guttedrømmer mange av oss har hatt om hva en god western skal inneholde: rettskafne sheriffer, slemme banditter som skyter folk i ryggen, vakre og temperamentsfulle saloon - damer som synger folkeviser og har meksikansk blod i årene, storslåtte bilder av Monument Valley, og en god porsjon nostalgi om gode gamle dager og alt det tvilsomme som har kommet som erstatning.
Fri entré/gratis adgang.
Gilda er en forening for filminteresserte studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold. Her viser vi filmer som er minst 30 år gamle (aldersgrensen for å få lov til å kalle en eldre bil en "veteranbil"), og som over tid har oppnådd en status som såkalt "filmklassiker".
Orson Welles was once asked to name the three best directors in the world, and he reportedly replied, "That’s easy: John Ford, John Ford, and John Ford." While this may be a myth or an apocryphal anecdote, like all such stories, it contains a significant grain of truth. A great many of his films now stand as undisputed milestones in American cinematic history; in this context, it suffices to mention The Informer (1935), Stagecoach* (1939), Young Mr. Lincoln (1939), The Grapes of Wrath (1940), How Green Was My Valley (1941), tonight’s feature My Darling Clementine (1946), She Wore a Yellow Ribbon (1949), Rio Grande (1950), The Searchers (1956), and The Man Who Shot Liberty Valance (1961). These, along with many others, are truly magnificent films, and his body of work is best understood as part of a realist and naturalist tradition. According to American film critic Andrew Sarris, Ford developed his distinctive craft in the 1920s, his dramatic power in the 1930s, his epic scope in the 1940s, and his symbolic expression in the 1950s. For those interested in learning more, Joseph McBride’s excellent biography, Searching for John Ford – A Life (2001) is highly recommended.
My Darling Clementine is based on a 1931 book by Stuart N. Lake titled Wyatt Earp: Frontier Marshal - a study of the American West during the era of pioneer settlement. Lake’s study was based on over a thousand accounts from the Wild West and concerned the actual historical feud between the Earp, McLaury, and Clanton families. The film masterfully combines the two most essential ingredients of the Western genre: gunfights and romantic drama. In doing so, it fulfills the boyhood dreams many of us have harbored regarding what a good Western should contain: righteous sheriffs, villainous outlaws who shoot people in the back, beautiful and spirited saloon girls—who sing folk songs and have Mexican blood in their veins—magnificent vistas of Monument Valley, and a healthy dose of nostalgia for the "good old days," contrasted with all the questionable developments that have since taken their place.
Free admission.
Gilda is an association for film-loving students and employees at Østfold University of Applied Sciences. Here we show films that are at least 30 years old (the age limit for being allowed to call an older car a "veteran car"), and that over time have achieved the status of so-called "film classics".